Hele 95% av den ombygde Freightlinerens arbeidsoppdrag er maskintransport. Her ser vi sjåfør Atle Havig i ferd med å klargjøre en transport av en Yanmar VIO 75-gravemaskin (7,5 tonn, eksklusive redskap).
Hele 95% av den ombygde Freightlinerens arbeidsoppdrag er maskintransport. Her ser vi sjåfør Atle Havig i ferd med å klargjøre en transport av en Yanmar VIO 75-gravemaskin (7,5 tonn, eksklusive redskap). (Foto: Glenn Lund)

Fra arkivet: Rød traver på nye veier

FRA A&T NR. 5, 2007: Den tilbragte barne- og ungdomstiden som trekkvogn, var bergingsbil under midtlivskrisen og avslutter livet langs landeveien som maskintransportbil. Alt skjer hos Redningsverket i Moss.

Den er et uvanlig syn der den kommer, den signalrøde amerikaneren på 425 hk.

Freightliner FLD 120 er opprinnelig en trekkvogn, men et par kløktige mossekarer investerte både tid og penger i å bygge den om til en bergingsbil.

- Det er riktignok en del vanlige Freightlinere i Norge, men jeg har aldri sett noen av denne typen her i landet. Og jeg tror nok jeg hadde visst det også dersom det var noen andre Freightlinere som ble brukt til tilsvarende formål i Norge, sier Atle Havig, sjåfør og medeier i Redningsverket.

Med 20 år på baken i bilbransjen, hvorav de fleste i bergingsbransjen, betviler vi ikke 38-åringen på hans ord.

Freightliner FLD 120

  • Årsmodell: 1989
  • Motor: 425 hk
  • Akslinger: Tre-akslet
  • Lengde: 12 meter
  • Bredde: 2,50 meter
  • Motor: Detroit, 60-serie, 12,7 liter.
  • Ombygd til tungtrekker/flatvogn.
  • Øvre grenser for lasten: Høyde 3,20 meter og vekt: 15 tonn

Hobbyprosjekt

Redningsverket AS i Moss ga den gamle amerikanske tungvekteren et nytt liv på norske veier i 2001.

Og da begynte en møysommelig ombyggingsprosess. Tungtrekkeren måtte gjøres om til en bergingsbil. Nå har eieren tilpasset kjøretøyet ytterligere til å bli en flatvogn, idéell til å transportere anleggsmaskiner.

Sjåfør Atle Havig fester tunggodset på forsvarlig vis før han legger ut på landeveien. Foto: Glenn Lund

- Det startet vel nesten som et hobbyprosjekt, men vi ønsket å komme oss inn på maskintransport uten å svi av alt for mye penger, forteller Havig.

Den drømmen er nå realisert. Den siste ombygningen ble gjennomført i fjor høst. Totalt er det lagt ned 450.000 kroner i bil og påbygg, hevder Glenn Nicolaysen, medeier med Havig.

Et Chevron-påbygg gjør at amerikaneren nå er funksjonell både til tungberging og maskintransport.

Redningsverkets ombygde Freightliner FLD 120 er trolig den eneste av sitt slag på norske veier. Her belter en Yanmar VIO 75-gravemaskin seg på lasteplanet. Foto: Glenn Lund

Maskintransport

Ved vårt besøk klargjorde duoen for transport av en Yanmar VIO 75-gravemaskin, en gul klump med en totalvekt på drøye åtte tonn, redskap inkludert. Anleggsmaskinen skulle fraktes fra importør H&H Maskin AS i Moss til ny eier på Lillestrøm.

- Hovedområdet vårt er i Mosse-regionen, i alle fall på bergingssiden. Når det gjelder maskintransport er vi litt mer fleksible. Vi må jo frakte maskinene dit de skal, men det er sjelden vi er mer enn ti mil unna, sier Havig.

Karrieren som ordinær bergingsbil er ikke helt skrinlagt for Redningsselskapets Freightliner FLD 120. Bildet viser amerikaneren i aksjon i forbindelse med en kjedekollisjon ved bomstasjonen utenfor Moss i påsken. Foto: Redningsverket

Etter den siste ombygningen er det lite tid til overs for ordinære bergingsoppdrag.

- Bortimot 95% av oppdragene er maskintransport for denne bilen. For selskapet, sett under ett, er det omtrent 30-40%, men det øker stadig. Vi merker godt konjunkturene i bygg- og anleggsbransjene, sier Glenn Nicolaysen.

Det går mest i lifter og gravemaskiner.

På lasteplanet er det en høydebegrensing på lasten på 3,20 meter.

Hele 95% av den ombygde Freightlinerens arbeidsoppdrag er maskintransport. Her er sjåfør Atle Havig i ferd med å klargjøre en transport av en Yanmar VIO 75-gravemaskin (7,5 tonn, eksklusive redskap). Foto: Glenn Lund

- Det er som regel høyden som er problemet, ikke vekten, påpeker han.

God svingradius

At Freightlineren er en gammel traver langs motorveien, forteller kilometertelleren alt om. Over 1,3 millioner kilometer har den tilbakelagt på sin 18 år lange ferd mot skraphaugen.

- Men man kan jo ikke sammenlikne amerikanske kjøreforhold med våre, så etter amerikansk standard er den bare «halvgått».

Den holder nok ti år til, tror Havig.

Mossingene gir transportveteranen de beste skussmål.

- Den er enkelt bygd, på godt og vondt, men som jeg sier: Ting som ikke er der, går ikke i stykker, understreker Havig.

- Kjørekomforten er ikke som i de moderne europeiske bilene. Den bråker jo også litt mer enn disse, men retningsstabiliteten er helt enorm. Svingradiusen er klart bedre enn på de europeiske modellene, selv om det sikkert er mange som ikke vil tro meg, påstår han, og viser til at selskapet tidligere har hatt både Volvo og Scania i bergingsstallen.

Forsiden nå