Sjåfør Espen Pedersen som kjører for Bilhjelp AS måtte veies med plogen oppe ved Drammen trafikkstasjon. Bildet er tatt ved en senere anledning enn selve kontroll-situasjonen.

Måtte løfte brøyteplogen på vekta

Fikk 23.600 kroner i overlastgebyr.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Da brøytebilsjåfør Espen Pedersen ble tatt inn til tungbilkontroll i november, løftet han frontplogen før han kjørte inn på kontrollplassen ved Drammen trafikkstasjon, der han ikke har brøytingen. Da han hadde kjørt opp på vekta, senket han plogen til bakken for veiing.

Etter først å ha blitt veid med plogen senket, fikk han beskjed om at han måtte heve den for ny veiing. Da ble det overlast som ga overlastgebyr på 23.600 kroner.

- Jeg kjørte med plogen nede og brøytet da det var skiltet for kontroll. Siden jeg ikke har rode der jeg måtte kjøre for å komme til kontrollplassen, løftet jeg plogen. Hadde jeg brøytet inn på plassen hadde det blitt en brøytekant på veien, blant annet i en rundkjøring og midt på kontrollplassen, sier Pedersen.

Opplever forskjellig praksis

Daglig leder Frode Aasgaard i Bilhjelp AS, som eier brøytebilen Espen Pedersen kjørte da han ble veid, er kritisk til ulik behandling av Statens vegvesen.

Brøyteroden Espen Paulsen kjørte på er på fylkesvei 282, ved jernbanen. Skilt viste at han måtte kjøre til veiing på trafikkstasjonen lenger nord. Da han kjørte Jensvollveien til veiingen, løftet han skjæret for ikke å brøyte der han ikke skulle.

- Forrige vinter ble vi vinket videre uten å bli veid 3-4 ganger. Dersom det er en ny praksis denne vinteren burde vi fått beskjed om det, sier Aasgaard.

- Jeg fikk beskjed av en kontrollør på trafikkstasjonen at jeg bare skulle kjøre oppom plassen, for å vise at jeg ikke stakk av fra kontrollen, og så kjøre videre uten å veies. Det var helt i orden. Det er det slutt på nå, istemmer sjåfør Pedersen.

Teknisk tillatt vekt på forakselen på Volvo FH-en som ble veid, er ni tonn.

- Vi må kjøre med halve lass med salt, og fylle oftere dersom vi skal risikere å måtte veies med plogen hevet og få gebyr for vekten da. Det betyr at det blir dårligere brøytet på dager det snør mye og er glatt, fordi vi må kjøre til lasteplassen oftere. Det igjen fører til økt risiko for ulykker, sier bileieren.

- Det finnes vel nesten ingen treakslede brøytebiler med kombispreder i Norge som kan laste mer enn ett tonn ekstra på forakselen med løftet plog i front, sier han videre.

- Har ikke endret praksis denne vinteren

- Vi i Statens vegvesen har ikke endret noen praksis denne vinteren. Når vi skilter til kontroll i Drammen så kommer det tidvis veldig mange kjøretøy inn, ofte kan det bli lange køer. Det er da ikke unormalt at vi gjør en selektiv utvelgelse slik at vi velger å snu noen kjøretøy før de kommer til vekta for kontroll, sier Thore Paulsen, overingeniør tungbil utekontroll Nedre Buskerud.

Han opplyser at Vegvesenets praksis går ut på at kjøretøy skal veies slik de kommer kjørende på veien.

- På generell basis så kan vi si at det er viktig at man ikke bruker kjøretøy med mer vekt enn hva fabrikanten har godkjent og hva veien tilsier. Vi ser også ofte at det kan være hensiktsmessig å bruke en annen type kjøretøy, som for eksempel har flere aksler. Selv om man driver veivedlikehold, må man forholde seg til gjeldene regler. Vi jobber for trafikksikkerheten og like konkurransevilkår, sier han.

Selv om Paulsen uttaler seg generelt, er han åpen for å møte Bilhjelp AS for en ytterligere avklaringsrunde:

- Statens vegvesen jobber hele tiden for likebehandling, dersom eier ønsker et møte rundt den konkrete kontrollen så er det bare å ta kontakt, sier han.

- Ingen spesialbehandling av brøytebiler

AT.no har snakket med sjefsingeniør Arnfinn Eriksen i Vegdirektoratet, som uttaler seg på generelt grunnlag om hvordan tungbiler skal veies.

- Vi veier kjøretøyene som de kommer etter veien. Dersom man vil veies med plogen nede, må man kjøre med den nede hele tiden, også inn til veiing. Blir det en brøytekant på vårt område, er det vårt problem. Det trenger ikke den som skal veies å bekymre seg over, sier han.

- Når det er sagt, setter vi pris på at brøytebilsjåføren i samråd med inspektøren på kontrollen heiser plogen inn på vekta, da den kan ødelegges av plogkantene.

Eriksen avliver myten om at det skal finnes en instruks om at brøytebiler skal behandles annerledes enn andre tyngre kjøretøy som ikke utfører en driftsjobb på veien:

- Brøytebiler behandles som alle andre tyngre kjøretøy. Det er ingen spesialbehandling for disse. Det har vært likt i alle år, sier han.

- Når det gjelder muligheten for vektdispensasjon, kan det ikke gis dispensasjon som går ut over teknisk fabrikkgaranti på de tyngre kjøretøyene, sier han.

Ugreit å kjøre med plogen nede

Bilhjelp AS brøyter på fylkesvei 282 Strandveien, der det står skilter til kontroll. Det er 200-300 meter å kjøre på Jensvollveien, inkludert en rundkjøring, før man kommer til innkjøringen til trafikkstasjonen med vekta.

- Det var mye snø den dagen vi fikk gebyret for å kjøre med plogen oppe. Det hadde blitt vanskelig for bilister å kjøre i rundkjøringen i Jensvollveien dersom sjåføren hadde kjørt med plogen nede fra fylkesveien og opp på vekta. Det hadde ikke den som brøyter der blitt særlig glad for, sier daglig leder Frode Aasgaard.

- Vi kjørte med plogen nede på fylkesveien, da bør vi veies med plogen nede, selv om vi løfter den for ikke å skape kaos på vei til vekta, fordi vi lager en stor brøytekant, sier han.

Aasgaard mener hans bil bør veies på veien der den brøyter (fv. 282), eller at den i det minste bør veies som den kjørte på fv. 282 når den må kjørte til et annet sted for å veies.

- Brøytebilen bør veies som den kjørte da sjåføren så kontrollskiltet, ikke som den kjørte da den måtte transporteres et sted den ikke ville vært dersom det ikke var kontroll (Jensvollveien), sier han.

STILLING LEDIG:
Powered by Labrador CMS