AT.JOBBER | Stillingsmarked
45 kubikkmeter ekstra er ikke flisespikkeri
NTT PÅ HØNEFOSS: Med 45 kubikkmeter mer flis per tur og fire modulvogntog i systemet har Nerstad Tuft Transport funnet oppskriften på lønnsom fliskjøring selv når marginene er trange.
Transportselskapet Elling Tuft Transport har 30-års jubileum og i slutten av 2025 byttet de firmanavn til Nerstad Tuft Transport (NTT). Navneendringen var naturlig etter at Elling Tuft flyttet skogsmaskindriften ut i et eget selskap, som han selv nå eier og driver.
– Dette er kun en navneendring. Organisasjonsnummeret er det samme, så dette vil ikke kundene merke noe til, sier John Gunnar Nerstad som fortsetter som daglig leder.
Nerstad har økt sin eierandel i transportselskapet, og har på eiersiden med seg Johan Tuft og Kåre Bjørsrud Hippe. Alle de ansatte ble med videre.
Ved at Johan er med, var det naturlig å videreføre Tuft i firmanavnet. Det er i tillegg et navn som har et svært godt renommé i transportbransjen. Elling Tuft som nå driver selskapet Halkjenrud AS, startet med transport i 1991 og aksjeselskapet Elling Tuft Transport ble startet i 1996.
Modulvogntog erstatter walkingfloor
Ting skjer på 30 år og her er det modulvogntog som er stikkordet de siste fire årene. Et av disse møter oss på NTT-tomta utenfor Hønefoss idet A&T kjører inn, den siste fornyelsen av bilparken. Den fire måneder gamle bilen er en Scania R660 Super80 med henger og flispåbygg fra OP Höglunds. Modulvogntoget på 24 meter erstatter faktisk to walkinfloor-semier ved å kjøre den svarte Scanian på to skift.
Bakteppet er økende kostnader og fallende marginer. Bilene må rulle jevnt og trutt og helst med full nyttelast eller fullt volum, som man ofte prater om ved fliskjøring.
– Det er en konstant kamp om å holde kostnadene i sjakk i denne bransjen, marginene er ikke gode, forklarer Johan Tuft, styreleder i NTT.
Tanken bak
På påbygg og hengere er NTT kunder hos Trailerbygg, Tyllis, Ekeri, Höglunds og Legras for å nevne noen. Mens bilene skrus på hos merkeverksteder, får det lokale selskapet Bil og Hengerservice AS mesteparten av vedlikehold og service på henger, påbygg og kran.
Det er en bevisst tanke på påbyggløsningene og det er ingen tilfeldighet at NTT nå kjører fire modulsett.
– Du sparer diesel og CO₂ ved å bygge riktig, forklarer Nerstad.
Reklamen stemmer
Et av modulsettene NTT eier kjører for Lerum Frakt med Lerum-dekor, en Volvo FH16 med 700 hk og den nye 17-liters motoren.
– Og det Volvo sier i reklamen, at den går billigere, kan jeg bekrefte at stemmer, kommenterer Nerstad.
Volvoen er et 24-meters sett med Ekeri-skap og henger med små hjul som kjører opp til 60 tonn. Den går billigere enn en Volvo FH 540 som trekker semi med store hjul.
Den fjerde, eller egentlig den første, modulbilen er en Scania 660 bil og henger med løftekapell fra Tyllis. 24-meters settet var det første modulvogntoget i NTT-systemet for fire år siden.
Greit å lære seg noen nytt
Tilbake til det nyeste modulsettet utført i svart og gull som matcher Scania sin Super80-dekor. A&T rekker en kort prat med yrkessjåfør Hans Otto Laursen før han kjører for å laste flis som skal til Saugbrugs i Halden. Han deler settet med Tor Arne Høgdahl.
– Jeg har kjørt semi i 44 år, men det gikk greit å komme seg inn i dette og det er kjekt å lære seg noe nytt, forklarer Laursen.
Syv DA
Bilparken til NTT består nå av fem sett bil og henger, fire biler med walkingfloor-semier og to innleide. I flåten er det i tillegg syv DA-selskap, hvor sjåføren er selvstendig næringsdrivende og medeier på bilene selv.
Den viktigste ressursen
– Sjåførene er den viktigste ressursen vi har, og vi har vært heldige med en flink gjeng, forteller Nerstad.
Det er lite uhell, lite gjennomtrekk og firmanavnet klinger fortsatt bra. Ofte får selskapet telefon fra folk som vil kjøre for dem.
Lastebil og tall
Johan Tuft startet sin karriere som skolelærer på en handelsskole og drev med regnskap ved siden av. I sommerferiene kjørte han ferdigbetong. Han har vært med Elling Tuft på eiersiden siden Elling startet å kjøre for Felleskjøpet for 30 år siden. Johan Tuft har også en egen semi han kjører litt med om sommeren.
