AT.JOBBER | Stillingsmarked

TEMA I BRANSJEN: Tore Holth snakker i dette intervjuet om et tema som mange i pukk og grus-bransjen er opptatt av, og som er blitt en snakkis. Her er Holth på Stein i vei-konferansen som nylig ble arrangert i Kristiansand.

Frustrert over massemottak-byråkrati

TIDKREVENDE: Tore Holth i Gunnar Holth Grusforretning AS er frustrert over krav som gir lang behandlingstid for å få tillatelse til å ta imot rene gravemasser i allerede regulerte masseuttak som har driftskonsesjon, og hvor de allerede har nedfelt lov om mottak av rene gravemasser i reguleringsbestemmelser og driftskonsesjons vilkår.

Publisert

Selskapet har nå fått tillatelsene som trengs ved pukkverkene Laugslett og Høysand i Mysen, men det tok cirka 2,5 år. De fleste pukkverk har reguleringsbestemmelser og driftskonsesjoner som i utgangspunktet tillater mottak av rene masser.

Trenger tillatelse

Men nyere krav medfører at de trenger ekstra tillatelse for å ta imot dette, selv om området er avsatt til uttak i kommuneplanen.

– Vi må gjennom tre runder: Regulere, søke driftskonsesjon og få tillatelse for å ta imot rene masser. Jeg mener det er mulig å gjøre besparelser i tid her, sier Tore Holth som er ansvarlig for masseuttak hos pukk-kjempen.

Behandlingstiden var en snakkis blant flere av deltagerne på årets Stein i vei-konferanse. Også generalsekretær Anita Hall i Norsk Bergindustri bekrefter til Anlegg&Transport at dette er en sak som opptar mange i bransjen.

Mellomstasjon

Holth mener nærliggende pukkverk i større grad bør kunne benyttes for behandling, sortering og klargjøring av masser. Det kan være overskuddsmasser som kan gjøres salgbare, og det kan være masser som hentes fra et prosjekt og trengs i det samme prosjektet tilbake igjen, men at plassutfordringer gjør det hensiktsmessig med en nærliggende mellomstasjon.

- Det handler om tilrettelegging for å få til resirkulering av masser, samt nok masser for tilbakestilling jamfør avslutningsplan for uttakene, forklarer Holth på fagspråket.

– Mer og mer byråkrati dreper bransjen, og byggekostnadene i Norge vil fortsette å øke unødvendig, sier Holth.

Han trekker også frem beredskap som er argument for å ta vare på masser, behandle og forvalte masser på en fornuftig måte. Å ha behandlingsrutiner og deponier for gravemasser spredt, er ikke minst et klimatiltak. Det er viden kjent at transport av masser er en av de store «miljøsyndene» og kortreiste masser er gode miljøtiltak.

Skolt venter

Skolt AS er et annet eksempel som har ventet lenge (ca. tre år) på tillatelser fra Statsforvalteren til å ta imot rene gravemasser, ved pukkverket deres i Sarpsborg.

- Vi vil ha gode anlegg for å bearbeide massene for gjenbruk i andre prosjekter, men vi må ha tillatelse fra Statsforvalteren. Etter vår mening er det vinn-vinn å ha med gravemasser inn og last ut på bilene, sier Kjell-Arne Leinum som er direktør i Skolt Pukk og masser.

Powered by Labrador CMS