Sønnen til Dashrath Manjhi viser fram utstyret faren brukte for å lage veien.
Satelittbilde fra Google Maps viser Dashrath Manjhis vei.
Selv om det ikke akkurat er norsk granitt det er snakk om, er det et imponerende stykke arbeid som er utført av én mann.

Alle sa det var umulig

Men én mann brukte 22 år, hammer og meisel og kjærlighet på å vise at det ikke var det.

Han ble kalt gal, indiske Dashrath Manjhi, kanskje med rette. Men det han gjennomførte er likevel en imponerende bragd.

Manjhi levde i en svært fattig indisk landsby. Befolkningen i Gehlaur tilhørte de laveste av de lave i det indiske kastesystemet, og ble nektet det meste; vann, elektrisitet, skoler, helsetjenester.

Noen få kilometer i luftlinje unna ligger en litt større landsby, Wazirganj, med et bredt tilbud av jobber og gode skoler.

Isolert av fjell

Men i mellom landsbyene lå et fjell, og for å gå rundt fjellet måtte man gå 72 kilometer. Lokale myndigheter hadde verken penger eller vilje til å bry seg om den lille landsbyens problem, og mange forsøkte derfor å ta den farlige turen over fjellet.

En dag falt kona til Manjhi og skadet seg på denne turen. Da bestemte han seg for at noe måtte gjøres. Det måtte lages en vei gjennom fjellet, som rett nok bare var rundt 100 meter høyt, men svært bratt.

Solgte tre geiter

Manjhi solgte tre geiter for å få råd til å kjøpe hammer og meisel. Så klatret han opp på fjellet og begynte å hogge. Dette var i 1960.

- Alt jeg ville ha var en vei, en skole og et sykehus for folket vårt. De jobber så hardt. Det vil hjelpe kvinnene og barna i landsbyen vår, sa Manjhi.

For å tjene penger jobbet Manjhi med å pløye åkrer for lokale bønder fra klokken åtte til  klokka ett på dagen. Men fra fire om morgenen til åtte, og fra ett til mørket kom snikende, banket han løs på fjellet.

Folk sa han var gal. At hadde begynt på et dødfødt prosjekt. Men Manhi fortsatte å hakke. Hver dag, centimeter for centimeter.

Det tok 22 lange år, men så sto den der. En drøyt 110 meter lang og 10 meter bred vei, nærmest tvunget ned i et åtte meter dypt skar. Og plutselig var Wazirganj med jobber, sykehus og skole bare fem kilometer unna.

Gjort av kjærlighet

17. august 2007 tapte Dashrath Manjhi sin kamp mot kreft.

- Jeg startet arbeidet ut av kjærlighet til min kone, men fortsatte det for mitt folk. Dersom jeg ikke gjorde det, ville ingen gjøre det, sa Manjhi selv.

Til tross for at veien har gjort mye lettere for folk i landsbyen, lever innbyggere fortsatt langt under fattigdomsgrensen, og har fortatt ingen egen skole.

Videoen øverst i denne saken er laget av en organisasjon som jobber for å bedre forholdene i landsbyen.

Forsiden nå