Siste takstøp på Strindheimtunnelen. Fra venstre Ketil Andersen i NCC, Anders Beitnes og Harald Inge Johnsen fra Statens vegvesen og Svein Arne Henriksen fra NCC.
Siste takstøp på Strindheimtunnelen. Fra venstre Ketil Andersen i NCC, Anders Beitnes og Harald Inge Johnsen fra Statens vegvesen og Svein Arne Henriksen fra NCC.

Siste støp på «Norges mest kompliserte tunnelstrekning»

Siste del av taket på Strindheimtunnelen  i prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal ble støpt i går, tirsdag 27. august. Et stort og uhyre komplisert byggeprosjekt gjennom kvikkleira på Møllenberg nærmer seg med det slutten.

Dette er en stor milepæl for betongarbeiderne. En langvarig og stor betongstøpejobb midt i Trondheim er ferdig. Størrelsen tilsvarer bortimot en oljeplattform, 25 000 m 3 betong og 2800 tonn armering har gått med. Den ytterste delen under jernbanen ble bygd i 2010, mens støping av innerste del startet på nyåret i 2012.

- Vi er meget godt fornøyd med kvaliteten på arbeidet, og fagarbeiderne i NCC har oppnådd en imponerende effektivitet, sier prosjektleder Harald Inge Johnsen i Statens vegvesen.

Dette er en av de mest kompliserte tunnelstrekninger i Norge, ifølge veivesenet.

- På tross av en svært utfordrende byggegrop, og nye uprøvde byggemetoder, ligger den nye firefelts veien godt an til å blir ferdig som planlagt og innenfor budsjett, sier Johnsen.

Prisen for veien gjennom betongtunnelen er ca. 2 mill. kroner per meter vei; En av Norges dyreste tunnelstrekninger.

For første gang i verden

Gjennom arbeidet på Møllenberg er det høstet faglige nyvinninger som bransjen kan bygge videre på.

Fem verneverdige hus har vært satt midlertidig på lager, og de er flyttet tilbake.

Kvikkleiren ble blandet med sement og kalk før den ble gravd ut. Så ble det laget en solid spuntvegg med rør tett inntil hverandre som ble boret ned i berget, armert og støpt ut med betong.

- Spuntveggen var den store nyheten. Det var første gang i verden denne metoden ble brukt, sier byggeleder Anders Beitnes.

- Utstøpte stålrør med 70 cm diameter ga oss en tett og stiv vegg med feste inn i berget. En nøkkel for å lykkes.

Innenfor disse sterke veggene er det bygget en uavhengig solid betongkonstruksjon.

Flygeaske i betongen

Det er vanskelig å hindre at en så massiv kontruksjon får oppsprekking. Ytterveggene er en spesiell utfordring, da de må være 100% vanntette, samtidig som de skal kunne være bevegelige i lengderetningen.  Selve betongen er derfor en lavvarmebetong der det også er benyttet nye metoder.

- Vi har tatt teknologien med lavvarmebetong ett hakk lenger enn før. Opptil halvparten av sementen er byttet ut med flygeaske for å hindre sterk varmeutvikling (som kunne føre til oppsprekking) og å gjøre den enda mer vanntett og motstandsdyktig mot miljøpåvirkninger. Nå nærmer vi oss de gamle romerne i kunnskap. De blandet vulkansk aske i betongen, forteller Beitnes.

Jobber godt sammen

- Vi er godt fornøyd med tunnelen gjennom leirhølet, sier Beitnes.

- Anlegg i dag er å koordinere 100 aktiviteter samtidig og etter hverandre. En rekke leverandører og spesialister skal settes sammen i en verdikjede som jobber godt sammen. Når vi har klart det, og i har holdt både tidsplan og finansieringsplan, har vi grunn til å smile. Naboene er tatt vare på og fagmiljøet har fått interessant ny kunnskap, konkluderer han.

Alle verneverdige hus er flyttet tilbake

Tunnelen er nesten ferdig asfaltert og begynner å se ferdig ut på innsiden, men ennå gjenstår mye før alle tekniske installasjoner er på plass. Når betongarbeiderne er ferdig slipper elektroentreprenøren til, og det skal også monteres brannsikre plater. Etter at de tekniske installasjonene er montert, skal det være en lengre testperiode med uttesting av utstyr, opplæring av driftspersonell og nødetater. Tunnelen må deretter sikkerhetsgodkjennes før åpning.

Oppå tunnelen er de fem verneverdige husene flyttet tilbake til sin opprinnelige adresse, etter midlertidig lagring siden 2010. Det siste huset ble løftet tilbake på murene 27. august.

Forsiden nå