Det er vel 40 år mellom Brøyt X2, som var en av verdens første hydraulisk opererte gravemaskiner da den ble lansert i 1956, og 55-tonneren ED 1000T. Etter 50 års Brøyt-produksjon på Bryne selges navn og produksjonsrettigheter til Finland.
Det er vel 40 år mellom Brøyt X2, som var en av verdens første hydraulisk opererte gravemaskiner da den ble lansert i 1956, og 55-tonneren ED 1000T. Etter 50 års Brøyt-produksjon på Bryne selges navn og produksjonsrettigheter til Finland.

Farvel Brøyt, god tur til Finland

Husker du saken om da Brøyt-produksjonen ble avsluttet på Bryne i A&T nummer 8, 1999? Journalist er Bjørn Eilert Eriksen.

Innen 31. mars år 2000 er det kroken på døra for Brøyt-produksjon på Bryne, men etter alle solemerker vil både navn og lastemaskin leve videre hos den Sandvik-eide Torofabrikken i Åbo i Finland. Sammen med Toro last- og bærmaskiner og en nyutviklet, femakslet kjempetruck med navnet Supra, inngår Brøyt i et totalprogram hvor svensk/finnene skal forsterke sitt rykte ytterligere som produsent og leverandør av supermaskiner for underjordsdrift. Overjords også, for den saks skyld. Selv om Brøyt-produksjonen flyttes ut av landet, innebærer avtalen at det fortsatt vil være liv laga for navnet Brøyt. Men ikke på Bryne, dessverre!

Lastemaskinen som produkt forsvinner riktignok ikke fra det norske markedet. Avtalen som er undertegnet mellom eierne av Brøyt International AS og Sandvik Tamrock Corporation, Turku (Åbo), går ut på at den nye eieren overtar rettighetene til navn, produksjon og selvfølgelig markedsføring.

Det gir Brøyt tilgang til et verdensomspennende nettverk som markedsfører både Tamrocks borerigger for over- og under jord, Toro last-bærerma­skiner, Rammers hydrauliske slaghammere, Roxon-produkter og Sandviks omfattende borutstyr.

I Norge blir avtalen med nåværende Brøyt-forhandlere sagt opp, og representasjonen av Brøyt overføres til Sandvik Tamrock AS med hovedkontor i Oslo.

Jan-Olov Nilsson peker stolt på symbolet som indikerte at Brøyt i 1992 kom som hybrid med diesel/elektrisk drift. Etter Brown-sammenbruddet i juni 1990, gikk Nilsson inn på eiersiden.
Jan-Olov Nilsson peker stolt på symbolet som indikerte at Brøyt i 1992 kom som hybrid med diesel/elektrisk drift. Etter Brown-sammenbruddet i juni 1990, gikk Nilsson inn på eiersiden.

Ingen mulighet

- Det er vemodig, men etter å ha stått med et ben i graven i flere år, var dette den beste løsningen vi kunne få for Brøyt, sier adm. direktør, Jan-Olov Nilsson (49), til A&T. Vi er et lite selskap som har møtt stadig sterkere konkurranse fra verdens ledende produsenter. Derfor innså vi allerede for noen år siden, at vi trengte allianser.

Med hybriden Brøyts muligheter til å veksle mellom elektrisk og dieseldrift, innså vi at våre fremtidige partnere burde være et selskap som var sterkt involvert i underjordsdrift. Det burde samtidig være et selskap med internasjonalt nettverk for på den måten å sikre tilstrekkelig volum til at maskinen kunne leve videre. Atlas Copco og Tamrock pekte seg ut.

- Det er faktisk to og et halvt år siden vi hadde de første samtalene med Tamrock, men etter uroen på eiersiden før selskapet kom under Sandviks vinger, har avgjørelsen tatt tid. Dialogen under prosessen, har vært meget god, og jeg føler at vi har fått en riktig eier som kan bringe tradisjonene videre, sier Nilsson.

- Hva med lokalene på Bryne, Nilsson?

- Vi kommer til å jobbe for å etablere oss som underleverandør i den ene hallen, men vil se på hvordan hele eiendommen kan utvikles for næringslivet i området. Dette er en oppgave vi først nå kan starte med, for hittil har vi hatt mer enn nok med å holde bedriften gående.

