Erik Jensen(t.v.), og Ahmed Al-Samarray gleder seg til å bruke seismikk under drivingen av Rogfast. Her er de fotografert da det ble gjennomslag i Ryfylketunnelen - en av tre tunneler i Ryfast.
Erik Jensen(t.v.), og Ahmed Al-Samarray gleder seg til å bruke seismikk under drivingen av Rogfast. Her er de fotografert da det ble gjennomslag i Ryfylketunnelen - en av tre tunneler i Ryfast. (Foto: Statens vegvesen)

Bruker seismikk i norsk tunneldriving

Skal gi et mer nøyaktig bilde av hva som venter 150 til 200 meter foran stuff enn sonderboring alene kan gi.

I Rogfast skal Statens vegvesen for første gang i norsk veitunneldriving ta i bruk seismikk for å undersøke de forskjellige bergkvalitetene som skal forseres. Normalt blir det brukt kjerneboring for å vite hvilken bergkvalitet som venter fremover i tunnelen, en teknologi som også skal benyttes under byggingen av Rogfast. Seismikk skal benyttes som et supplement.

I juni for ett år siden ble det utført et testforsøk ved å bruke seismikk i en undersjøisk veitunnel. Det var firmaet Amberg Norge som utførte testen. Øyvind Riste fra Multiconsult er seniorgeolog for Ryfast-tunnelene, en jobb han også skal ha for Rogfast.

Positiv test

- Ved begge de to testlokalitetene i Hundvågtunnelen, var de seismiske forundersøkelsene etter normal prosedyre - seismiske kabler lagt ut på sjøbunnen ved den ene lokaliteten og på terrengoverflaten ved den andre. Disse undersøkelsene indikerte begge at det var svake soner i bergkvaliteten i det området der tunnelene skulle bygges, forklarer Riste, og fortsetter:

- Testen vi utførte i samarbeid med Amberg Norge indikerte bare en kortere strekning med litt dårlig berg, men ikke så dårlig berg som forundersøkelsene indikerte. Dessuten indikerte seismikk foran stuff (tunnelveggen der man driver tunnelen fremover) at partiet med dårlig berg var bedre enn det forundersøkelsene indikerte. Dette viste seg å være riktig da vi sprengte oss fremover, sier Riste.

Han er positiv til å bruke teknologien på Rogfast.

- Jeg tror vi med å bruke denne teknologien vil få mer nøyaktige data for forventet bergkvalitet inntil 150-200 meter foran tunnelstuffen, sier seniorgeologen.

- Vi skal lære opp våre egne kontrollingeniører til å bruke utstyret, og vi gleder oss til å bruke en teknologi som Vegvesenet ikke har brukt tidligere, sier prosjektleder Tor Geir Espedal. 

Fra Ryfast til Rogfast

De to som skal bruke utstyret er også spente på å bli de første i vegvesenet som skal teste en teknologi som til nå er mest vanlig i oljeleting.

- Det er spennende for oss å få bli med på Rogfast, som blir det neste store prosjektet etter Ryfast. At vi blir de første i Norge som skal bruke seismikk i norsk tunneldriving er en spennende utfordring. Vår erfaring kan bidra til at det blir brukt i andre prosjekter, sier kontrollingeniør Erik Jensen.

Etter planen skal han og kollega Ahmed Al-Samarray få opplæring hos leverandøren Amberg Technologies i Sveits. Der har produsenten en test- og øvingstunnel som blant annet blir brukt til opplæring.

- Etter at vi har jobbet i ca. tre og et halvt år med tunneldriving på Ryfast, har vi erfart at drivingen tidvis har skjedd uten at vi helt vet hva som venter oss. Dette til tross for at det er blitt utført sonderboring for hver fjerde salve, sier Al-Samarray.

Han og Erik Jensen mener det kan ha sammenheng med at de seismiske forundersøkelsene gir data om bergkvaliteten rett under bergoverflaten på sjøbunnen og at det alltid vil være usikkert hva slags bergforhold som påtreffes i tunnelen 50-100 meter dypere.

Opplæring i Sveits

- Disse uklare utgangspunktene, gjør at vi ofte er blitt overrasket av dårlig fjell uten å ha noen indikasjoner på det, sier Jensen.

Begge har studert grunnleggende seismikk på universitetet, og har interesse for faget.

- Vi er spente på å få prøve en ny metode for å spå geologien og bergkvaliteten. Målet er at vi bestiller kjerneboring basert på resultatene fra de seismiske undersøkelsene på stuff. Entreprenøren, og ikke minst kontrollørene, har større mulighet til å forberede seg dersom det kommer en dårlig sone, mener Al-Samarray, og Jensen utdjuper: - Men behovet for kjerneboringen kan også elimineres, dersom informasjonen om svakhetssone er såpass tydelig at det gir en god indikasjon på omfanget som er i vente. At seismikken skal kunne gi informasjon ca. 150 meter fremover, er et godt utgangspunkt.

Nå venter de bare på å få opplæring i Sveits, og deretter har de god tid på å lære å bruke utstyret i praksis. Den første Rogfast-kontrakten er allerede kunngjort, og går alt etter planen settes den første salva på en toløps transporttunnel av i starten av 2018.

- Vi gleder oss, sier Jensen.

Forsiden nå