På tur inn på anlegget fra kontoret i Svea.
På tur inn på anlegget fra kontoret i Svea.

Bygger infrastruktur for ny gruve

Veidekke fikk våren 2011 i oppdrag av Store Norske Spitsbergen Kulkompani å etablere komplett infrastruktur for ny kullgruve på Svalbard.

Dagens drift i Svea Nord-gruven går mot slutten, og for å fortsette driften er Store Norske avhengig av den nye gruven Lunckefjell.

Adkomsten til anlegget inne på Marthabreen er ikke enkel. Marthabreen, som skal krysses med vei over fra Skollfjell til den nye gruven på Lunckefjell, ligger ca. 600 meter over havet fem mil sør for Longyearbyen og to mil nord for Svea.

Slik så det ut første dag på anlegget...
Slik så det ut første dag på anlegget...

- Det krevde spesiell planlegging, både forut og daglig, for å finne ut hvordan man skulle komme seg dit, få frem utstyr, maskiner, personell og driftsforsyninger på en god og sikker måte, sier prosjektleder Jostein Nordstrøm.

- Utgangspunkt for våre arbeider er Store Norskes gruveetablering i Svea. Her finnes en liten flyplass som trafikkeres av et lite 16-seters fly som bringer oss over fra Longyearbyen, hvis en ikke velger å kjøre snøscooter når det er føre for det.

Anlegget ved Lunckefjell - tunnelene til gruven går inn i bakkant.
Anlegget ved Lunckefjell - tunnelene til gruven går inn i bakkant.

Må fraktes inn med båt

Alt av maskiner, utstyr og materialer må fraktes inn til Svea med båt. Det må skje i tiden fra juli til desember mens fjorden er åpen. I desember fryser fjorden til, og ingen båter kommer inn før fjordisen tiner mot slutten av juli.

Fra Svea er korteste adkomst til anlegget over fjellet. Selv om ruten stort sett går over isbre er den kun farbar i den kalde, snørike tiden fra slutten av oktober til juni. I november 2011 gikk den første båtlasten med anleggsmaskiner, brakker, containere og materialer og utstyr for øvrig, blant annet 110 tonn sprengstoff. Frem mot jul i 2011 var det flere leveranser med båt for lagring i Svea.

Dieselforsyning på vei inn til anlegget.
Dieselforsyning på vei inn til anlegget.

- 27. februar 2012 dro vi tilbake, med nyinnkjøpte snøscootere, godt utrustet med våpen, signalskudd, GPS, skredsøkere, og øvrig nødutrustning for å kunne tåle en stopp på fjellet og eventuelle møter med isbjørn, forteller anleggsleder Frantz Hansen.

Bresprekker gir utfordringer

Utstyret som sto lagret i Svea ble gravd frem, og etter hvert startet en omfattende transport av maskiner og utstyr over fra Svea til anlegget.

Før dette er traseen over fjellet og ned et bratt brefall nøye forberedt ved at dozere (Cat D8) møysommelig har tråkket en hard løype og gravemaskiner har gravd opp bresprekker og pakket disse med is slik at en trygt kunne kjøre over. Bresprekkene var farlige - opp til 5-6 meter vide og svært dype.

Start tunnelarbeider januar 2013, Saban Karis og Martin Øen ved totalstasjonen.
Start tunnelarbeider januar 2013, Saban Karis og Martin Øen ved totalstasjonen.


- Ved hjelp av en stor tråkkemaskin og to dozere med sleder ble maskinene og øvrig utstyr fraktet over til anlegget inne på fjellet. Daglig dieselforsyning og persontransport gikk samme veien. I slutten av mars 2012 var vi klar for å starte selve jobben inne på anleggsstedet, forteller Nordstrøm.

20 meter under breen

- Den første oppgaven var å grave seg inn til eksisterende gruvegang fra Svea-gruva. Det å få etablert denne koblingen var av største viktighet da transportveien over fjellet ville være ufremkommelig når våren og sommeren kom. Åpne bresprekker og smeltevannskanaler, samt glatt is, ville gjøre veien ufremkommelig selv for den mest klatrevillige tråkkemaskinen, forteller Nordstrøm.

