110-tonneren som forskrekket på Minexpo i USA, her på fabrikkens prøvebane.
110-tonneren som forskrekket på Minexpo i USA, her på fabrikkens prøvebane.

Tipptruck-Glasnost

Husker du denne saken om BelAZ-tipptruckene A&T nummer 8, 1988? Den er skrevet av Bjørn Eilert Eriksen.

Tidligere i år forskrekket Sovjet den vestlige gruveekspertisen ved i praksis å vise at Glasnost kan komme til å bli noe helt annet enn pene politiske talemåter. Under anleggs- og gruveutstyrsutstillingen Minexpo i Chicago troppet eksportselskapet Avtoexport opp med en saftig klump jern, 110-tonns-dumptrucken BelAZ.

At det slett ikke er noe enkeltstående fenomen viser det faktum at den første BelAZ - i noe mindre utgave - kommer til Norge. Det er en 42-tonner som skal settes inn i drift på Dam Dokkfløy i konkurranse med nye Cat- og eldre Komatsu-trucker.

42-tonnerne i chassisversjon.
42-tonnerne i chassisversjon.

For de som måtte tro at russerne nylig har kastet seg inn i truckproduksjonen kan vi forsikre at det har de slett ikke. BelAz-ene ble for første gang produsert i 1958 og i dag har selskapet en range omfattende vektklassene 30-42-75-105-110 og 170 tonn. I tillegg er en 280-tonner under utprøving.

Også i produksjonstall opererer selskapet i superklassen. Årlig går det 5000 trucker ut fra samlebåndene, og av disse er ca. 2000 i 42-tonns-klassen, trucken som når dette leses kanskje er kommet til Norge allerede.

Eksport til flere land

Truckene blir i dag eksportert, blant annet til Grekenland, Tyrkia, Argentina, Kina, Tsjekkoslovakia, Syria og Pakistan. Man ligger nå foran en opptrapping i eksporten, og det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før nye land plusses på listen.

La oss heller ikke glemme at Sovjet for alvor har begynt å rette øynene utenfor Øst-europeiske land med biler, busser, lastebiler, gaffeltrucker, trailere og traktorer. Andre grupper for eksport er landbruksmaskiner, utstyr for veibygging, motorsykler og mopeder.

Under miningutstillingen i Chicago ble det lagt vekt på at landet har 70 års tradisjon som bil- og maskinprodusent i mer enn 300 forskjellige fabrikker og at de kan by på 400 bil/truck/buss og trailermodeller. Eksportsalget bringer 6 milliarder dollar årlig i kassa, og 5200 firmaer spredt over hele verden leverer deler. I tillegg til Avtoexport er Zapchastexport det andre selskapet som står for handelen med utlandet. Det er hittil knyttet forbindelse med 150 salgsfirmaer i vestlige land.

Gruvetrucktradisjon

Vi har tidligere nevnt at BelAZ har tradisjoner og kan føye til at den går i ca. 30 land på 5 kontinenter. Selve debutmaskinen var MAZ 525 med 25-tonns lastekapasitet, ferdig i 1958. Fabrikken ble etablert allerede i 1946, og var ferdigbygd i 1949.

Fra 1960 kan vi imidlertid si at dumptruckene kom til å dominere og BelAZ-navnet ble toneangivende. En 27-tonner kom i 1961, den første 40-tonneren i 1962, en traktorutgave for bruk til trekking av fly kom i 1971, 75-tonns-trucken i 1976, og prototypen på 120-tonneren kom i 1977. To år senere gikk den første 180-tonneren ut fra samlebåndet, og i 1981 startet produksjonen av 110-tonneren som forskrekket så mange i Chicago.

Fart i produksjonen av både 110- og 170-tonneren (som det omsider ble av 180-tonneren) ble det imidlertid først i 1983. To år senere var det også klart for 105-tonneren og fra 1986 kan vi si at selskapet er produksjonsklart for hele linjen. Fabrikken ligger i Minsk i Byelorussian, og under utviklingsperioden av dumptruckene har det også skjedd sammenslutninger som har styrket bedriften. I 1975 gikk fabrikken sammen med BelavtoMAZ og dette betyr at de også kan levere lastebiler.

Studiegruppe i Sovjet

Via Konela Norge Bil A/S var firemannsgruppen Franch Hagerup, Jostein Myrbostad og Norvald Liland begge fra Arbeidstilsynet, Bodø og Arne Skogheim fra Astrup Høyer AF Spesialprosjekt nylig på besøk til Sovjet.

Skogheim prøvekjørte denne i bruddet.
Skogheim prøvekjørte denne i bruddet.

Etter prøvekjøringen er Skogheims kommentarer disse:

- Dumperen (42-tonneren) virker bra, og minner lite om Kockum-dumperen vi i sin tid testet i Vatnedalen. Karene fra Arbeidstilsynet hadde også få merknader, og prismessig er de russiske maskinene gunstige.

Besøket omfattet også en dag på lastebilfabrikken MAZ hvor de produserte tippbiler og trekkvogner for semitrailere. Til vestlige land kan disse leveres med MAN-motor, og etter det jeg har sett er jeg ikke i tvil om at lastebilene bør kunne selges i Norge i det mellomtunge lastebilmarkedet.

I denne omgang lar vi det rent tekniske i både dumptrucker og lastebiler ligge, for det blir rikelig anledning å komme tilbake til produktene senere.

Forsiden nå