«The Direct Acting Excavator» med tilnavnet «Kilgore Steam Shovel» som er den første pneumatiske gravemaskinen i verden, bygget av Kilgore Machine Company i 1897.
«The Direct Acting Excavator» med tilnavnet «Kilgore Steam Shovel» som er den første pneumatiske gravemaskinen i verden, bygget av Kilgore Machine Company i 1897.

Pneumatisk gravemaskin patentert og bygget i 1897!

Les om maskinen som var langt forut for sin tid; med et prinsipp som først ble en salgssuksess ca. 50 år senere. Da med væske (hydraulikk) istedenfor gass (pneumatikk).

Publisert Sist oppdatert

Den første kjente gravemaskinen som brukte hydraulisk teknologi, ble bygget i 1882 av Sir W.G. Armstrong & Company i England. Maskinen ble brukt til å bygge Hull docks. Den brukte vann til hydrauliske funksjoner. Maskinen var bare delvis hydraulisk: Den hadde både kabler og hydraulikk.

The Direct Acting Excavator

Den første gravemaskinen som ikke hadde kjede- / kabeloverføring var «The Direct Acting Excavator» med tilnavnet «Kilgore Steam Shovel» som var en pneumatisk gravemaskin, bygget av Kilgore Machine Company i 1897. Den hadde fire dampsylindere og ingen kabler eller kjeder.

Det var Frederick O. Kilgore i Minnesota, USA, som fikk patent på gravemaskinen drevet med damp i 1897.

Kilgore hevdet at damptrykk hadde flere fordeler mot kjede- og kabelmaskiner. Alle bevegelsene var dempet, noe som hindret bruddskader på maskinen i større grad enn på andre maskiner. Den hadde også færre slitedeler.

Ved å bruke dampsylindere på alle skuffefunksjonene fikk maskinen også et helt annet bevegelsesmønster enn tidligere gravemaskiner.

Gravemaskinen var tiltenkt grøftegraving og de to første var skinnegående, men som Kilgore poengterte i patentsøknaden så kunne maskinen monteres på en lastebil og brukes til graving på tørt land, og også bygges om til heisekran.

Ble ingen suksess

Ved å eliminere kjeder, kabler, skiver, tromler, friksjonskoblinger, gir og løftemotorer, var «The Direct Acting Excavator» enkelt bygget med få deler. Den ble også enkelt operert; de fire sylindrene ble styrt av to spaker som fikk direkte innvirkning på skuffa, derav navnet på gravemaskinen.

Som et tidlig tegn på det som skulle bli vanlig på 1900-tallet, svingte maskinførerens posisjon med graveaggregatet isteden for å være fastmontert på hovedrammen (som senere skulle bli kjent som undervogna).

Istedenfor et tau eller håndspak som hadde vært vanlig på gravemaskiner til da, ble en pedal brukt til å løse ut bunnen av skuffa for å tømme innholdet.

Det avanserte konseptet var på mange måter forut for sin tid og hadde begrenset suksess og salg. Dermed ble «The Direct Acting Excavator» lagt på hylla istedenfor å bli videreutviklet.

Etter andre verdenskrig ble hydrauliske gravemaskiner en suksess. Det var væsketrykk som slo an nå, ikke gasstrykk.