Denne kranbilen, en Volvo FMX460 med Hiab X-HiPro 418-kran, er et utrykningskjøretøy i svensk politis tjeneste. Den er godt synlig i trafikkbildet i Sverige. Den kan ha en toppfart på 120 km/t når den kjører utrykning.
Denne kranbilen, en Volvo FMX460 med Hiab X-HiPro 418-kran, er et utrykningskjøretøy i svensk politis tjeneste. Den er godt synlig i trafikkbildet i Sverige. Den kan ha en toppfart på 120 km/t når den kjører utrykning. (Foto: Ralph Andersson)

Politibil som tar de tunge løftene

Det er ikke mange kranbiler som kan skilte med fører som har pistol og tåregass i beltet. Det har denne kranbilen som er utrykningskjøretøy i det svenske politiet.

Politiet (Polisen) i Sverige har skaffet seg en Volvo FMX460 6x4 med en Hiab X-HiPro 418-kran som er levert av Volvo Truckcenter med påbygg fra Gehab i Alvesta. Den er stasjonert ved «Operativa Enheten i polisregion Stockholm».

Kranbilen er klassifisert som utrykningskjøretøy. Den har ikke fartssperre og er bygget for å kunne nå en fart på 120 km/t.

- Man det handler om nesten 25 tonn når den er lastet, så man kjører ikke så raskt på lengre strekninger med denne, sier Hans Larsson til det svenske lastebilmagasinet Trailer (Nummer 11, 2019).

Kombinasjonen krankontroll og pistol er temmelig uvanlig blant kranbilførere. Men så er Hans Larsson også kranbilfører i andre rekke. Først og fremst er han politi. Foto: Ralph Andersson

Mange krav til kranbil-sjåførene

Hans er politi i Stockholm og arbeider med krise- og forsvarsberedskap. Han er også en av drivkreftene bak politiets satsing på en egen kranbil.

Selv om kranbilen har vært hos politiet i flere måneder, er det relativt uvanlig for bilens besetning å arbeide med den:

- Siden bilen ikke brukes hver dag, tar det tid å bygge opp erfaring, sier Hans.

Volvo-en har en nyttelast-lapasitet på ni tonn. Vektfordelingen er viktig med et i utgangspunktet høyt forakseltrykk. På bildet styrer Hans Larsson kranen mens Lauritz Nordien (leder for «Särskild polistaktik») er hjelpemann på planet. Foto: Ralph Andersson

Det faktum at den ikke er i daglig bruk, er en av årsakene til at det kun er en håndfull politibetjenter som får kjøre den.

- Det har vi valgt for at de som kjører den skal få arbeide så ofte som mulig med den og dermed bli vant med å bruke kranen, sier han.

I tillegg til utdanning på utrykningskjøretøy, kreves det at sjåførene har C/CE-førerkort, YSK-kurs (yrkessjåførkompetanse), ADR (farlig gods) og kranførerbevis.

Påbygg-jobben er gjort av Gehab i Alvesta. Foto: Ralph Andersson

- Vi har valgt å kreve YSK, selv om politiet ikke behøver å ha det. Det har vi gjort blant annet av sikkerhetshensyn og for å ha så velutdannede sjåfører som mulig, sier Larsson.

Bygger sperringer

Løfting og transport av betongklosser på 1,1 tonn per stykk, og annet til sperringer, er hovedjobben til kranbilen, dens fører og hjelpemann.

Med en lastekapasitet på ni tonn, innebærer det åtte betongklosser på det meste.

Selv om kranbilen er stasjonert i Stockholm, er den en nasjonal ressurs som inngår i «Särskild polistaktik» hos politiet.

Dette innebærer at politimyndighetene rundt om i Sverige kan be om støtte av gruppen kranbilen tilhører ved demonstrasjoner eller andre situasjoner der det er risiko for uroligheter eller attentat.

Fast plan og kran med god nok rekkevidde

Da lastebilen skulle kjøpes, sto valgene mellom kranbil med krok eller fast plan og eventuelt en ren krokbil.

De fleste politiet spurte i transportbransjen, rådet dem til å velge fast plan og kran med tilstrekkelig rekkevidde.

Politiet satte som krav ved kjøpet at kranen skulle kunne løfte ett tonn på 15 meter. Dette fikk man med god margin, siden Hiab X-HiPro kan løfte ca. 2 tonn på 15 meter.

Viktig å vise tilhørighet til politiet

Grunnen til at kranbilen er malt og oppklistret som en politibil, er at både allmennheten og andre politienheter skal kunne se at dette er et kjøretøy som tilhører politiet og som kan kjøre utrykning.

Dette er spesielt viktig etter terroraksjoner i Sverige og andre land i Europa der lastebiler er brukt som våpen.

Kran-politibilen påkaller naturlig nok oppmerksomhet når den er uten på arbeid.

«Er det virkelig en politibil», et et av standardspørsmålene fra «allmuen».

- Mange er nysgjerrige, og det setter krav til våre sosiale egenskaper, i tillegg til kranjobben, slik at vi kan kommunisere med nysgjerrige folk på en god måte, sier Larsson, som kan tenke seg en jobb som sivil kranbilfører når han slutter i politiet.

Les mer om svensk transportbransje på Trailer.se

Forsiden nå