Kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta kommune.
Kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta kommune.

Lav skråningsstabilitet og fyllingsarbeider årsak til kvikkleireskred

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nå offentliggjort fagrapporten om kvikkleireskredet ved Kråknes i Alta kommune i juni 2020.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Onsdag 3. juni 2020 gikk det et stort kvikkleireskred ved Kråknes i Alta kommune. Ingen liv gikk tapt, men «ca. 8 bygninger» ble tatt. Skredet omfattet ca. 900.000 m³ masser.

Flere årsaker til skredet

NVE satte ned en faggruppe i etterkant av skredet. Oppdraget var todelt, å vurdere årsak og beskrive læringspunkter fra skredet. Rapporten med vurderingene er nå ferdigstilt og offentliggjort.

- Faggruppen har vurdert at årsakene til skredet var lav skråningsstabilitet på grunn av lokale grunnforhold, som ble forverret av fyllingsarbeider i forbindelse med hyttebygging i 2015. Den utløsende faktoren vurderes å være stor snøsmelting og dermed økt grunnvannstrykk, sier regionsjef i NVE, Knut Aune Hoseth.

Kobling av sjø- og landdata, før og etter skredet. Kanten av skredet er vist med rød linje. Dybdekurver under vann er vist i blått. Forskjellen mellom de to bildene viser hvor mye masse som er fjernet i skredet og transportert ut på dypere vann. Det ligger fortsatt noe forstyrrede masser igjen i skredgropa.
Kobling av sjø- og landdata, før og etter skredet. Kanten av skredet er vist med rød linje. Dybdekurver under vann er vist i blått. Forskjellen mellom de to bildene viser hvor mye masse som er fjernet i skredet og transportert ut på dypere vann. Det ligger fortsatt noe forstyrrede masser igjen i skredgropa.

Det ble observert en sprekk i en adkomstvei i området på ettermiddagen dagen før skredet. Sprekken tolkes til å være starten på skredhendelsen. Dette støttes av at det var lavvann på dette tidspunktet, og dermed lavest støtte fra havvann på stabiliteten i området.

Andre faktorer

Andre faktorer som er vurdert, men ikke funnet å ha noen innvirkning på skredhendelsen, inkluderer seismisk aktivitet, vibrasjoner fra trafikk eller anleggsvirksomhet, erosjon, undersjøiske skred, og feil på vann- og avløpssystemet i området.

Stilisert geologisk modell over strandsonen av skredet før 3. juni 2020. Mulig bruddflate er skissert med stiplet linje.
Stilisert geologisk modell over strandsonen av skredet før 3. juni 2020. Mulig bruddflate er skissert med stiplet linje.

Andre menneskelige inngrep i området er vurdert til å ha hatt liten effekt på stabilitetssituasjonen. En mindre skredhendelse natt til 30. mai er vurdert til å være et lokalt og grunt skred som ikke har direkte årsakssammenheng med skredet 3. juni.

Generelt trygt å bo på kvikkleire

Generelt er det trygt å bo på kvikkleire, så lenge den får ligge i ro. Det er derfor viktig å ikke overbelaste kvikkleire.

NVE har utarbeidet en veileder som beskriver hva som må gjøres for å bygge trygt i kvikkleireområder. Du kan lese mer om kvikkleire, og om bygging og sikring i kvikkleireområder på NVEs nettsider.

Powered by Labrador CMS