Belønning ga betydelig færre fartsbrudd

I én måned fra skolestart fikk 10.000 bilister mulighet til å bli belønnet for å overholde de laveste fartsgrensene. Effekten kom umiddelbart.

Publisert

- Sjåførene i Rogaland hadde under og etter kampanjen nesten 30 prosent færre fartsovertredelser enn før. Oslobilistene reduserte antall fartsovertredelser med over 25 prosent, sier leder for innovasjon Svein Skovly i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Sjåfører i samtlige fylker har under og etter kampanjen vist større respekt for fartsgrensene. I tillegg til Rogaland og Oslo kan sjåførene i Vestland, Viken og Trøndelag vise til betydelig færre fartsovertredelser. Det var minst endring i Innlandet.

- Sjåførene som bruker vår nye smarte bilforsikring reduserte i snitt antall fartsovertredelser med nesten 16 prosent i 30-, 40- og 50-sonene fra før til etter kampanjen, sier Skovly.

Kampanjen varte i én måned fra skolestart, 17. august. Sjåførene som overholdt fartsgrensene hadde mulighet til å oppnå ekstra poeng tilsvarende 300 kroner. Sjåførene blir i tillegg belønnet for å la mobilen ligge når de kjører.

- Gulrot bedre enn pisk

Resultatene viser at belønning av trygg kjøreatferd fungerer, sier atferdspsykolog Jon Magnus Eilertsen i Fremtind.
Resultatene viser at belønning av trygg kjøreatferd fungerer, sier atferdspsykolog Jon Magnus Eilertsen i Fremtind.

Brukerne av appen kan kun oppnå belønning, og får aldri noen form for straff. Kjøredata blir heller ikke brukt ved et eventuelt skadeoppgjør.

- Resultatene viser at belønning av trygg kjøreatferd fungerer, særlig når sjåførene får den kort tid etter endt kjøretur. De som faktisk bruker poengene de får for trygg atferd i trafikken kjører enda bedre enn de som ikke gjør det. Det forsterker teorien om at belønning fungerer bedre enn straff, sier atferdspsykolog Jon Magnus Eilertsen i Fremtind.

Varig endring i kjøreatferd

Kjøringen etter at kampanjen var over og belønningen ble borte, viser at mengden fartsovertredelser har holdt seg på samme lave nivå som på slutten av kampanjen.

- Det kan se ut til at endringen i kjøreatferd varer over tid. Vi sier da at atferden har generalisert seg, og det betyr i denne sammenhengen at det å overholde fartsgrensene i større grad er automatisert. Det gjenstår å se om fravær av belønning over tid, på linje med fravær av fartsbøter, gjør at farten går opp igjen, sier Eilertsen.

Blant kvinner og menn var atferdsendringen tilnærmet lik, men én ting skilte kvinnelige sjåfører fra menn.

- Da vi ga brukerne et «push» i appen, mot slutten av kampanjen, så ble kvinnene enda bedre til å overholde fartsgrensene. Denne store atferdsendringen så vi dessverre ikke hos de mannlige sjåførene, sier Skovly.