Vakkert og utfordrende. Skikkelige vinterdekk både på bil og henger er avgjørende for sikkerheten.
Vakkert og utfordrende. Skikkelige vinterdekk både på bil og henger er avgjørende for sikkerheten.

Hva er et vinterdekk?

KOMMENTAR: Ved utekontrollene mellom 15. november og 31. mars (fra 1. januar denne vinteren) skal kontrollørene påse at nyttekjøretøy over 3,5 tonn er utstyrt med vinterdekk. Men hva er et vinterdekk?

Dette er et vanskelig spørsmål. I den informasjonen Statens vegvesen har trykket opp for distribusjon til utenlandske sjåfører, heter det følgende (norsk versjon): «Vinterdekk kan være enten piggdekk eller såkalte friksjonsdekk uten pigger. De skal være spesielt merket med M+S, MS, M&S, M-S, «mud and snow», 3PMSF eller «3 peak mountain snowflake», og være særskilt fremstilt for vinterkjøring.»

De to sistnevnte merkingene (3PMSF eller «3 peak mountain snowflake») må man formode sitter på dekk som er beregnet for vinterbruk. De øvrige finner man også på dekk som i liten grad er egnet for kjøring på norske vinterveier. Her har altså utekontrollørene en utfordring. Sjåføren kan med en viss rett peke på dekkmerkingen og si at dette er godt nok.

Viktig presisering

På hjemmesiden til Statens vegvesen finner vi en annen formulering: «Hvis dekkprodusenten har merket dekk med: M+S, MS, M&S, M-S, «Mud and snow» og/eller 3PMSF eller «3 Peak mountain snowflake» (Alpesymbolet) og finnes i STROlista, godtar vi at det er et vinterdekk.

Hvorfor er ikke formuleringen «og/eller» foran 3PMSF, samt «og finnes i STROlista», (Scandinavian Tire & Rim Organization) tatt med på den trykte informasjonen? Dette er særdeles viktige presiseringer. De gjengse MS-merkingene (og tilsvarende) er først og fremst myntet på veier på kontinentet hvor et snøfall i hovedsak resulterer i våte veier.

Det blir spennende å se hvordan dette blir fortolket og praktisert etter nyttår.

Bukken og havresekken?

Kan man stole på at dekk angitt i den nevnte STRO-listen er vinterdekk? Vi siterer følgende fra innledningen til listen: «Nedan finner du en lista med däck som av däckfabrikanten anses uppfylla kraven på detta. Listan bygger på uppgifter från respektive däckimportör och STRO ansvarar inte för uppgifternas riktighet.» Det er altså ingen uavhengig instans som kontrollerer at opplysningene er korrekte.

Vi må anta at de store, seriøse dekkprodusentene og deres importører har egeninteresse av å gi riktige opplysninger til STRO. Her er fallhøyden stor hvis man blir tatt i å drive med villedende informasjon. Listen gir imidlertid ingen fullgod informasjon om hva som er et godt og et dårlig (men fortsatt innenfor regelverket) vinterdekk. Og hvilken sikkerhet har man for at eventuelt useriøse leverandører gir tvilsomme informasjoner til STRO?

Et neste skritt burde absolutt være en uavhengig sertifiseringsordning av dekk i sin alminnelighet, men spesielt når det gjelder vinterdekk. Satt litt på spissen må en lastebilleverandør eller påbygger i dag dokumentere både det som er avgjørende og det som er helt uvesentlig for trafikksikkerheten ved registrering, mens det som kanskje er aller viktigst, dekkene, knapt nok blir ofret en tanke.

Likevel viktig

Er dermed bestemmelsene for vinterutrustning på nyttekjøretøy uten betydning? Nei, selvsagt ikke. Mønsterdybde på dekk og kjettinger er eksakte størrelser som er lett å kontrollere, og vi formoder at kontrollørene også legger seg i selen for å bli dyktige på bedømmelse av vinterdekk.

Det blir spennende å se hvordan dette blir fortolket og praktisert etter nyttår.

Forsiden nå