- Salt gir glatt vei

- Salt gir glatt vei

I dette innlegget gir sivilingeniør og teknisk konsulent i Stopp veisaltingen, Lars Erik Bønå svar til sjefsingeniør Ivar Hol i Statens vegvesen om veifriksjon og dekkbruk.

Sjefsingeniør Ivar Hol i Statens Vegvesen tilbakeviste 20. juni kritikken i min kronikk 10. juni. I følge Hol påstod jeg at det å sette større fokus på egenskapene til bildekk avdekker mangel på kunnskap. Da har ikke Ivar Hol forstått kritikken. Selvsagt er det viktig å sette fokus på bildekk, og det skulle Vegvesenet ha gjort for minst 20 år siden. Når man nå omsider har gjort det, så har det avdekket kunnskapsmangel i og med at Vegvesenet bare har gjort elementære funn i forhold til innsatsen, og dette skyldes bruk av ukvalifisert personell. Med bedre kvalifisert personell kunne man ha kommet mye lengre til samme kostnad.

Tidligere innlegg i denne debatten: og

Hol hevder at det foreligger mye kunnskaper om hvilke tiltak som kan gjennomføres på vegbanen for å redusere bremselengda og at Vegvesenet er fremst i landet på kunnskap om friksjonsbedrende tiltak. Da finner jeg det merkelig at det samme Vesenet gang på gang skaper skøytebane eller forårsaker slapseplaning uten å skjønne årsaken og ta lærdom av det.

Hol forteller videre at Statens Vegvesen har flere med doktorgrad og mastergrad innen feltet. Det vet jeg selvsagt siden jeg har kritisert deres arbeid. En doktorgrad betinger at man har veiledere, evaluerere og sensorer som vet å stille kritiske og relevante spørsmål. Bakgrunn i vegfag er ikke tilstrekkelig for dette. Man må kunne tribologi, og det er maskinfag. Disse gradene er dermed irrelevante og uten praktisk betydning. Jeg antar Hol som andre nordmenn gleder seg foran TV'n når norske langrennsløpere treffer med smøring og rubbing, og han har forhåpentligvis fått med seg at rennarrangørene ofte bruker salt til å lage et hardt, isete spor når værforholdene ellers tilsier smelting. Snøen vet ikke om det er en ski eller et bildekk som glir på den.

Innleide konsulenter skal i følge Hol ha høy kompetanse. Som eksempel nevner han at det for dekktestingen ble brukt en nyutdannet sivilingeniør med eksamen i vegfag. Det var jo nettopp dette jeg bemerket i mitt innlegg. En slik bakgrunn er overhodet ikke god nok for dette faglig krevende arbeidet. Vegingeniører bør holde seg til veien der utfordringene er større enn Vegvesenet greier med. Kjøretøysiden hører inn under andre fagområder, og dette må vegingeniører lære seg å respektere framfor å sløse bort millioner på ting de ikke kan.

Hvordan SINTEF har valgt å organisere kompetansen på vinterdrift, har i motsetning til Hols påstand stor praktisk betyding. Det er faktisk slik at når en såkalt uavhengig forskningsinstitusjon får et oppdrag, skal prosjektledelsen kvalitetssikre arbeidet slik at alle relevante fagfelt dekkes. Det har aldri vært gjort i det arbeidet SINTEF har utført innen vinterdrift. Vegvesenet fikk utført sine bestillingsverk og tok deretter prosjektlederen inn under egne vinger.

Lars Erik Bønå

 

 

 

Forsiden nå