Store krefter settes i sving når det sprenges, og ved manglende rutiner eller slurv kan konsekvensene bli store. Denne salven gikk svært godt, selv om «ladden» trenger tid til å evakuere.
Store krefter settes i sving når det sprenges, og ved manglende rutiner eller slurv kan konsekvensene bli store. Denne salven gikk svært godt, selv om «ladden» trenger tid til å evakuere.

Sprengningsuhell - årsak og virkning

Husker du dette faginnlegget som ble holdt på Anleggsdagene i 1999 av Nils Ramstad og sto på trykk i A&T nummer to samme år?

Ingeniør Nils Ramstad.
Ingeniør Nils Ramstad.

Under behandlingen av et sentralt tema under Anleggsdagene i regi av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) på Gardermoen, ble det fokusert på temaet «sprengningsuhell». Det ble presentert mye matnyttig og opplysende stoff, blant annet fra ingeniør Nils Ramstad i konsulentfirmaet Noteby. Med stikktitlene «konsulentens forarbeid» og «metodevalg og krav til produktivitet», belyste han sakskomplekset. Vi gjengir hovedpunktene i hans innledning, blant annet med eksempler fra hverdagen for sprengningsfolket.

Svært mange som driver med sprengningsarbeider i dag, har fått en grundig teoretisk og praktisk opplæring. De vet hva de holder på med og er i de fleste tilfeller fullt ut i stand til selv å løse sprengningsoppgavene de påtar seg. På tross av dette ser vi fra tid til annen 1. sideoppslag i avisene om stein som har haglet rundt et sprengningssted, og skader både på folk og eiendom.

Dersom man kun leser krigs­overskriftene i avisene, kan man få inntrykk av at skytebasen har lagt alle forsiktighetsregler til side og sprengt vilt og hemningsløst. Setter man seg litt bedre inn i sakene, vil man oppdage at årsaksbildet er mer sammensatt, og at det er visse fellestrekk.

Fredags-forsinkelsen

En del sprengningsuhell inntreffer fredag ettermiddag. Da skal man hjem til helgen, og dersom salven er blitt litt forsinket, er det om å gjøre å bli fort ferdig. En forsinket salve influerer ikke bare på skytebasen, men også på hjelpeapparatet rundt.

Skytebasen får en ekstra stressfaktor som medfører at han lettere kan gjøre feil, eller ta noen snarveier. Som eksempel vil jeg nevne et sprengningsuhell jeg var med på å utrede for ikke så lenge siden.

Forhistorien var at en ordinær pallsalve med pallhøyde på ca. 8 m fikk en kraftig frontsprut, slik at det haglet stein opptil ca. 120 foran stuffen. Det var stein på opptil 70 - 80 kg i spruten, og flere personer ble lettere skadet i tillegg til at det oppsto materielle skader.

Sprengningsrøysa som lå urørt da vi startet utredningen, viste en normal salve med fint fremkast bortsett fra den ulykksalige spruten.

Skytebasen mente at årsaken til spruten var at stort boravvik på et hull i 1. rast hadde medført bunnladning med altfor liten forsetning. På grunn av den omfattende spruten og endel andre forhold som vi la merke til, mente vi årsaken måtte være en annen.

Etter hvert kom det for en dag at en bunnladning i 1. rast hadde kilt seg fast halvveis ned i hullet. I stedet for å ta seg bryet med å spyle den ut på forskriftsmessige måte, ble den sprengt sammen med resten av salva, og da gikk det som det måtte. Dekningsmatter og stein flagret.

Denne typen sprengningsuhell er etter min mening ene og alene skytebasens ansvar, men anleggsleder bør prøve å legge opp arbeidet slik at man unngår slike stressituasjoner.

Andre typer skader

Andre typer uhell som forekommer, er bygningsskader som følge av vibrasjoner, eller i det minste påstand om slike skader. Når slike saker dukker opp, finnes det i mange tilfeller ingen dokumentasjon som verken kan bekrefte eller avkrefte en slik skadepåstand.

Det er dumt, for konfliktene skaper unødig mye støy og skytebasen ender lett, men ofte noe ufortjent opp som syndebukk.

Bør det så være slik?

Etter min mening, nei.

Selv om skytebasen har ansvar­et for å gjennomføre sprengningsarbeidet uten at det oppstår skader, skal han samtidig ta ut mest mulig stein til lavest mulig pris. Det sier seg selv at her vil det lett bli et kompromiss, og ofte veier produksjon og kostnad litt tyngre enn å ta høyde for alle materielle skader. Det er jo alltid noen andre som ikke tar det så nøye, som er klare til å overta.

