Courier slik mange husker den fra 90-tallet. Denne bilen fra Polen var sågar utstyrt med "takstein".

«Pizza-raceren» Courier

Den debuterte for 60 år siden. I Norge var den tilsynelatende «overalt» på 90-tallet. Nå gjør den comeback. Les om Ford Couriers spennende historie.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Courier er et gammelt og velbrukt navn i Ford-systemet. Allerede i 1952 ble navnet tatt i bruk. Vi har i forbindelse med tatt en titt på hvordan navnet tidligere har vært benyttet i Ford-systemet world wide.

LES OGSÅ:

1. generasjon: Ford Courier sedan delivery 1952-1960

Første generasjon var basert på Fords full-size stasjonsvogn og hadde modelkode 78A. Lasterommet hadde fra 1952-1956 en sidehengslet dør, men i 57 og 58 ble den byttet ut med en todelt bakdør som var topp og bunnhengslet. Dette designet krevde en tredelt bakrute med to kurvede sidestykker og et midtparti. I 1959 kom et design med vinduer hele veie rundt og modellkoden bel endret til 59E. 1960 ble siste året bilen var basert på en personbil.

Da Courier navnet på nytt ble tatt i bruk, var bilen blitt konvertert til pickup.

2. generasjon 1971-1976

Da Courier navnet på nytt ble tatt i bruk, var bilen blitt konvertert til pickup. Denne ble produsert av Toyo Kogyo (Mazda) og ble importert til USA som et svar på suksessen som Toyota og Nissan/Datsun hadde i markedet for små pickuper. Med unntak av fronten var bilen helt identisk med Mazda B-serie. Bilen var utstyrt med en 1,8-liters motor med overliggende kam og hadde 74 hk og 125 Nm. Den kunne leveres med en 4-trinns manuell girkasse, eller en 3-trinns automatkasse.

3. generasjon Courier fortsatte å leve i andre markeder frem til 1985. Denne versjonen er fra 1980.

I 1976 ble også en 5-trinns manuell girkasse tilgjengelig. Bilen hadde til den tiden å være en imponerende lastekapasitet på 635 kilo og hadde en startpris på rett i overkant av 3000 $.

3. generasjon 1977-1985

Her i Norge kjenner vi vel Courier først og fremst som en «pizzaracer på 90-tallet» som var basert på Fiesta-plattformen.

I begynnelsen av 1977 fikk Courier en kraftig opprusting og linjer som var litt mer i tråd med datidens design. Fremdeles var det hovedsakelig fronten som skilte bilen fra Mazda B-serie. Standard-motoren ble i 79 byttet til en 2-liter, og en 2,3-liters Ford motor (den samme som satt i Mustang II) produsert i Brazil, ble tilgjengelig. I USA var Courier aldri tilgjengelig med dieselmotor, men Mazda B2200 ble levert med en 2,2-liters Perkins-motor på 66 hk. Denne motoren ble også tilgjengelig i Ford Ranger som erstattet Courier på det amerikanske og canadiske markedet i 1983. 3. generasjon Courier fortsatte å leve i andre markeder frem til 1985 .

At elektrisk drevne biler ikke er noe nytt, er velkjent, men også Ford Courier har vært tilgjengelig med slik fremdrift. I årene 79-82 produserte Jet Industries en bil som het Jet Industries ElectraVan 750, basert på Courier. Bilen hadde en topphastighet på ca. 110 km/h med en rekkevidde på knapt 10 mil.

Courier i Europa

Her i Norge kjenner vi vel Courier først og fremst som en «pizzaracer på 90-tallet og var basert på Fiesta-plattformen. Bilen ble fra starten levert med en 1,3-liters bensinmotor, eller 1,8-liters dieselmotor. I 1993 ble 1,8 literen også tilgjengelig med turbo. Denne motoren hadde 60 hk og 105 Nm dreiemoment. I 1996 ble motorfamilien utvidet med en 1,4-liters bensinmotor med to overliggende kamaksler.

I 2000 fikk Courier en større oppgradering med ny 1,8-liters dieselmotor, Endura-DI motor med 75 hk og 140 Nm, en motor med redusert støy og vibrasjonsnivå. Alle som har tilbragt noe tid i tidlige Courier-utgaver husker vel at småprat med sidemannen måtte utføres med stemmebruk som passet for å overdøve en flokk lekende småbarn.

Courier ble erstattet av Ford Transit Connect når denne kom på markedet i 2002.

Courier i Sør-Amerika

I Brazil produseres fremdeles en Courier versjon, som kom på markedet i 1998. Dette er også en pickup, basert på Fiesta-plattformen. Fronten er den samme som vi finner i den syd-afrikanske Bantam «bakkie»-pickupen, men med et annerledes plan enn i den afrikanske bilen.

Mens den afrikanske utgaven har et førerhus basert på fordørene i 5-dørs Fiesta har Brazil-utgaven en basis i de lengre dørene fra 3-dørs-Fiestaen. Lastekapasiteten er på 700 kilo og inntil 1999 ble den levert med en 1,3-liters Endura-motoren og 1,4-liters Zetec motor med 16 ventiler. Fra 2000 ble begge motorene byttet ut med en Zetec Rocam på 1,6-liter.

Downunder

Heller ikke Australia har unnsluppet Courier navnet. Her er det også en Pickup-utgave som gjelder. Dette er også biler som er basert på Mazda B-serie. Bilen ble introdusert i det australske markedet høsten 1978. Den første utgaven var bortimot identisk med den amerikanske versjonen, men i Australia hadde den 1-tonns nyttelast. Bilen kom også i en XLT-utgave, men denne hadde bare 750 kg nyttelast.

MK2 i det australske markedet ble lansert i 1985. På denne tiden var Courier-navnet forsvunnet i USA. Til å begynne med var det en 2-hjulsdrevt utgave, men i 87 ble bilen også tilgjengelig med 4-hjulsdrift. Motorene i Australia har hovedsakelig vært bensinmotorer, men i 96 kom den første dieselutgaven, med nn motor på 86 hester og 174 Nm dreiemoment.

MK3 ble introdusert i februar 1999 og er bygd i Thailand. Dette er den samme bilen som vi kjenner som Ford Ranger her hjemme. I Australia beholdt de Courier-navnet helt frem til 2006 da bilen ble døpt om til Ranger, og siste Ranger-versjon er jo som kjent designet i Australia.

SE VIDEO under denne gule, tøffe Courier-brosjyren fra 1952:

 

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS