GODT ARBEID: Prosjektleder Kalager med mektig og gjennomhullet bergmassiv som bakgrunn på Follobaneprosjektet.
GODT ARBEID: Prosjektleder Kalager med mektig og gjennomhullet bergmassiv som bakgrunn på Follobaneprosjektet.

- Follobanen for alle penga

Prosjektleder Anne Kathrine Kalager i Follobaneprosjektet er ikke i tvil. I 2019 var det «Follobanen for alle penga» med en spektakulær opplevelse da TBM’ene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad hadde gjennombrudd og kom ut i sollyset nesten samtidig.

Publisert

Men også 2020 blir et spennende år for Follobanen og for Norsk Forening for Fjellsprengningsforening, sier Kalager i nyttårsintervjuet i AT.no

- Hva kommer du til å huske 2019 for, Kalager?

- For tunnelanlegget på Follobanen var 2019 året da vi hadde vår andre doble gjennomboring for TBM’ene som har drevet det meste av den totalt 20 km lange tunnelen på Follobanen. Gjennomboringen fant sted 26. februar. Denne gangen var det de to maskinene Anna fra Kloppa og Magda Flåtestad som boret seg gjennom berget og kom ut i solskinnet med få minutters mellomrom. Dette var en spektakulær opplevelse. De to nordgående «Dronningene» hadde sin gjennomboring i hver sin fjellhall under Ekeberg 11. september 2018.

- Hver av maskinene boret ca. 9 km, og de var skreddersydd til å håndtere de forholdsvis harde bergartene som de måtte bore seg gjennom. Til å lage spesifikasjonene for maskinene og følge opp byggingen av dem, var vi så heldige å ha tilgang på erfaringer og kompetanse innen det norske tunnelmiljøet fra den gang vi i Norge boret en rekke vannkraft-tunneler. I tillegg var maskinene utstyrt til å kunne utføre systematiske sonderboringer for hele tunnelstrekningen og forinjeksjon i områder hvor maskinene krysset vannførende sprekker. Gjennom dette prosjektet har vi vist at verken hardt berg eller behov for å drive forinjeksjon er noen «show-stopper» for bruk av tunnelboremaskiner.

GJENNOMSLAG: 26. februar 2019 kom gjennomslaget sørover på Follobanen ved Kvakstad i Ski. Fra v. Per David Borenstein, Anne Kathrine Kalager og Trond Hovland, alle Bane Nor.
GJENNOMSLAG: 26. februar 2019 kom gjennomslaget sørover på Follobanen ved Kvakstad i Ski. Fra v. Per David Borenstein, Anne Kathrine Kalager og Trond Hovland, alle Bane Nor.

- En annen ting jeg vil huske 2019 for, er at vi etter at tunnelboringen var ferdig gradvis beveget oss fra å bli oppfattet som kun et tunnelprosjekt til å synliggjøre at det faktisk er en jernbanetunnel vi bygger. Forberedelser for, og faktiske installasjoner av jernbanetekniske komponenter, er nå ved utgangen av 2019 den viktigste aktiviteten som pågår i tunnelanlegget. Tidlig i 2020 skal Acciona Ghella, vår entreprenør, begynne å bygge fastspor i tunnelen. Forberedelser for dette pågår for fullt. De har også etablert en treningsarena oppe i fabrikkbygningen på Åsland, hvor de ulike teamene øver seg på bygging og på å håndtere de logistikkmessige utfordringene som vil møte dem nede i tunnelanlegget. Dette er en installasjon som det er viktig å bygge riktig første gangen.

- Nå på tampen av året har vi også avsluttet de arbeidene som AF-Gruppen har hatt ansvar for i den nordre delen av tunnelanlegget. Acciona Ghella har ansvar for installasjon av de jernbanetekniske anleggene i hele den 20 km lange Blix-tunnelen. De har derfor nå tatt over de to Follobane-løpene nord i Ekebergåsen, som ble drevet dels med konvensjonell sprengning og dels ved splitting.

- Tunnelen for Inngående Østfoldbane er overlevert til Infranor. De har, som en del av deres kontrakt for installasjon av det jernbanetekniske anlegget på hele strekningen inn til Oslo S, også ansvar for disse installasjonene i Kongshavntunnelen, som denne tunnelen heter.

- Hvordan vurderer du Follobanen-året du nå legger bak deg?

