Pneumatisk gravemaskin patentert og bygget i 1897!
Les om maskinen som var langt forut for sin tid; med et prinsipp som først ble en salgssuksess ca. 50 år senere. Da med væske (hydraulikk) istedenfor gass (pneumatikk).
Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.
Den første kjente gravemaskinen som brukte hydraulisk teknologi, ble bygget i 1882 av Sir W.G. Armstrong & Company i England. Maskinen ble brukt til å bygge Hull docks. Den brukte vann til hydrauliske funksjoner. Maskinen var bare delvis hydraulisk: Den hadde både kabler og hydraulikk.
The Direct Acting Excavator
Den første gravemaskinen som ikke hadde kjede- / kabeloverføring var «The Direct Acting Excavator» med tilnavnet «Kilgore Steam Shovel» som var en pneumatisk gravemaskin, bygget av Kilgore Machine Company i 1897. Den hadde fire dampsylindere og ingen kabler eller kjeder.
Det var Frederick O. Kilgore i Minnesota, USA, som fikk patent på gravemaskinen drevet med damp i 1897.
Kilgore hevdet at damptrykk hadde flere fordeler mot kjede- og kabelmaskiner. Alle bevegelsene var dempet, noe som hindret bruddskader på maskinen i større grad enn på andre maskiner. Den hadde også færre slitedeler.
Ved å bruke dampsylindere på alle skuffefunksjonene fikk maskinen også et helt annet bevegelsesmønster enn tidligere gravemaskiner.
Gravemaskinen var tiltenkt grøftegraving og de to første var skinnegående, men som Kilgore poengterte i patentsøknaden så kunne maskinen monteres på en lastebil og brukes til graving på tørt land, og også bygges om til heisekran.
Ble ingen suksess
Ved å eliminere kjeder, kabler, skiver, tromler, friksjonskoblinger, gir og løftemotorer, var «The Direct Acting Excavator» enkelt bygget med få deler. Den ble også enkelt operert; de fire sylindrene ble styrt av to spaker som fikk direkte innvirkning på skuffa, derav navnet på gravemaskinen.
Som et tidlig tegn på det som skulle bli vanlig på 1900-tallet, svingte maskinførerens posisjon med graveaggregatet isteden for å være fastmontert på hovedrammen (som senere skulle bli kjent som undervogna).
Istedenfor et tau eller håndspak som hadde vært vanlig på gravemaskiner til da, ble en pedal brukt til å løse ut bunnen av skuffa for å tømme innholdet.
Det avanserte konseptet var på mange måter forut for sin tid og hadde begrenset suksess og salg. Dermed ble «The Direct Acting Excavator» lagt på hylla istedenfor å bli videreutviklet.
Etter andre verdenskrig ble hydrauliske gravemaskiner en suksess. Det var væsketrykk som slo an nå, ikke gasstrykk.
