Trykket stemning i bergindustrien

Flere i Bergindustrien, og spesielt bedrifter innen råstoff (pukk og grus), er inne i krevende tider. Årsakene til dette er flere, men det spesielle er at så mange snubletråder kommer samtidig.

Perfekt storm

- Det er den perfekte stormen. Vi har ikke sett lignende i moderne tid, sier de to Norsk Bergindustri-toppene, generalsekretær Anita Hall og Lars-Erik Sletner som er fagsjef for politikk og samfunn.

Vi treffer dem etter hovedinnleggene på den andre dagen (av tre) på Høstmøtet som i år ble arrangert i Bergen. Det er faktisk litt trykket stemning, og litt tid til ettertanke. Ikke at budskapene var så veldig overraskende for Hall og Sletner. De hørte det samme på et annet seminar hos Næringslivets Hovedorganisasjon, men nå de er samlet med sine medlemmer, og de vet at mange av dem kjemper en tøff kamp om dagen.

- Det er veldig viktig med en realitetsorientering, selv om det er ubehagelig å ta det inn over seg for mange. Nå inntreffer krisene samtidig, med krigen og energiprisene som de største, sier Hall.

Flere ting

I tillegg til krig og energi, angripes bransjen også av et lite infrastrukturvennlig statsbudsjett, at boligprosjekter legges på is og at mange utbyggere/entreprenører knuser ned stein (lovlig) i sine prosjekter og konkurrerer ut pukkverk.

- Det er veldig viktig nå at våre medlemsbedrifter iverksetter tiltak for å sikre seg. Da tenker jeg spesielt på dette med å tegne en kredittforsikring, sier Hall.

Et av foredragene på Høstmøtet, av Marcus Engelberg fra forsikringsselskapet Söderberg & Partners, omhandlet nettopp kredittforsikring. I korte trekk sikrer en slik forsikring at du som leverandør får inntektene du har utestående om en kunde går konkurs. Konkurs hos en stor kunde som handler på kreditt, kan være nok til å også velte leverandøren.

- 3% av alle bedriftene i Norge har kredittforsikring. Jeg antar at våre medlemsbedrifter er på linje med dette, muligens litt høyere andel ettersom vi er samarbeidspartner med Söderberg, men ikke så mye mer, sier Hall som velger å gå så langt som å si at en slik forsikring bør være et «must» å tegne.

Force majeure

En stor utfordring for enkelte er inngåtte avtaler som man ikke kommer seg ut av. Altså at man ikke kan heve prisene på varene, fordi pris et bestemt for lenge siden. Med betydelig høyere innsatsfaktorer (diesel, sprengstoff osv.), kan slike kontrakter være rene tap å oppfylle.

Ettersom dette skyldes en krig man ikke kunne forutse, så vil mange mene at man kan benytte seg av force majeure, altså at man kan påberope seg kompensasjon på grunn av uforutsette endringer.

To representanter fra advokatkontoret Føyen AS holdt et innlegg på Høstmøtet, der de gikk gjennom mulighetene for å bruke force majeure. Den korte oppsummeringen er at det skal svært mye til for å gjøre det.

- Det som er viktig for fremtiden, er å ta høyde for utfordringene i nye kontrakter som inngås, og at man ikke hviler seg på force majeure, sier advokat Hans-Jørgen Arvesen.

10 trusler

Også direktør Odin Johannessen i Næringslivets Sikkerhetsråd holdt et innlegg. Hans jobb er selvsagt å ha alle følehårene ute samtidig, men det var oppsiktsvekkende det han hadde å fortelle om. Ikke mindre enn 10 trusselbilder trakk han frem.

- Pandemien er ikke over. I Kina, som er verdens fabrikk, er det 200 millioner mennesker i lockdown akkurat nå. Vesten er avhengig av det disse menneskene nå ikke produserer. Shanghai ble stengt på grunn av 15 smittetilfeller!

Johannessen fortsetter:

- Trussel fra Russland om bruk av atomvåpen må vi ta på alvor. Det er tull å tenke at det skjer i så fall der, og ikke får konsekvenser for oss. 50% av alt korn, og 80% av solsikkene til utviklingsland, kommer fra Ukraina. Stopper dette, rammes hele verden.

Tørke og flom har Europa kjent på, og da spesielt tørke denne sommeren. Elver har vært så lave at båter ikke kommer frem med varer, og i Frankrike har man ikke kunnet kjøre kjernekraftverkene på full fart fordi det ikke er nok vann i elvene til å kjøle ned anleggene.

Kunnskap

Vi tar ikke hele trussel-listen her, men energi og inflasjon er andre selvskrevne utfordringer nå. Johannessen er imidlertid klokkeklar på at Norge må utnytte de mulighetene Norge har, som å ta ut helt nødvendige mineraler. Man kan ikke lenger stole på at andre fikser dette, og Johannessen sier det bare er å se hva som har skjedd med gassforsyningen fra Russland til Europa.

- Se også på personalet ditt. Hva om sikkerhetssjefen i bedriften blir utkalt av Heimevernet til å stå vakt med et gevær utenfor porten? Sørg for å vite hva som kan skje med kritisk personell, og lag planer for det, sier han videre og tar opp ytterligere et tema: Russiske ansatte.

- Har du russisk personell, må man tenke på risikoen med dette. Jeg sier ikke at de er spioner, men de kan utsettes for press, og det kan være greit å tenke på hva de har tilgang til. Både for bedriften og dem selv, sier Johannessen.

Ber bedriftene lytte

Hall og Sletner håper medlemsbedriftene lytter nøye til rådene fra ekspertene som holdt innlegg på Høstmøtet, og gjør nødvendige tiltak for å sikre sine bedrifter.

Norsk Bergindustri-toppene føler regjeringen (Arbeiderpartiet og Senterpartiet) gjør for lite for å hjelpe bransjen. Forslag til kutt i infrastrukturprosjekter taler sitt eget språk og vil få konsekvenser for bransjen.

- I tillegg treffer strømstøtteordningene dårlig for denne bransjen, og de er altfor kortvarige. Å øke formueskatten bidrar heller ikke positivt, ettersom verdien på maskiner regnes inn her. Vi er ikke happy med myndighetene, innrømmer Hall og Sletner.

Økte levekostnader, inflasjon og renter, medfører at den største boligbyggeren i landet, OBOS, varsler at tusenvis av nye boliger legges på is.

Konkurrerer med pukkverk

- En annen utfordring mange av våre medlemmer sliter med, og da særlig små og mellomstore, men også noen store, er at utbyggere knuser stein fra sine prosjekter og selger dette i direkte konkurranse med pukkverkene. Det er ikke ulovlig, men pukkverk har ingen mulighet til å konkurrere på pris og dette er faktisk et ganske stort problem, sier Sletner.

- Dette var ganske mye på en gang?

- Ja, det er jo noen positive signaler også. Blant annet at det skal satses på vindmøller til havs, hvilket får mye å si for betongproduksjon, samt at det skjer ting med Enova-støtte, men ja, sier Hall og innser raskt at det blir litt «peanøtter» mot alt det andre.

- Hva er egentlig deres viktigste budskap til medlemsbedriftene deres?

- At de skal ta rådene de nå har fått alvorlig, og at de ikke tror dette blåser bort av seg selv. Dette blir verre før det blir bedre, og det kommer til å ta noen år, sier Hall.