- Jeg vurderer 2019 som et godt Follobane-år totalt sett. Ikke bare tunnelen, men hele prosjektet har nådd viktige formelle og uformelle milepæler som det skal bygges videre på i 2020.

- Har du noen faglige nyttårsforsetter?

- Det viktigste faglige nyttårsforsettet mitt er å fortsette å følge opp at gjenværende arbeider knyttet til tunnelanlegget, som jeg har ansvar for, fortsatt utføres med høyt fokus på sikkerhet. Alle som jobber i Bane NORs prosjekter skal jobbe under sikre forhold og kunne avslutte sitt arbeid hver dag uten å ha pådradd seg skader. Dette er prioritet nr. 1 i alle våre prosjekter.

- Videre er vi opptatt av at vi ikke forårsaker skader innenfor influensområdet, som naturen selv ikke kan reparere. Planlagte terrenginngrep er en ting, men ukontrollerte hendelser som forårsaker skader skal ikke forekomme som et resultat av vår prosjektgjennomføring.

- Å levere et anlegg som har den kvaliteten som vi har beskrevet i våre kontrakter er også et viktig mål for meg i året som kommer. Vi er heldige som har med oss solid faglig kompetanse innen alle fagområdene som utgjør en del av vårt prosjekt; blant annet sikkerhet, miljø og teknisk ekspertise innen alle relevante fag. Vi erfarer at god faglig oppfølging fra oss som byggherre, i et tett samarbeid med entreprenørens fagoppfølgere, gir gode resultater. Dette samspillet ser vi er viktig på alle nivåer i organisasjonen, og det er en målsetting for meg å videreføre dette gode oppfølgingsarbeidet og samspillet med entreprenøren også i 2020.

- Hvordan er utsiktene for det kommende året på Follobanen?

- Jeg tror 2020 blir et veldig spennende år for Follobanen. Mye er utført, men utfordrende og komplisert arbeid gjenstår. En av de viktigste milepælene for Follobanen i 2020 blir ferdigstillelse og ibruktaking av den vestre delen av Ski stasjon. Det skjer etter planen i august. Stasjonen, med tre mellomplattformer og seks spor til plattform, vil bli et moderne og godt integrert knutepunkt i Ski sentrum. Det blir flott når de reisende kan ta i bruk den vestre delen av dette flotte stasjonsanlegget.

- Hva er du mest spent på i 2020?

- Jeg vet ikke om det er riktig å bruke ordet spent, for vi jobber kontinuerlig med å identifisere risikoer i hele Follobaneprosjektet. Det er viktig at potensielle forhold som kan gå galt identifiseres på et tidlig tidspunkt, slik at de ikke kommer som overraskelser på et senere tidspunkt. Vi legger fortløpende inn avbøtende tiltak for å hindre eller redusere sannsynligheten for at det identifiserte forholdet kan slå til. Jeg tror at jeg heller vil fokusere på hva jeg ser frem til. Det er klart at det vil bli spennende å følge de pågående installasjonsarbeidene i tunnelanlegget. Her nevnte jeg blant annet fastsporbyggingen. Dette er nytt for oss i Bane NOR, og det blir veldig spennende å følge denne «industrielle» sporleggingen i Blix-tunnelen.

- Videre skal vi ha en sommerperiode med togstans hvor viktig arbeid skal utføres, både inn mot Oslo S og på Ski. Det skal forberedes for Follobanens tilkobling inn mot alle plattformgruppene på Oslo S, Norges desidert mest trafikkerte jernbanestasjon, og første del av Ski stasjon skal tas i bruk. Disse bruddene og all tilhørende logistikk knyttet til gjennomføringen er alltid godt forberedt med erfarne fagfolk til å følge opp. Arbeidene pågår døgnet rundt, med et tettpakket program, for å rekke mest mulig i perioden hvor det ikke går tog. Anlegg skal testes og få sin sluttgodkjenning før trafikken kan settes på igjen. Det er alltid både interessant og spennende å følge med på disse aktivitetene.

- Hva blir de viktigste grønne tiltakene du personlig, og din organisasjon, gjør i 2020?

- Viktigste grønne tiltak for meg personlig? Da kan jeg nevne at vi har installert solcelleanlegg på garasjetaket hjemme. Vi ser at dette faktisk gir gevinster hva angår vårt personlige behov for å kjøpe strøm fra nettet. Jeg tror at bevissthet rundt egen atferd mht forbruk generelt og resirkulering av matavfall og materielle objekter vi omgir oss med, kan være med på å bidra til mindre utslipp totalt sett. Det er i alle fall noe jeg vil jobbe for på hjemmebanen.