Det viste seg at gruvegangen som Store Norske hadde drevet ut mot anlegget, og Marthabreen, ikke lå som planlagt i høyde med breen på utsiden, men ca. 20 meter under breoverflaten. Dette medførte betydelige utgraving av ismasser for å nå ned til gruvegangen. Alt av maskiner gikk døgnet rundt alle dager i uka for å rekke dette mens breveien fortsatt var trygg.

- Et stykke ut i mai kunne vi endelig koble oss opp mot Svea-gruva, og fikk mulighet for å komme gjennom med pick-up samt å få inn diesel og andre forsyninger som ikke hadde større transporthøyde enn ca. 2,5 meter som er høyden på gruva, forteller prosjektingeniør Martin Øen.

Ivar Brønlund og Eirin Persen trives godt på anlegget inne på fjellet på Svalbard.
Ivar Brønlund og Eirin Persen trives godt på anlegget inne på fjellet på Svalbard.

Store kontraster

- Arbeidene har pågått hele tiden, også gjennom den hardeste vinteren med mye vind og svært lave temperaturer. Kontrastene har vært store fra lyse dager døgnet rundt til helt svarte netter døgnet rundt. Fra 19. april til slutten av august er sola over horisonten hele døgnet, og det er like lyst midt på natta som midt på dagen. I slutten av oktober forsvinner sola helt, og kommer ikke tilbake før i slutten av februar, forteller Øen.

- Vinterværet har bydd på alt fra flotte dager til sprengkulde og piskende vind med snøfokk og tilnærmet ingen sikt. Den korte sommeren byr på voldsom smelting hvor elver og fossende smeltevannskanaler gjør all ferdsel i terrenget umulig.

Bre i bevegelse

Veien som er bygget over Marthabreen er bygd opp av en drøyt to meter tykk steinfylling direkte på isen. Breen beveger seg nedover, på det meste ca. en meter i året. Derfor er veien lagt med svak bue mot oppstrøms bre, og på den måten risikerer man ikke at veien og alle installasjoner langs denne blir for korte når breen flytter veien nedover.

- Hæhre Entreprenør med prosjektleder Albert Hæhre og hans folk på anlegget, med Øystein Johansen, Svenn Bertelsen og Ernst Ove Johansen i spissen, har gjennomført en fantastisk jobb under de mest krevende forhold. Deres innsats har vært helt avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, forteller Nordstrøm.

«Verdens lengste tunnel i permafrost»

Hæhre Entreprenør har gravd ut og flyttet ca. 500.000 m 3 ismasser, samt tatt ut og flyttet ca. 300.000 m 3 steinmasser til veibyggingen og plassene på områdene ved Skollfjell og Lunckefjell.

- I tillegg har Hæhre etter det vi kjenner til drevet verdens lengste tunnel i permafrost, totalt ca. 700 meter. 26 kuldegrader på stuff er en utfordring ikke mange tunnelarbeidere er kjent med. Det har vært drevet tunneler i permafrost tidligere, hvor Frøvelvet på Svalbard har fått mye omtale, men dette er relativt beskjedent i størrelse i forhold til det som nå er drevet på Lunckefjell, sier Nordstrøm.

5 m  pr. lass

I disse dager pågår bygningsmessige arbeider og arbeider med elektro, vann og avløpsanlegg, i tillegg sluttføring av grunn og tunnelarbeider.

- Nå er vi i gang med å frakte inn noen tusen kubikkmeter med grusmasser, bærelag som er hentet fra Veidekkes anlegg på Ottersbo. Det er en stor jobb når dette må fraktes nesten to mil gjennom Svea-gruva på traktor med henger med ca. 5 m 3 pr. lass. Av bygningsmessige arbeider er verkstedbygget på 800 m 2 grunnflate det største, forteller prosjektingeniør Øen.

Anlegget skal overleveres til Store Norske innen 1. oktober i år. I løpet av oktober-november, når kulden og snøen igjen har overtaket på Svalbard, skal alt av maskiner og materiell fraktes samme vei, over fjellet og ut til Svea for å rekke siste båt til fastlandet før fjorden fryser til ved juletider.

- Hvis vi ikke rekker det, fryser maskinene inne i 7 måneder til fjorden åpner igjen, sier Nordstrøm.

Forsiden nå