Vogntogets plassering på den kollapsede brua.Foto: SHK
Regelverket som kunne hindret brukollapsen kom etter brubyggingen
Blokkutrivning er en bruddform som gjeldende regelverk krever at det skal sjekkes for, men som ikke ble omhandlet i regelverket som lå til grunn for prosjekteringen av Tretten bru.
Om morgenen 15. august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen og på E6,
etter å ha vært i drift i om lag 10 år. Statens havarikommisjon (SHK) har sammen med en ekstern faggruppe gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen.
Fordi det er viktig for samfunnet og for videre drift av eksisterende trebruer å få klarhet i de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen, har SHK valgt å fremlegge resultatene fra dette omfattende arbeidet i en delrapport nå i sommer, den såkalte delrapport 1, mens hovedrapporten kommer senere.
SHK skriver i delrapport 1 at det ikke var noen lokale forvarsler om at Tretten bru var i ferd med å kollapse før et vogntog og en personbil kjørte ut på brua kl. 0733 om morgenen. Det var først da vogntoget som kjørte østover var omtrent midtveis at brua begynte å bevege seg, noe som ble observert av føreren av personbilen som lå bak vogntoget.
Annonse
Føreren av personbilen evakuerte selv ut av kjøretøyet, mens føreren av lastebilen ble evakuert ved hjelp av helikopter. Ingen av de involverte trafikantene ble alvorlig skadet i hendelsen. At det kun var to kjøretøy på brua da den kollapset og ingen biler under brua på E6, var vesentlig for at skadeomfanget ikke ble større.
Illustrasjoner som viser kollapsen av Tretten bru.Illustrasjon: SHK
Redningsarbeidet og bergingen ble også utført på en tilfredsstillende måte, skriver SHK i delrapporten.
Hovedkonklusjon på tekniske undersøkelser
En rekke hypoteser til årsaken til kollapsen har blitt undersøkt av den eksterne faggruppen basert på eksterne innspill og tilgjengelig grunnlagsmateriale, samt egne undersøkelser og testing av elementer fra kollapset bru. SHK har fulgt opp faggruppens arbeid tett og kontinuerlig, og stiller seg bak faggruppens konklusjoner.
Illustrasjoner som viser kollapsen av Tretten bru.Illustrasjon: SHK
Fra dette arbeidet synes den mest sannsynlige årsaken til kollapsen å være såkalt blokkutriving i en av diagonalelementene av tre nær elvefundamentet i vestre del av elva.
Blokkutriving er en øyeblikkelig bruddform som oppstår mellom tredel og stål/dybler ved knutepunkt. En «blokk» med treverk blir sittende igjen imellom dyblene i knutepunktet.
Denne konklusjonen
støttes av utførte etterregninger av kapasiteten i gjeldende knutepunkter i aktuelle diagonaler, av beregnede kollapsscenarioer, av vitneobservasjoner, samt av vurderinger av bildemateriale og bruelementer fra etter kollapsen.
En slik bruddform kan teoretisk utløses av en øyeblikkelig overbelastning fra trafikk eller fra en gradvis svekkelse av kapasiteten på grunn av gjentagende tung belastning fra trafikk (såkalt utmatting), ev. sammen med andre effekter.
– Ut fra kjent informasjon om tunge kjøretøy på brua, og tatt i betraktning at det var en relativt lav belastning på brua ved kollapsen, er det overveiende sannsynlig at aktuelt bruddsted har vært utsatt for svekkelse over tid, skriver SHK.
Var ikke krav da brua ble bygget
Blokkutrivning er en bruddform som gjeldende regelverk krever at det skal sjekkes for, men som ikke ble omhandlet i regelverket som lå til grunn for prosjekteringen av Tretten bru.
Etterregningen etter nytt regelverk gir en utnyttelsesgrad på godt over 200 % i forhold til kapasitet i bruddgrensetilstand.
Dimensjonerende bruddgrensetilstand inkluderer sikkerhetsfaktorer både på last og motstand. En utnyttelsesgrad av denne størrelsesorden indikerer at brudd kan skje for de største dimensjonerende vogntog, eller en samling av flere slike.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at brua har vært utsatt for en slik belastning direkte forut for kollapsen, ifølge SHK.
