Redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport har ordet.

Stedet å være

- På grunn av alle de lokale omkampene er Norge blitt til landet der man «aldri kommer i gang med gruveprosjektene», skriver redaktør Klaus Eriksen i Anlegg&Transport i denne kommentaren.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

KOMMENTAR: Arendalsuka er blitt «the place to be» for organisasjoner, foreninger, politikere, avgåtte statsråder, medier. Vi kunne fortsatt listen lenge.

Like sikkert som at sommerferien er over, er det at yrende politisk liv i Arendal står for tur. Stadig flere organisasjoner og bedrifter som vil presentere sine nyheter, kommer. På godt og vondt. Uken i Arendal bør kanskje benyttes som en møtearena fremfor et kommersielt salgstelt, men vi forstår fristelsen og verdien av å være tilstede under Arendalsuka.

For sørlandsbyen er denne augustuken hvert år stappfull av politiske beslutningstakere og medier. Dette er det selvsagte stedet man må befinne seg på for å belyse sin nærings utfordringer.

Og nettopp dette skjedde til gangs da Norsk Bergindustri og Norsk Arbeidsmandsforbund inviterte til debatt om mineralene i norsk grunn – som i all hovedsak ikke tas opp selv om verden skriker etter dem, og behovet etter dem bare vil øke i fremtiden. Det er dette som omtales som det grønne skiftet.

I januar ble Torbjørn Røe Isaksen (H) innsatt som ny næringsminister og fikk dermed ansvaret for bergindustrien. Da han møtte «steinfolket» for første gang på Norsk Bergindustris 10-årsjubileum i april 2018, ble ministeren pepret med kritikk. Bergfolket føler myndighetene ikke forstår omfanget av mineralbehovet i fremtiden, at det ikke er gode nok (eller i det hele tatt) leteordninger for kartlegging av ressursene, at det ikke er politisk vilje for å komme i gang med næringen som bør ta over når oljekranene stenges, og næringen føler seg ikke hørt når det kommer til dette med behovet for forutsigbare rammevilkår.

Til mineralpolitikk-debatten i Arendal sendte Røe Isaksen (klok av skade?) sin statssekretær Magnus Thue (H). Nytt ansikt, men dessverre skuffet myndighetene nok en gang.

Thue sier på innpust at departementet skal strømlinjeforme prosessene for mer forutsigbarhet for næringen, men legger til på utpusten at det er selvsagt at lokale interesser og kommunestyrer kan ha innsigelser. Altså like langt.
Gruvenæringen i Norge er ikke populær blant internasjonale investorer. Ikke på grunn av det som befinner seg i grunnen. Der er det nemlig verdier til tusenvis av milliarder kroner. Men på grunn av alle de lokale omkampene er Norge blitt til landet der man «aldri kommer i gang med gruveprosjektene». Norsk Industris representant stilte spørsmål i debatten om Norge er blitt for mette etter årtier med olje. Det er et høyst betimelig spørsmål å stille. Ikke minst til de som skal trekke de lange linjene for fremtiden.
Eller hva, Torbjørn Røe Isaksen?

Klaus Eriksen
Redaktør Anlegg&Transport

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS