Med fisk og folk i tankene

Jarle Tveiten Transport AS transporterer levende fisk i hele landet, og er desidert størst på sitt felt.

Men med kontorer i etasjen over garasjen hjemme på tunet i Tørviksbygd (ikke skam deg om du ikke plasserer dette stedet umiddelbart på kartet), og verksted, vaskehall og oppstillingsplass for biler og utstyr på ikke mindre enn tre ulike steder i Norheimsund, er det en litt rotløs tilværelse.

Nå bygges det

I tillegg har Jarle Tveiten Transport AS egentlig «feil adresse». Tørviksbygd og Norheimsund ligger godt inn i Hardangerfjorden, mens transporten av landets ferskeste varer stort sett skjer ute langs kysten. Men nå er det nå sånn at det er disse Hardanger-bygdene selskapet og de ansatte kommer fra.

Og på den annen side; transporten av levende fisk skjer jo over hele landet, og sånn sett kan det ikke ha så mye å si hvor hovedbasen er.

Langs hovedveien gjennom Norheimsund bygger selskapet et nytt hovedanlegg i tre. Dette er på 700 m2, og innvendig blir det vaskeanlegg, lager og vedlikeholdsavdeling for utstyr. På taket av dette etableres det solfangeanlegg som skal være kraftig nok til å varme opp 40.000 liter vann til 60 grader. Vannet brukes til å vaske tankene fisken svømmer i. Ved siden av bygger de et 250 m2 stort kontorbygg, med god plass til administrasjon og sjåfører. Innflytting er forhåpentlig allerede til høsten.

- Det er på tide, etter å ha vært så mange år i andre etasje på garasjen ved huset vårt. Men det beste med det nye bygget er at de nå får alt på ett sted, sier kona Anne Brita.

Forskjellige steder

Jarle Tveiten er selvsagt enig, for det er litt tungvint slik det er i dag. Tidligere hadde de også utstyret plassert ved familiens hus. Huset ligger idyllisk til i høyden, men ikke så praktisk om du skal opp dit med lastebiler. For det er mer eller mindre tre km rett opp på supersmale veier og haugevis av hårnålsvinger. Det er som kjent fire årstider i Norge, og det har til tider krevd sitt å komme opp (og ned). De senere årene har utstyret stått på en parkeringsplass i Norheimsund, verksted har vært et annet sted i samme by og vasking av tankene skjer på et tredje sted.

Det er derfor ingen hemmelighet at ALLE de 14 ansatte gleder seg til investeringen på 24-26 millioner kroner står ferdig.

- Vi bygger så bærekraftig som mulig, i tre og med soloppvarming av vaskevannet. Det blir også vannbåren varme i lokalene. Det er slik at vi må kjøre med dieselbiler nå, vi kan ikke gå over til elektriske biler ennå, sier Jarle Tveiten selv om han ikke utelukker alternative drivlinjer i fremtiden.

Ikke evig liv

Grunnen til at de må kjøre på diesel nå, er lasten som er alt fra yngel til smolt eller større fisk. Den lever nemlig langt fra evig, og det er transportavstanden som bestemmer hvor mye levende fisk de kan ta med seg. Dette regnes ut fra hva slags type fisk de transporterer, hvor langt fisken skal og hvor store vanntanker den svømmer i. For eksempel kan en transport ha én million yngel i lasten, mens en annen med smolt har begrensninger på ca. 250 kg smolt pr. kubikk vann. Det som er felles, er at et uforutsett langt stopp kan være forskjellen på liv og død, og ja, det har skjedd at lasten har dødd.

- Jeg var på vei til Hellas en gang med levende fisk som skulle til noen som skulle satse på oppdrettsanlegg, men da jeg kom til Italia var all fisken dau, og det var bare å dra hjem igjen, sier Tveiten.

Bygger tanker og surstoffanlegg

Heldigvis hører dette unntakene til, for selskapet har fått tung kompetanse på feltet etter snart 40 år i businessen. I dag er de landets desidert største transportør av levende fisk med 11 biler/vogntog og et 40-talls ulike tanksystemer. Sistnevnte er for øvrig en vitenskap i seg selv, og transportbedriftens ansatte bygger delvis tankene selv.

- Vi kjøper deler og komponenter, men setter dem sammen selv. Dette er så spesielt at det egentlig ikke finnes noen produsenter som bygger ferdige anlegg sånn vi trenger dem, sier Tveiten.

Selv om fisken sendes på slankekur før den skal transporteres, er det ikke til å unngå at det blir en del avføring i vannet og det dannes ammonium. Det er til å leve med i en periode. Skiftes vannet gradvis ut underveis, som det er blitt forsøkt med, dannes det imidlertid ammoniakk. Det er ikke til å leve med for fisken, og da dør den. I tillegg trenger fisken oksygen, og transportselskapet bygger derfor eget surstoffanlegg nede i tankene, samt et styresystem for dette. Føreren får oppdateringer i hytta på hvordan situasjonen for de med finner bak der er.

Alltid fullastet

Bilene til Jarle Tveiten Transport kjører alltid maks lastet fra fisken hentes til den leveres, grunnen er at fisken skal ha mest mulig friskt vann å svømme i. Når fisken er levert, må tanken vaskes og desinfiseres. Hver gang, uten unntak.

- For det første kontrolleres slike ting av mattilsynet, men dette har med vårt rennommé å gjøre. Vi skal ikke ha på oss å spre fiskesykdommer, sier Jarle Tveiten.

Han startet opp med denne typen transport i 1987. Tveiten hadde jobbet ti år i Statkraft med anleggsvirksomhet og bodde stort sett borte. Da han og kona Anne Brita fikk barn, var det på tide å være mer hjemme. Det gikk sånn passe, noe vi kommer tilbake til.

Tveiten tok over noe utstyr etter sin far Sverre som drev med anleggstransport, men selv hadde han helt andre planer enn å kjøre jord og stein.

- Jeg så hvor mange oppdrettsanlegg som poppet opp overalt, og tenkte at noen må jo kjøre levende fisk til og fra disse, sier han.

Mye på veien

Også i utlandet var oppdrett stort, dette ble i mange år også et stort marked for Jarle Tveiten. Han dro på mer enn 70 turer til Spania, samt en rekke andre destinasjoner i varmere strøk, dermed ble dette med å være mer hjemme med barna en sannhet med modifikasjoner. Kona spøker med at han måtte lære navnene på barna når han kom hjemom. Nå foregår transporten i Norge og Skandinavia, men desidert mest i Norge.

Stort sett er det fisk som skal til oppdrettsanlegg, eller yngel som skal til et anlegg for å vokse, før den skal videre til oppdrettsanlegg. Innimellom dukker det også opp andre typer oppdrag.

- En gang kjørte vi 100 kilo tunge levende kveiter fra Bodø til Vestlandet. De måtte legges på en duk og heies over i tankene med kran, sier Tveiten.

- Jeg har også stått på delikatessebutikken Jacobs i Oslo og hentet ut levende fisk som kundene kan kjøpe. Fisken ble filetert foran øynene deres, sier Tveiten videre.

t