- Og det betyr?

- At eierne i 1998 måtte skyte inn over 6 millioner kroner for å dekke underskuddet. Vi har imidlertid hele tiden valgt å stå på for at Brøyt skulle leve videre. Den løsningen vi nå har fått, betyr et videre liv for produkt og navn, men ugjendrivelig slutt for Brøyt på Bryne etter 50-års virke, sier Nilsson.

Toro kommer til å stå på hodet for Brøyt? Neppe, men det spesielle bildet ble tatt under en demo på fabrikken for noen år siden. Toro-modellene tar med seg fra 0,5 til 28 m3 masse.
Toro kommer til å stå på hodet for Brøyt? Neppe, men det spesielle bildet ble tatt under en demo på fabrikken for noen år siden. Toro-modellene tar med seg fra 0,5 til 28 m3 masse.

Vil vokse

- Vi har kjøpt Brøyt ut fra forutsetningen at både vi og lastemaskinen skal vokse og videreutvikles. Maskinen passer som hånd i hanske til det markedet vi skal betjene, sier Eero Immonen, vicepresident i Sandvik Mining and Construction (SMC). Opplegget er at produksjonen skal være flyttet til Åbo (Turku) i Finland i løpet av 4-6 måneder, og avtalen gjelder alle tre modellene Brøyt 600/800/1000, sier Immonen.

- Betyr dette at nøkkelarbeidere hos Brøyt også ønskes velkommen til Finland?

- Så langt er vi ikke kommet i prosessen ennå. Derimot er vi ganske sikker på at Brøyt rent produksjonsteknisk vil passe godt inn sammen med Toro og Supra gruvetruck.

- Var Brøyt-kjøpet en dyr handel?

- Partene er blitt enig om at salgssummen ikke skal offentliggjøres.

- Hvordan vurderer du Brøyts fremtid, og hva kommer til å skje med navnet?

- Fremtidsperspektivene er gode, for lastemaskinen kan benyttes både over- og under jord, med elektrisk eller dieseldrift. Vi har opplevd en svært god vekst for Toro, og jeg ser ingenting til hinder for at ikke det samme skal skje med Brøyt når den kommer ut i salgsnettet vårt. Husk at vi i tillegg til de produktnavnene vi kjenner godt til her, eier Sandvik også Drilltech og First Alpines TBM/raise-boringmaskiner. Når det gjelder navnet Brøyt er det internasjonalt kjent, og det vil vi kjøre videre med, mener Immonen.

Supra på fem aksler og med en lastekapasitet på 80 tonn, er Sandvik Tamrocks utfordring og svar til tog eller beltetransport av malm i gruver. Fullastet er toppfarten 30 km/h.
Supra på fem aksler og med en lastekapasitet på 80 tonn, er Sandvik Tamrocks utfordring og svar til tog eller beltetransport av malm i gruver. Fullastet er toppfarten 30 km/h.

Velkommen Brøyt

Fabrikksjefen ved Toro-fabrikken i Åbo, Olavi Rantala, ønsker Brøyt velkommen etter at han vært på sine første besøk på Bryne og er positiv til det han har sett.

- Nå må vi lære raskest mulig det vi kan av og om Brøyt, for uten tvil står maskinen på en solid, teknisk plattform, mener Rantala.

Og han  burde vite hva han snakker om som leder av en fabrikk med stor suksess de siste årene. De lavbygde Toro last- og bærmaskinene har fått en kraftig opprustning og spenner over maskiner som tar fra 0,5 m³ i skuffen til 28 m³. De rammestyrte «slavene» snor seg frem i små tverrsnitt, og går på både elektrisk- og dieselkraft, som Brøyt. Produksjonstallet ligger i området 200-250 enheter i året, og selv om tallene inngår i salget fra hele divisjonen, gir Toro et betydelig tilskudd.

Når det gjelder Supra, den nye fem-akslede, lastebilaktige under- og overjordsdumperen som tar 80 tonn, mener Rantala at den vil ha store muligheter. Spesielt gjelder det i Syd- og Nord-Amerika og Australia, tror fabrikksjefen som om noen måneder får nok en ny «baby» i fanget, Brøyt fra Bryne.

Lykke til i Finland, Brøyt.

Forsiden nå