Situasjon ingen er tjent med

En slik situasjon er verken sprengningsentreprenør eller byggherre tjent med i lengden, men dessverre er det ikke så lenge siden jeg så følgende sprengningsbeskrivelse utar­beid­et av et konsulentfirma:

Sprengningen skal utføres slik at det ikke oppstår skader på nabobebyggelsen.

En slik beskrivelse gjør risikovurdering og dokumentasjon til et konkurransemoment. Slik bør det ikke være.

En god sprengningsbeskrivelse må regulere hele sprengningsarbeidet og være så detaljert at det ikke er tvil om hva som er forutsetningen for enhetsprisene. Forut for beskrivelsen må det utføres en grundig kartlegging av et konsulentfirma med sprengningskompetanse. I denne kartleggingen bør følgende elementer inngå:

-           Geologisk vurdering av fjellet med bestemmelse av bergart, geometri og slepperetninger.

-           Besiktigelse av nabobebyggelsen innenfor en sektor på minimum 50 m med registrering av alle synlige sprekker både utvendig og innvendig.

-           Vurdere skaderisiko på bygninger, teknisk utstyr og personer.

-           Kartlegge skadekonsekvenser og fastsette vibrasjonsgrenser.

En del byggherrer ønsker å legge ansvaret for besiktigelse og vibrasjonsmåling på sprengningsentreprenøren. Jeg mener at det er feil fordi det i utgangspunktet er byggherren som har initiert et arbeid som innebærer en viss risiko, og i henhold til naboloven har det økonomiske ansvaret for eventuelle skader. Entreprenøren kan normalt ikke trekkes til ansvar uten at det kan dokumenteres at han har gjort noe klanderverdig.

Det er med andre ord i byggherrens egeninteresse at den dokumentasjonen som foreligger, er best mulig.

Sprengningsbeskrivelsen

Selve sprengningsbeskrivelsen må være så detaljert at den gir et entydig prisgrunnlag. I tillegg må den inneholde elementer som gjør at den kan benyttes som et styringsverktøy, både for konsulent og sprengningsentreprenør.

Følgende forhold bør inngå i sprengningsbeskrivelsen:

-           Geologisk vurdering av fjellet med bestemmelse av bergart, geometri og slepperetninger.

-           Resymé av bygningsbesiktig­elsen.

-           Vurdering av skaderisiko på bygninger, teknisk utstyr og personer. Presisere spesielle forhold hvor skade kan få store konsekvenser.

-           Angi vibrasjonsgrense på omkringliggende bygninger og eventuelle tekniske installasjoner, og pålegge sprengningsentreprenøren å overholde disse grensene.

-           Opplyse om sprengning må skje til faste tider, eventuelt om politiet må være til stede.

-           Angi maksimalt tillatt borkronediameter, eventuelt også bormønster, pallhøyde og type sprengstoff.

-           Beskrive eventuelle behov for spesiell dekking og/eller skjerming.

-           Pålegge sprengningsentreprenøren å utarbeide en sprengningsplan og en varslingsplan som forelegges byggherren før sprengningsarbeidene tar til.

-           Pålegge skytebasen å utarbeide detaljert salveplan for hver salve som sprenges.

Når konsulenten beskriver sprengningsarbeidet så detaljert som her, har han satt nivået for den måten han ønsker at sprengningsarbeidet skal utføres på, og prisgrunnlaget blir entydig. Samtidig tvinger han skytebasen til å tenke igjennom sprengningsarbeidet før 1. salve går av, og skytebasen må hele tiden dokumentere det han holder på med. Det legger et visst bånd på skytebasen, men samtidig har han muligheten til å kontrollere eget arbeid og utføre nødvendige korreksjoner. Dermed reduseres risikoen for overraskelser som fort kan resultere i uhell.

Konsulenten bør ikke anse sitt arbeid for avsluttet når sprengningsbeskrivelsen er ferdig. På byggeplassen bør det være en løpende dialog mellom skytebas og konsul­ent. Konsulent og skytebas må hele tiden i fellesskap vurdere resultatet av det arbeidet som blir utført og diskutere videre fremdrift og løsninger. På den måten kan man finne fram til optimale løsninger.

Dessverre ser både byggherre og entreprenører i mange tilfeller på konsulenten som en unødvendig utgiftspost når arbeidene har kommet i gang. Ofte hører vi ikke noe med mindre et eller annet går galt, og da er det jo i seneste laget. Som konsulent synes jeg at det er beklagelig fordi jeg mener at vi ved vår tilstedeværelse kan ta opp problemer i forkant og dermed bidra til å unngå uhell.

Forsiden nå