Nerstad har kjørt lastebil siden 1996, blant annet på utlandet, men har vært opptatt med å lede selskapet siden 2018. Han tar fortsatt en tur dersom han har sjansen. Med seg har de Nina Dahl på økonomi og en befrakter.
Kombinasjonen erfaren lastebilkusk og lastebilinteressert tallknuser høres ikke så dumt ut for å holde orden på regnskapet. Tallene har sett gode ut med en omsetning på drøye 75 millioner og positivt resultat i 2025 som var det første rene transportåret.
– Vi har fem store kunder som utgjør opp mot 80 prosent av omsetningen, forklarer Nerstad.
Investerte i eget ladeanlegg
Tuft og Nerstad viser hurtigladeanlegget de har bygget på egen tomt i samarbeid med Fastcharge. De fem ladestolpene åpnet i 2023 og kan gi 400 kW. Her kan man bruke firmakortene til Volvo og Scania, men også mange andre. Investeringen var på seks millioner kroner med to millioner kroner i støtte.
– Utfordringen er effektleddet til nettselskapene som er skyhøyt, og det er det som gjør det mindre lønnsomt for alle som bygger ut hurtiglading, kommenterer han.
Laderne er åpne for alle som trenger hurtiglading. Selv har NTT to elektriske Volvo fra samme år som da ladeanlegget sto klart, en trekkvogn og en langchassisbil med bakmontert kran. Sistnevnte går mest for Asak Miljøstein.
Ikke betalingsvilje
De to el-lastebilene blir foreløpig alene i en ellers dieseldominert bilpark og årsaken er enkel.
– Det er ikke marked for noe mer, betalingsviljen er ikke til stede, forklarer Nerstad.
Bakgrunnen for at NTT kjøpte inn to elektriske var at politikere sa at man ikke skulle få kjøre innenfor Ring1 i Oslo med annet enn utslippsfrie lastebiler, men sånn ble det jo ikke.
– Vi ble jo på en måte lurt av myndighetene til å investere sånn sett, kommenterer Tuft.
Likevel er driften på de to bra og når disse skal byttes, blir det to nye elektriske.
Hele diesel-bilparken kan fylle HVO100. Nærmeste fyllestasjon er bare noen kilometer unna, men også her er det liten betalingsvilje hos transportkjøpere.
– Vi testet det i en måned og så at forbruk og motoreffekt er det samme, men det er dyrere og ingen som vil betale for det, forklarer Nerstad.
Bilvalg
Bilflåten har bestått av de fleste merkene, men nå dreier NTT seg mer inn på de to svenske produsentene. Årsaken er de to ikke i tvil om. Service og tilgang på deler avgjør. Der kan ikke de andre merkene matche Scania eller Volvo. Det at Renault skrus på hos Volvo gjør også det merket aktuelt.
– Om MAN hadde kunne blitt servet på Scania-verkstedene hadde det merket plutselig blitt langt mer interessant, forklarer Nerstad.
De ser ikke noen særlig forskjell på kvaliteten på merkene, for alt som ruller går i stykker til slutt.
– Det handler om hvor mye vi taper på ståtid, det og andrehåndsverdien, fastslår Tuft.
Endte med hyttebytte
Her nevnes Scania i en ikke ukjent sak hvor en nesten ny Scania ble truffet i fronten av en personbil med så store skader at det endte med hyttebytte. Bilen hadde rukket å rulle 380 mil da ulykken skjedde 17. mars i 2025. At den var på veien igjen 33 arbeidsdager senere, er ett eksempel på en av årsakene til at man velger det merket.
– Der mener jeg at Scania og Volvo er i førersetet, kommenterer Nerstad.
En annen av sjåførene i NTT ble utsatt for en tragisk ulykke hvor en personbil frontkolliderte, og føreren av personbilen omkom. Dødsulykken skjedde den 18. desember og her er det nok en gang Scania som får skryt. Den 22. januar var ny trekkvogn på plass, en Scania R560 Super 80. Bilen ble umiddelbart kjørt til Scania Brunkeberg for å sette på hydraulikk.
– Sånne ting betyr litt for å si det sånn, kommenterer Nerstad.
Tømmer går bra
Valdrestømmer AS som eies 49,9 prosent av NTT og 50,025 av Nyhus Transport, har 11 biler i drift. I utgangspunktet kunne det vært flere biler der på grunn av den høye aktiviteten med økt avvirkning og gode tømmerpriser, men det er alltid en balansegang med hva som ventes på lengre sikt. Kåre Hippe som selv kjører tømmerbil, styrer tømmerbilene og sitter som medeier. Nerstad og Tuft ser en endring i måten skogen drives på, ikke bare på grunn av høyere tømmerpriser, men også i forbindelse med generasjonsskifte rundt om.