- Lar byggteknisk konsulent teste lastebildekk

- Lar byggteknisk konsulent teste lastebildekk

Sivilingeniør og teknisk konsulent i Stopp veisaltingen, Lars Erik Bønå, kritiserer i denne kronikken Statens vegvesen for kunnskapsløs konsulentbruk. Han skriver blant annet om en rapport som viser at «dekkene fikk opp til 40% redusert grep på is etter kjøring på saltet veg» som veivesenet «hemmelig i 15 år». Han er også kritisk til at en byggteknisk konsulent skal teste lastebildekk.

Kronikk: Statens vegvesen fikk tildelt Klarspråkprisen, og redaktøren i «Vegen og Vi» setter i sin leder 3/2013 denne prisen i relasjon til ferske uttalelser fra Ivar Hol, Vegavdelingen i Møre og Romsdal i anledning at Vegvesenet tester bremselengde for lastebildekk. Hol mener testene viser at det er på tide å sette søkelyset på tilstanden på dekk og hva dette har å si for trafikksikkerhet og fremkommelighet på vinterføre. Han antar han har mange i driftsmiljøet med seg når han mener Vegvesenet må slutte å fokusere så mye på vintervegstandard og friksjon og heller øke fokuset på betydningen av gode dekk.

Samme prosjektgruppe har tidligere gjennomført dekktester som gikk på fremkommelighet, og Ivar Hol forteller at de der fant ut at god mønsterdybde, myk gummi og høy aksellast gir god trekkraft, samt at dekk med lite mønster og hard gummi har vesentlig dårligere egenskaper til å mobilisere trekkraft gjennom økning av aksellasten. Hol mener dette er ting som Vegvesenet bør skaffe mer kunnskap om slik at trafikantenes dekkvalg kan styres i større grad enn i dag. Hvilken oppdagelse! Vegen og Vi redaktøren roser Hols klare, faglige tale og det at han våger å utfordre et tankesett i egen etat og stille spørsmål ved om det etablerte er det rette.

I utgangspunktet kan dette synes troverdig, ansvarsfullt og bra, men studerer man uttalelsene nærmere, ser man at de i stedet beviser en alvorlig kunnskapsmangel i Statens vegvesen og at det har vært lagt ned store ressurser med elementær kunnskapsoppnåelse som resultat. Testen omfatter nye kontra brukte lastebildekk, og de brukte dekkene i testen har nødvendigvis vært kjørt vesentlig på saltet veg i motsetning til nye dekk. Allerede i 1992-93 gjennomførte Vegdirektoratet og SINTEF en større dekktest i Tromsø der måleresultatene dokumenterte at dekkene fikk opp til 40% redusert grep på is etter kjøring på saltet veg. Kjørelengden var ikke så høy at slitasje kom inn i bildet, og alle dekk var identiske slik at gummihardhet heller ikke influerte. Stor forskjell i bremselengden kunne ikke relateres til annet enn om dekkene hadde blitt kjørt på saltet veg eller ikke.

Rapporten fra Tromsø var så avslørende for vegsalting at Vegvesenet holdt den hemmelig i 15 år til jeg fikk den frigitt i forbindelse med undersøkelsen av bussulykken i Verdal i 2007, men de vil fortsatt ikke vite av den. Trafikkstasjonen på Steinkjer og Havarikommisjonen konkluderte begge at dekkene på ulykkesbussen var jevngode med nye dekk, mens jeg avdekket at bakdekkene var banepålagt med hardere gummi og ikke merket som vinterdekk i henhold til forskriftene. Verst var det at en hel knasterad på skulderen av 2 dekk var slitt bort, og begge disse dekkene var montert på venstre bakhjul som skrenset ut og forårsaket ulykken. På grunn av den harde gummien og at de var kjørt på saltet veg, hadde dekkene fått en svært glatt overflate. Dette kunne jeg dokumentere gjennom måling av overflateruheten.

Vegvesenet ble nettopp kritisert for å bruke 2,4 milliarder på konsulenter og kun 870 millioner på asfalt. Samtidig fikk Vegvesenet 390 flere ansatte, vesentlig med høyere utdanning. Man skulle da tro at Vegvesenet var i stand til å gjennomføre tekniske undersøkelser selv og at eventuell innkjøpt assistanse skulle begrenses til spisskompetanse som det ikke er formålstjenlig for Vegdirektoratet å besitte. I prosjektet med testing av lastebildekk har Vegdirektoratet leid inn ekstern konsulent til å kvalitetssikre testingen og skrive rapport. Konsulenten er til alt overmål en nyutdannet sivilingeniør fra SINTEF Byggforsk, altså en uerfaren person med byggteknisk utdannelse. Bygg står som kjent stille, så en byggteknisk bakgrunn gir definitivt ingen kompetanse for testing av bildekks egenskaper.

Ivar Hols uttalelser om at Vegvesenet må skifte fokus fra vintervegstandard og friksjon til dekkenes egenskaper, bekrefter også kunnskapsmangel. Å snakke om en vintervegs friksjon eller et bildekks friksjon, gir ingen mening. Et dekk vil oppnå forskjellig friksjon mot forskjellige underlag. Friksjon er ingen generell størrelse. Man må definere hvert enkelt friksjonspar, så Hols tale er langt fra klar.

Vegdirektoratets forskning på salting og trafikksikkerhet de siste 20 år bærer også tydelig preg av at man ikke ønsker å blande inn relevant fagkompetanse, men heller engasjerer forskere med irrelevant bakgrunn som dermed ikke ser skogen for bare trær. Ved at de ikke evner å gå i dybden faglig sett, får Vegvesenet akkurat de rapportene de ønsker. I tillegg får de smykket rapportene med en forskningsinstitusjons logo. Dette misbruker Vegdirektoratet videre gjennom å kalle arbeidet vitenskapelig til tross for at fyllmaterialet mellom permene ofte ikke er verdt mer enn papiret.

Vegdirektoratets tilstandsundersøkelse for bilparken fra periodisk kontroll viser redusert feilprosent for alle kontrollpunkter med unntak for bremser, styring og hjul/hjuloppheng som viser økende antall feil. Alle disse punktene påvirkes klart negativt av salting, og at de har betydning for sikkerheten er udiskutabelt. Likevel ser man ikke spor av slike vurderinger i noen av Vegdirektoratets forskningsprosjekt omkring salting og trafikksikkerhet.

Skal man tenke trafikksikkerhet, er friksjon avgjørende i tillegg til sikt, lyseffekt, føreroppfatning og kjøretøysikkerhet. Da må man tenke både vegstandard, bildekkstandard, kjøretøystandard, førerferdigheter, førerforståelse, førerinformasjon og den innbyrdes virkningen mellom disse. Vegsalting virker negativt på alle disse områdene, og da kan den samlede trafikksikkerhetsmessige effekten av vegsalting umulig være positiv. På dette området presenterer i alle fall ikke Vegvesenet noe klart språk når de hardnakket påstår at salt redder liv.

 

Lars Erik Bønå

 

 

 

Forsiden nå