Yrkessjåførene i en NLF-undersøkelse er ikke fornøyd med DAB-dekningen og opplever at viktige varsler ikke kommer frem. Dette er spesielt utfordrende i tunneler.
Yrkessjåførene i en NLF-undersøkelse er ikke fornøyd med DAB-dekningen og opplever at viktige varsler ikke kommer frem. Dette er spesielt utfordrende i tunneler. (Foto: Stein Inge Stølen, NLFF)

«Vi får jo ikke meldinger om ulykker»

NLF: - Urovekkende erfaringer

Etter flere måneder med landsdekkende DAB-dekning har Norges Lastebileier- Forbund (NLF) spurt medlemsbedriftene om deres oppfatning av tilbudet fra et sikkerhetsperspektiv. Resultatene er nedslående.

- Vi var klar over at mange yrkessjåfører opplever DAB-dekningen som mangelfull. Men at så mange også har opplevd trafikkfarlige situasjoner som de mener kan tilskrives DAB var vi ikke forberedt på, forteller administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.

Han sikter til funnene fra en landsomfattende undersøkelse blant NLFs medlemsbedrifter som ble gjennomført i mai 2018, med over fem hundre respondenter. Flertallet av disse har ettermonterte DAB-løsninger, mens et mindretall har fabrikkmonterte mottakere i sine kjøretøy. De aller fleste, hele 81,7 prosent, opplever radiodekningen som dårligere nå enn da FM-nettet fortsatt var i bruk. Nærmere halvparten (46,7 prosent) opplever også tekniske problemer med utstyret.

Gjelder hele landet

Bedriftene oppgir et tresifret antall strekninger og områder hvor dekningen oppleves som utilstrekkelig. Disse fordeler seg jevnt utover landet, men én tilbakemelding går igjen: Dekningsgraden i tunneler oppleves generelt som svært dårlig. Og dette er et problem for trafikksikkerheten.

- Yrkessjåfører er helt avhengige av å få varsel om ulykker, føre og trafikale problemer, ikke bare for å ferdes så sikkert som mulig på vegene, men også for å legge opp arbeidsdagen på en god måte, sier NLF-direktøren, og legger til: - Dette er spesielt viktig i tunneler, hvor selv små ulykker og trafikkproblemer kan få store konsekvenser. Da er det viktig at informasjonen kommer frem til alle så fort som mulig. Dette er ikke tilfelle i dag.

NLF: - Urovekkende erfaringer

En av de mer overraskende funnene i undersøkelsen for NLF, er at 18,2 prosent oppgir å ha opplevd situasjoner hvor manglende DAB-dekning har utgjort en sikkerhetsrisiko.

Eksemplene varierer fra distraksjon på grunn av signal som faller ut, til helt konkrete hendelser som kunne ha gått skikkelig galt. Her er noen eksempler hentet fra brukere av både fabrikkmonterte og ettermonterte løsninger:

«Trafikkulykke ved Rv3, hvor melding om ulykken faktisk ble sendt ut via TA - men pga manglende dekning så jeg det ikke før jeg plutselig var rett opp i ulykken.»

«Stenging av E16 ifbm ulykke. Den kom brått på, de som kom fra vest hadde fått det med som trafikkmelding. Vi andre hadde ikke dekning.»

«Fikk ikke inn veimeldinger som jeg pleide og kom rundt en sving... Der sto alt stille pga ulykke som jeg ikke hadde fått inn på DAB, men som jeg før fikk inn på FM.»

- Fabrikkmontert ikke nødvendigvis best

Tidligere har man antatt at dekningsgraden generelt er bedre ved fabrikkmonterte løsninger.

Funnene fra NLFs undersøkelse avliver denne myten, skriver NLF i en pressemelding; eiere av både fabrikk- og ettermonterte DAB-mottakere mener dekningen er dårligere nå enn da FM-båndet fortsatt var i bruk, henholdsvis 79,7 og 82,6 prosent.

Andelen som mener DAB-dekningen ikke er tilfredsstillende i det hele tatt er faktisk høyere blant eiere av fabrikkmonterte løsninger, med 44,0 prosent mot 32,4 prosent blant de med ettermonterte løsninger i undersøkelsen.

Det samme gjelder andelen som har opplevd sikkerhetsrisikoer på grunn av manglende DAB-dekning; her svarer hele 24,7% av respondenter med fabrikkmontert DAB-mottaker bekreftende, mot 14,7% blant respondenter med ettermonterte løsninger. Men eierne av ettermonterte DAB-mottakere melder oftere om tekniske problemer; 55,1% mot 31,2% hos eiere av fabrikkmonterte DAB-mottakere.

Når ikke ut til utenlandske kjøretøy

NLFs telleaksjoner stadfester at hvert tredje tunge kjøretøy som ferdes på norske veier er av utenlandsk opprinnelse.

En stor del av sjåførene snakker eller forstår skandinaviske språk og er like avhengig av trafikkvarsler som norske yrkessjåfører. Siden DAB-overgangen er en særnorsk ordning er det lite sannsynlig at kjøretøyene har mottakere som kan ta imot trafikkvarsel under kjøring i Norge. Det betyr at viktige beskjeder om ulykker og utfordrende vær- og føreforhold ikke kommer frem til de som kanskje trenger det aller mest.

- Utenlandske lastebiler har to til tre ganger høyere ulykkesrisiko enn norske. Mye av dette handler om manglende kompetanse om kjøring under vanskelige forhold. Da FM-nettet fortsatt var aktivt kunne varsel om vær, føre og trafikk også nå ut til denne sjåførgruppen, og de kunne velge å avstå fra å kjøre over en værutsatt fjellovergang. Nå har de mistet dette hjelpemiddelet, sier Mo.

Dette er funnene

NLFs landsomfattende DAB-undersøkelse ble gjennomført i uke 18 og 19 blant NLFs medlemsbedrifter med totalt 521 respondenter.

  • Blant de 442 bedriftene som oppgir å ha DAB-mottaker installert sier 288 (64,3%) at de har ettermonterte løsninger (heretter kalt E), mens 154 (34,8%) oppgir å ha fabrikkmontert mottaker (heretter kalt F).
  • 81,7% svarer at de opplever DAB-dekningen som dårligere enn FM-dekningen var før slukking. (E: 82,6%. F: 79,7%.)
  • 67,5% svarer at de mener DAB-dekningen utgjør en sikkerhetsrisiko. (Alle svaralternativer, både E og F: Ikke i det hele tatt: 6,4%, i liten grad: 26,1%, i noen grad: 41,4%, i stor grad: 26,1%.)
  • 18,2% oppgir å ha opplevd situasjoner hvor manglende DAB-dekning har utgjort en sikkerhetsrisiko. (E: 14,7%. F: 24,7%.)
  • 46,7% svarer at de opplever tekniske problemer med DAB-utstyret. (E: 55,1%. F: 31,2%.)

Forsiden nå