Vladas Stoncius jr, styreleder for Vlantana Norge AS, er dømt til personlig å betale 52 sjåfører til sammen over 13,4 millioner kroner og dekke deres saksomkostninger på over 6,7 millioner kroner. Han er sønn av Vladas Stoncius sr. som eide Vlantana Norge til det ble åpnet konkurs for selskapet i april 2020.

Vlantana Norge-leder dømt til å betale over 13,4 mill. kroner til sjåfører

Med saksomkostninger, blir summen på over 20 millioner kroner.

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Vladas Stoncius jr. var styreleder, og en periode daglig leder, i konkursrammede Vlantana Norge AS, et selskap med mange koblinger til det litauiske konsernet Vlantana UAB. 52 tidligere Vlantana Norge-sjåfører gikk til sivilt søksmål mot styrelederen og selskapet for systematisk å ha underbetalt dem da de kjørte for selskapet.

2. juli 2021 avsa Romerike og Glåmdal tingrett, Eidsvoll, en dom der Vladas Stoncius jr. dømmes til å betale sjåførene til sammen over 13,4 millioner kroner. Etter 14 dager starter forsinkelsesrenter å løpe på betalingen.

Han er også dømt til å betale saksøkernes omkostninger på over 6,7 millioner kroner.

- Det var viktig for sjåførene å fremme krav mot selskapets styreleder Vladas Stoncius jr. personlig, fordi selskapet var konkurs, og fordi det ikke er nok midler i konkursboet. Sjåførene er veldig fornøyde med å ha vunnet frem med sine lønnskrav, sier advokat Lina K. Smorr i Andersen & Bache-Wiig til Frifagbevegelse.

Smorr representerte 41 av sjåførene i retten. Advokat Maria Theresia Thier representerte de øvrige elleve.

Koblinger mellom Vlantana Norge AS og Vlantana UAB

Vlantana Norge AS ble etablert i 2012. Grunnlegger og eier, Vladas Stoncius sr., selskapets ledelse og administrasjon er fra Litauen.

Saksøkerne og øvrige ansatte er i all hovedsak fra Litauen. Selskapet hadde kontor, verksted og base for sjåførene på Gardermoen. Sjåførene kjørte hovedsakelig mellom norske destinasjoner, samt noe til Sverige.

En ikke ubetydelig del av Vlantana Norges administrasjon var lokalisert i Litauen. All trafikk ble styrt fra trafikkledelsen i Litauen hvor også timelistene som ga grunnlaget for lønnsberegning ble produsert, mye av selskapets data ble lagret og HR-avdelingen var lokalisert. Nye sjåfører inngikk først muntlige ansettelsesavtaler i Litauen, mens de skriftlige arbeidskontraktene ble undertegnet etter ankomst i Norge.

Det er knytninger, men ingen selskapsrettslige bånd, mellom Vlantana Norge og Vlantana UAB. Vladas Stoncius senior, som hele tiden har eid 100 prosent av aksjene i Vlantana Norge, er gjennom eierskap i Stonus Group majoritetseier og tidligere administrerende direktør i Vlantana UAB. Vlantana UABs nåværende administrerende direktør, Tomas Stonys, ble valgt inn i Vlantana Norges styre i november 2019.

Det har vært ulike forretningsmessige samarbeidsformer mellom selskapene. I tillegg til overnevnte kjøp av administrative tjenester, skal Vlantana Norge blant annet ha leid trekkvogner av Vlantana UAB og selskapene skal ha samarbeidet om internasjonale ruter fra Norge.

Det ble åpnet konkurs for Vlantana Norge AS i april 2020.

- Fiktivt lønnsregime

Tingretten fant det sannsynliggjort at:

«Vlantana Norge AS hadde etablert et gjennomarbeidet lønnsregime som ga selskapet fiktiv dokumentasjon på at selskapet forholdt seg lojalt til regelverket. Saksøkerne innordnet seg etter selskapets regime, hvilket var en forutsetning for å kunne arbeide for selskapet. I realiteten ble sjåførene systematisk underbetalt. Partene forholdt seg til muntlige avtaler om avlønning etter faste dagsatser. De muntlige avtalen ga sjåførene en høyere lønn enn de ville mottatt i hjemlandet, men lønnen var lavere enn sjåfører har krav på etter preseptorisk norsk lov. Saksøkerne er ikke bundet av samtykkene eller avtalene som ga dem dårlige lønnsbetingelser enn lovfastsatt minstelønn.»

Retten har også følgende merknad i forbindelse med dommen:

«Som følge av regimet selskapet praktiserte, er det ikke mulig å fastslå med nøyaktighet hvor mange arbeidstimer saksøkerne skulle hatt betaling for. Det må utvises et skjønn. Ved skjønnsutøvelsen har retten funnet det mer sannsynlig at saksøkerne er berettiget mer i lønn enn de har fremsatt krav om, enn at kravene er for høye. Enkelte krav som ikke bygger på underbetalingen har ikke ført frem. Styreleder Vladas Stoncius jr. er – etter reglene om styreansvar – ansvarlig for de økonomiske tap saksøkerne har lidt som følge av det etablerte lønnsregimet og den systematiske underbetalingen.»

Anke

Vladas Stoncius jr. har en måned ankefrist etter å ha mottatt dommen. AT.no har sendt forespørsel til Vlantana Norges/Vladas Stoncius jr.s advokat, Sandra Latotinaite, om dommen ankes. Det har så langt ikke lyktes redaksjonen å få svar.

Hun har heller ikke besvart forespørsel fra Frifagbevegelse om en kommentar til dommen.

Powered by Labrador CMS