STRØ: Noen ganger er det så isete og glatt at det må strøs. Det er rett som det er Svein Gunnar Sætheren velger å strø før han skal utforbakke.Braata, Espen
Kunnskap, erfaring og riktig utstyr er nøkkelen
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Denne vinteren har ikke vært noe unntak. Det holder nesten at det bare er meldt snøvær før det blir kaos langs hovedveiene. Noen få centimeter nysnø er alt som skal til for å sette særlig toakslede trekkvogner fra Europa ut av spill.
Norske tømmerbiler som står fast, er et mer sjeldent syn. Står de først fast, gjør de det som regel skikkelig.
Går bra
Annonse
- Det hender jo at vi må ha hjelp også. Men som regel går det bra, sier Svein Gunnar Sætheren. Han har kjørt tømmerbil siden 2005, og hatt egen bil siden 2007. Han kjører for Trekk Tømmer og kjører i all hovedsak på Ringerike.
BESTE VENN: Mange og forholdsvis korte turer hver dag gjør at Svein Gunnar Sætheren er god venn med kjettingene. Han bruker bare doble kjettinger og det er gjort på minutter å legge de på.Braata, Espen
Langs hovedveiene er det så å si aldri utfordringer. De dukker som regel opp når de kjører ut i skogen på skogsbilveier av høyst varierende standard.
Konstruksjonen på tømmerbilene teller selvfølgelig til fordel for fremkommeligheten. På Svein Gunnar Sætherens Mercedes-Benz Actros med tandem, har han 10 tonn akseltrykk på drivhjulene med tom bil. I tillegg henger mye av vekten på kran og innfesting av denne flere meter bak bakre drivhjul og klemmer ned.
Bevisste valg
Samtidig er Svein Gunnar Sætheren svært bevisst på hvilke dekk han kjører på. Han ønsker seg dekk med best mulig vinteregenskaper når de er nye. Samtidig som at de skal holde til å kjøre fra høst til høst. I hans tilfeller betyr det rundt 75.000 kilometer. Han har prøvd forskjellige dekk, men favoritten er Yokohama. I år kjører han på et annet merke fordi favorittdekkene ikke var å få tak i. Han merker forskjell i fremkommeligheten.
– Tømmer og sinte kjerringer må fram.
Svein Gunnar Sætheren
Det er også en annen detalj som er viktig for Sætheren. I vintersesongen er han av og på med kjettingene opptil seks-sju ganger om dagen. Da er det viktig for han at knastene i ytterkant av banen ikke er for store. Store knaster gjør det blir vanskeligere å legge på kjettingene.
Mye kjetting
Det tar ikke mange minuttene for Svein Gunnar Sætheren å legge på kjettingene. Skjermene tas av og plasseres akkurat der han stopper når han kommer på retur.
De doble Blåmann-kjettingene legges først over det ytre hjulet før det vippes videre på det indre hjulet også. Etter fem-seks minutter er han klar for å fortsette videre inn i skogen der veien er både glattere og smalere.
EKSTREMT: Det er helt unntaksvis at Svein Gunnar Sætheren velger legge på kjetting også på hengeren.Braata, Espen
- Når du bruker kjettingene så mye som vi gjør og de er helt tilpasset, så går det kjapt å legge på. Jeg tror den tida jeg bruker på å legge på alle gangene i løpet av en vinter sparer inn den tida det tar hvis står fast skikkelig én gang, sier Sætheren.
Måtte ha hjelp
Tidligere i vinter måtte også han ha hjelp etter at fronten på bilen slapp på vei inn i skogen. Der uhellet skjedde var det heller ikke mobildekning, og han måtte gå halvannen kilometer. Derfra fikk han hjelp av hogstmaskinen som dro ham på rett kjøl igjen.
Verst er det når det begynner å smelte på dagtid og vannet begynner å renne. På kvelden og natta blir det kaldere og hele veien fryser til. Isen blir glatt som en skøytebane i tillegg til at fallet på veien nesten alltid legger seg feil vei.
Speilblankt
Det var nettopp slike forhold det var på Samsjøen i Ådal da Anlegg&Transport fikk være med Svein Gunnar Sætheren. På toppen av en lang stigning og rett før en skarp sving var det skikkelig hålkeføre. Et 10 meter langt stykke av veien er bare stålis. Da gjelder det å holde hodet kaldt og vite eksakt hva du skal gjøre.
KNAPP: Det gjelder å skru på sperrer, avlaste akslinger og skru på strøkassene til riktig tid for Svein Gunnar Sætheren.Braata, Espen
Det første var å skru på alt av sperrer og avlaste den bakre tandemakslingen. Neste trinn var å skru av antispinnsystemet og siste hjelpemiddel var å skru på sandstrøerne rett før isen begynner.
- De sier jo at du ikke skal spole med kjettinger. Men når det er sånne forhold så hjelper det for å lage litt feste i toppen av isen, sier Sætheren.
Ekstremt
Tømmerkjørere er vant til å kunne klare seg selv. De fleste knepene i boka er testet ut. På vei opp igjen fra tømmervelta oppe på åsen er det også en lang bakke med dårlig feste.
For å klare å komme opp med de 60 tonnene velger Svein Gunnar Sætheren å laste fire tonn som egentlig skal ligge på hengeren over på bilen. Det gir betydelig mer trykk på drivhjulene. Selv om plassering av hengerfeste på bilen og draget på hengeren gjør at det blir trykk på drivhjulene når det gis gass.
LASTE OVER: For å få best mulig feste i motbakkene med snø og is kan det lønne seg å laste litt ekstra på bilen. Det må tilbake på hengeren før turen går ut på offentlig vei.Braata, Espen
I tillegg velger han for en av de første gangene denne sesongen å legge på en kjetting på hengeren for å ha litt mer styring på den også.
Før han kommer frem der det begynner å gå utforbakke igjen stopper han og laster over ekstravekta fra bilen tilbake til hengeren slik at det blir de lovlige 26 tonnene på bilen og 34 på hengeren.
Strøing
Selv om det er ørlite mer grep på isen på vei ned enn da han kjørte opp velger han å stoppe før han skal kjøre over «skøytebanen». Noen ganger er eneste utvei å ta med noen skuffer med singel fra strøkassene på bilen og strø for hånd. Da går det som en drøm med både styring og feste.
TYPISK: Smeltevann som renner over veien for så å fryse lager skøytebane der det egentlig er en skogsbilvei.Braata, Espen
- Når du skal utfor sånne bakker som vi har her oppe er det bare en ting som gjelder. Det er å sette på litt retarder og ha beinet på bremsen hele tida. Og for all del ikke slippe.
- Tømmer og sinte kjerringer må fram, sier Svein Gunnar Sætheren.