- Jeg har også lyst til å nevne at ved å ta gode valg for prosjekter og deres gjennomføring, kan det oppnås viktige miljømessige gevinster. Et eksempel er Follobanens valg av drivemetode for mesteparten av tunnelanlegget. Ved å kunne drive anlegget med de fire TBM’ene som opererte fra ett sentralt plassert anleggsområde, stort nok til å huse alle de viktige funksjonene som var relatert til tunnelbyggingen, fikk vi faktisk store miljømessige gevinster. TBM’ene ble drevet på fornybar energi. Det samme gjaldt for massetransporten. Massene, som ble boret og brutt løs ut av de fire maskinene, ble fraktet ut på transportbånd, drevet med fornybar energi. Massen ble fraktet på transportbåndet opp til øvre del av riggområdet hvor den er gjenbrukt og deponert til terrengforming og som del av byggegrunn for den kommende utbyggingen av Gjersrud – Stensrud boligområde. Gjenbruk av kortreist stein! Sammenliknet med konvensjonell driving av tunnelene, som ville medført opptil sju tverrslag, med transport av all massen på biler til deponi, utgjorde dette en betydelig besparelse hva gjelder utslipp. Så kan vi også nevne at produksjon av alle betongelementene til tunnelen og plass til boligrigg inne på anleggsområdet også er forhold som har bidradd til reduksjon av transport på vei og dermed også reduksjon av utslipp. Totalt er det beregnet at det konseptvalget som ble gjort på Follobanen, med bruk av fire TBM’er, drevet med fornybar energi, fra ett sentralt plassert anleggsområde i stedet for å sprenge tunnelen og frakte all massen ut på bil har gitt en besparelse på 27.000 tonn CO₂.

- På tampen Kalager, hvordan trives du med styrelederoppgaven i NFF?

- Jeg er både stolt og ydmyk for å ha fått tilliten til å lede denne flotte og aktive foreningen. Arbeidet er ikke helt ukjent for meg, i og med at jeg har sittet i styret i 8 år, men oppgavene som leder er selvfølgelig litt annerledes enn hva jeg var vant til som styremedlem og leder av komiteen for Informasjon og samfunnskontakt. NFF har i alle år vært en veldreven og veldig interessant forening, med mange baller i luften. Det er utrolig imponerende hva medlemmene gjennom sitt arbeid i komiteer, styret og som enkeltbidrag får til i løpet av ett år. Her må vi huske på at vi snakker om dugnadsarbeid som utføres ved siden av krevende jobber for mange og aktive pensjonisttilværelser for andre. Nå er vi også så heldige å ha fått en generalsekretær på full tid, noe som bidrar til at det er lettere for foreningen å holde kontinuitet i pågående aktiviteter og redusere terskelen for igangsetting av nye aktiviteter.

MØTEPLASS: Anne Kathrine Kalager ønsker velkommen til Fjellsprengningskonferansen 2019, den viktige møteplassen for alle som har tilhørighet til tunnel- og anleggsbransjen.
MØTEPLASS: Anne Kathrine Kalager ønsker velkommen til Fjellsprengningskonferansen 2019, den viktige møteplassen for alle som har tilhørighet til tunnel- og anleggsbransjen.

- NFF er en viktig møteplass for alle som har en eller annen tilhørighet til tunnel- og anleggsbransjen. I regi av foreningen pågår det også et målrettet arbeid som retter seg mot både rekruttering til denne bransjen, som er så viktig for Norge, og mot videreutvikling og videreutdanning av folk som allerede tilhører bransjen. Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling har alltid vært et sentralt satsingsområde for NFF. Dette synliggjøres gjennom de mange faglige arrangementene som NFF er ansvarlig for gjennom året. Vi i NFF er stolte av å ha et meget aktivt Yngres Nettverk. De bidrar med å løfte foreningens fokus på fremtidens teknologi og rekruttering. Sist, men ikke minst, vil jeg også trekke frem det utrolig gode og sosiale miljøet som særpreger all virksomhet som utøves i regi av NFF. Dette er absolutt en forening som har fremtiden foran seg, sier hun.