Etter et dramatisk og spennende kappløp med våren og isgangen i Altaelva, puster kommunale myndigheter og entreprenøren lettet ut.
Rørleggingsoperasjonen ble nemlig mer spennende enn de involverte hadde tenkt seg.
De involverte var: Kommuneingeniør i Alta, Arne Myklevoll, og hans folk, utførende entreprenør Brødr. Thomassen Graveservice ved daglig leder Einar Thomassen og hans folk samt rørleverandøren Maskin A/S Argo.
Bakgrunnen er ganske enkelt den at vannledningen som har hengt under Alta-brua siden begynnelsen av femtiåra, på grunn av vibrasjonene fra trafikken begynte å bli slitt i skjøtene. I tillegg hadde den gamle pumpeledningen (kloakk) som gikk i selve elva stadige lekkasjer på grunn av trykkskjøtene. Vekten av vannledningen belastet brua med omtrent 18 tonn. Denne påkjenningen ønsket veivesenet fjernet. Utslippene fra pumpeledningen ga også stadige kloakkforurensninger i elva.
Permanent løsning
Det ble besluttet å lage en permanent løsning. Ledningen ble vedtatt utført i duktile rør med spesielle strekkfaste skjøter. Ledningen skulle bestå av et Ø 300 mm vannledningsrør, et Ø 250 mm pumperør (kloakk) og et Ø 200 mm vannledningsrør i reserve. For å krysse elva måtte rørgata være 200 m lang. Under planleggingen var det naturlig at jobben skulle gjøres på isen. To forhold holdt imidlertid på å velte planene: For sen levering av rørene fra verk i Tyskland, og den ekstremt milde vinteren som medførte en usedvanlig tidlig vårløsning.
Bunt i isen
Sammenskjøting av rørene ble startet rett etter påske. Spesielle treklosser ble lagt ut med omtrent 2,5 meters avstand. Rørene ble lagt oppå og det hele bundet sammen med bandjern. Hele bunten lå så klar fra bredd til bredd av Altaelva. Isen ble så fjernet og en grøft ble gravd på bunnen av elva. Dette arbeidet skjedde i løpet av to døgn, for nå hadde våren virkelig begynt å melde seg.
Truende ismasser
Ismassene oppstrøms truet med å feie alt på Altafjorden. For å hindre katastrofen ble 2 km kraftig nylontau spent over for å holde isen.
Klokka 21.00 om kvelden var grøfta ferdig etter hektisk graving hvor blant annet isflakene delvis ble brukt som motvekt på pontongene som gravemaskinene sto på. Vannfylling av rørene kunne deretter begynne.
For at ikke rørpakka skulle vri seg, måtte de tre forskjellige rørdimensjonene fylles med ulike mengder vann. Selve senkingen tok bare en halv time, og karene kunne deretter puste lettet ut.
Rørgata skal ligge halvannen meter under elvebunnen. For å hindre utgraving av overfyllingsmassene, er det lagt opp en steinrygg nedstrøms for rørtraseen.
På krysningsstedet er det 2 m forskjell mellom flo og fjære. Sjøvannet kommer inn på flo fordi elva er så flat. I dag er det tilkoblingen på land som står igjen, men det er jo bare «et lite stykke kake» i forhold til kampen mot vårløsningen.
