AT.JOBBER | Stillingsmarked
Nytt energikrav rammer de fleste entreprenører
DOKUMENTERING: De fleste maskinentreprenører med en maskinpark på fem–seks større anleggsmaskiner har allerede passert terskelen som utløser rapporteringsplikt. Fristen nærmer seg.
Energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024, og fristen for å rapportere første kartlegging er 1. oktober 2026. Forskriften pålegger alle foretak som driver økonomisk aktivitet i Norge, og som har et gjennomsnittlig årlig energiforbruk på minst 2,5 GWh de siste tre årene, å gjennomføre en systematisk kartlegging av sitt energibruk.
– 2,5 GWh tilsvarer omtrent 250 000 liter diesel i året. I praksis betyr det at selskaper med fem–seks større anleggsmaskiner i kontinuerlig drift allerede kan være over terskelen, uten at de er klar over det. Dette er nytt for de fleste, sier Aliz Haakonsen-Toth, CCO i teknologiselskapet Fremby.
Hvert foretak vurderes for seg
Et viktig poeng mange overser er at kravet gjelder per juridisk enhet, ikke per konsern. Et konsern med flere datterselskaper må altså vurdere hvert selskap separat. Et datterselskap med egen maskinpark kan dermed være pliktig selv om morselskapet ikke er det, og omvendt.
For anleggsbransjen er dette særlig relevant fordi dieselforbruk fra maskinparker, asfaltproduksjon, pukkverk og bergsprengning raskt kan overstige grensen. Det samme gjelder tungtransportflåter. Kartleggingen skal eksplisitt dekke transport som egen kategori, noe som betyr at bilpark, maskinpark og eventuelle egne fartøy skal dokumenteres med faktisk energibruk.
Hva kreves?
Kartleggingen skal dekke minst 90 prosent av foretakets totale energibruk, fordelt på bygningsdrift, prosesser og transport, og inndelt etter energibærere som diesel, elektrisitet og HVO. Den skal baseres på oppdaterte, målte og sporbare data, noe som kan kreve nye systemer for drivstoffregistrering og maskinovervåkning dersom slike ikke allerede finnes.
Rapporten skal leveres elektronisk til Enova. Den er ikke godkjent før denne innleveringen er gjennomført. Innen ett år etter kartleggingen skal foretaket også utarbeide en gjennomføringsplan med prioriterte energieffektiviseringstiltak, som skal legges frem for ledelsen og omtales i årsberetningen.
Den som utfører kartleggingen, må ha ingeniørkompetanse på bachelornivå med hovedvekt på energifag og minimum to års relevant erfaring. Foretaket kan benytte egne ansatte dersom disse oppfyller kravene.
Bøter opp til 600.000 kroner
NVE er tilsynsmyndighet og kan ved brudd gi pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Den øvre rammen for overtredelsesgebyr er fem ganger grunnbeløpet i folketrygden, som i dag tilsvarer rundt 600.000 kroner.
Kartleggingen skal deretter gjentas minst hvert fjerde år.
Mer enn et krav
For selskaper i anlegg og transport kan kartleggingen synliggjøre konkrete muligheter for å spare penger, for eksempel gjennom innfasing av elektriske maskiner, bruk av HVO100 eller optimalisering av maskinutnyttelse. Mange vurderer allerede slike tiltak av kommersielle grunner, og kartleggingen kan gi et faktabasert grunnlag for disse beslutningene.
Utfordringen for mange er at data finnes, men er spredt over mange prosjekter og anleggsplasser. For komplekse maskinparker kan datainnsamlingen alene ta tid, og de fleste virksomheter som er berørt har ikke begynt.
