FOLKSOMT: Gravplassetaten i Oslo kommune har rundt 80 ansatte som jobber ute på gravplassene/kirkegårdene. Her er mange av de som skal jobbe med maskinene hos Hymax i Oslo under overleveringen og teknisk opplæring.
Giant-stor overlevering
Publisert
Annonse
Etaten møtte opp meget manns- og damesterke under
overleveringen og opplæring hos Hymax AS sin Oslo-avdeling. Etaten som graver
ut gravsteder og tar vare på de 14 kommunale gravplassene i Oslo, er midt i en
stor utskifting av maskiner. Inn i parken skal hele åtte Giant G2700e, samt to
Volvo L20 Electric.
Fakta: Giant G2700e
Vekt 2595 kg
Løftehøyde 296 cm
Løftekapasitet 2100 kg
Tippvekt 2240 kg
Trekkraft 12.500 Nm
260 Ah, 48V litium-ion batteri som kan oppgraderes til 390
Ah eller 520 Ah
Maskinen har to separate elektriske motorer. 7 kW-motor for
fremdrift og 12 kW-motor for arbeidshydraulikk
Viktige kriterier
Alle maskinene har elektrisk drift, og er ledd i overgang
til nullutslippsmaskiner for etaten.
Annonse
- Dette er en anskaffelse etter vanlig prosedyre, og som
førte til at det ble mange Giant. Vi har prøvd mange maskiner underveis også,
sier seniorkonsulent Stein Nerland i Gravplassetaten i Oslo kommune.
MANGE KRITERIER: Stein Nerland (t.v.), seniorkonsulent i gravplassetaten i Oslo kommune og Hymax-selger Karl-Erik Mathiesen.
- Vi har kun solgt så mange av denne typen i én avtale til
utleieselskaper tidligere, men aldri før til én enkelt kunde som dette. Innen
elektriske maskiner tror jeg dette er ganske unikt, sier Hymax-selger Karl-Erik
Mathiesen.
Av kriteriene fra gravplassetaten er selvsagt elektrisk
drift, men også en del annet. Blant annet må maskinene være under 1,80 meter
brede, og Giant-maskinen med sine 140 cm var godt innenfor kravene. Videre var
også maskinens løftekapasitet bedre enn på flere av traktorene etaten bruker i
dag. Løftekapasiteten er spesielt nyttig for å løfte gravstener. Maks vekt på
disse er i dag 300 kg, men mange gamle som det står mange av på gravplassene
veier fort 1000 kg.
Kabal som må gå opp
Hjullasterne skal erstatte mange traktorer, men ikke alle.
Nerland sier de må ha noen dieselmaskiner for beredskap. På de fire største
gravplassene har etaten maskiner stående fast, med ladeopplegg. På de øvrige 10
som de har ansvaret for, er det ambulerende virksomhet, altså at maskinene
kjøres fra sted til sted. Selv om etaten ikke er spesielt nervøse for
overgangen til elektrisk drift, lukker de heller ikke øynene for at lading tar
tid og at driftstiden går ned når det er kaldt. På vinterstid brukes maskinene
både til brøyting og strøing.
- Men erfaringen vi har fra tidligere med elektriske
maskiner, gjorde at vi føler oss trygge på at dette fungerer godt, sier
Nerland.
Etatens 80 ansatte ute i drift, har nemlig fem elektriske
minigravere, tre elektriske Volvo-hjullastere og en elektrisk Avant minilaster
fra tidligere. I tillegg har de et par elektriske lastebiler (Volvo FE
krokbiler med påbygg fra Maur). Men også her har de sikret seg med
diesel-lastebil i bakhånd.
MANGE SPØRSMÅL: Under opplæringen var det stor interesse og mange spørsmål fra de som skal bruke maskinene.
- Si litt om volumet på arbeidet dere utfører hvert år?
- Vi graver rundt 800 kistegraver og rundt 3200 urnegraver i
året. For sistnevnte bruker vi et spesielt urnebor på elektriske minigravere
som borer to meter ned. I tillegg brukes maskinene på masse annet vedlikehold
av gravplassene og veiene vår, sommer, høst og vinter, sier Nerland.
Ikke henger med tipp
Hver kistegrav genererer ca. seks kubikk med jord, eller to
hengere bak traktorene. Akkurat på dette feltet er det litt utfordrende med de
elektriske maskinene i denne vektklassen, for ingen av dagens aktuelle maskiner
har hydraulikkuttak/kapasitet for å ha med seg henger med hydraulisk tipp. Det
gjør at etaten må tenke litt annerledes, blant annet i håndteringen av jord.
Rent konkret kan det bety at mindre jord kjøres bort, og at jordhaugen må bli
ved siden av graven frem til den skal fylles tilbake.
- Elektrifiseringen gjør at vi må tenke litt annerledes og smartere,
innrømmer han.
Han sier at etaten i utgangspunktet skal være elektrifisert
innen 2025, hvilket er et hårete mål. Han kan ikke si om dette er oppnåelig.
Nerland sier også at de venter på aktuelle elektriske traktorer i markedet.
