Regjeringen prioriterer ikke boligkrisen i sitt forslag til
statsbudsjett, formidler NHO Byggenæringen i en pressemelding onsdag.
Husbankens utlånsrammer kuttes med to milliarder kroner i forhold til revidert
budsjett i 2025.
– Enten sparer regjeringen på konfekten til
budsjettforhandlingene, eller så sakker de tempoet mot eget boligmål, sier Nina
Solli i NHO Byggenæringen.
For optimistiske anslag
Finansdepartementet har igjen lagt til grunn et svært
optimistisk anslag for boliginvesteringene for neste år. Regjeringen venter en
boliginvestering vesentlig høyere enn SSB og Norges Bank ser for seg.
– Regjeringen har nok en gang vært for optimistiske i sine
anslag, og NHO Byggenæringen frykter at dette fører til at man ikke gjør nok
for å øke boligbyggingen, sier Solli.
Husbankens ordninger for boligbygging gikk tom til
vinterferien i år, påpeker NHO Byggenæringen i pressemeldingen. Det er et stort
behov for lånefinansiering slik at flere boliger bygges og flere kan komme seg
inn på boligmarkedet. Byggenæringen mener det er behov for minst 10 milliarder
kroner i økt utlånsramme til boligbygging, men regjeringen tar i stedet vekk to
milliarder.
Ingen tilskudd til utleieboliger
Kommunene og byggenæringen har bedt om tilskudd til bygging
av kommunale utleieboliger. Antall bostedsløse barnefamilier har økt betydelig,
og Stortinget har bedt om at regjeringen innfører en slik ordning. Dette
overser regjeringen fullstendig i sitt budsjettforslag, ytrer NHO
Byggenæringen.
Et lysglimt er at tilskuddssatsen til studentboliger
beholdes på 40 prosent og at det gis tilsagn til bygging av 2000 nye
studentboliger i 2026. Regjeringen følger også opp næringens initiativ for
raskere plan- og byggesaksprosesser gjennom økte bevilgninger til Direktoratet
for Byggkvalitet.
– Nå overlater regjeringen til Stortinget å løse
boligkrisen. Vi har forventninger til at bolig blir et sentralt tema når
partiene nå skal forhandle seg fram til statsbudsjett. Da må de samle seg om å
styrke Husbankens utlånsrammer og sikre at kommunene kan bygge de
utleieboligene som trengs, sier Solli.
Rentekompensasjon til kommunene
En svært presset kommuneøkonomi fører til at investeringer
og vedlikehold i bygg og infrastruktur strupes. Et flertall på Stortinget
vedtok dagen før statsbudsjettet å be regjeringen om å raskt komme tilbake til
Stortinget med tiltak som kan redusere rentekostnadene i kommunene.
– NHO Byggenæringen har over lengre tid foreslått en
rentekompensasjonsordning for å sikre at planlagte og nødvendige investeringer
i kommunene realiseres. Nå forventer vi at budsjettpartnerne i Stortinget
følger opp sitt eget rykende ferske vedtak, sier Solli.
Kutt til energieffektivisering
Regjeringen kutter til energieffektivisering sammenlignet
med revidert budsjett for 2025, påpeker NHO Byggenæringen. Enova har nå
etablert en ny ordning for støtte til energieffektivisering i husholdningene,
men støttesatsene er for lave.
– Slik ordningen nå er innrettet, er vi bekymret for at folk
knapt gidder å søke. Energieffektivisering er de raskeste og billigste
tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp og sikre mer kraft. Derfor er vi
forundret over at det kuttes til energieffektivisering når vi trenger det som
mest, sier Solli.
Lærlingtilskuddet ikke justert
Det er positivt at regjeringen viderefører tilskudd til
desentralisert yrkesfaglig utdanning med 15 millioner kroner. Samtidig må
potten økes og ordningen oppskaleres slik at hele landet får tilgang på
nødvendig kompetanse, mener NHO Byggenæringen.
– Bedriftene gjør sitt beste for å holde på fagkompetanse og
utdanne nye fagarbeidere, også i tøffe tider. Derfor rammer det ekstra hardt at
regjeringen lar være å inflasjonsjustere lærlingtilskuddet. Stortinget må sørge
for at lærlingtilskuddet justeres opp i forhandlingene, sier Solli.
Bekymret for fylkesveinettet
For byggenæringen er det viktig med stabile og forutsigbare
rammer til drift, vedlikehold og fornyelse. Samferdselsbudsjettet til
riksveiene er som forventet og bidrar til at infrastrukturen tas bedre vare på.
– Vi er bekymret for at fylkesveinettet fortsatt kommer til
å forfalle. Øremerking til fylkesvei er nødvendig for å hente igjen
vedlikeholdsetterslepet som nå har passert 100 milliarder, sier Solli.
