Bilde fra ulykke på E6 i Grong 12. august 2009. Her ble to personer i en personbil drept i møte med et vogntog som kjørte krokcontainere med skrapmetall. (Foto: Statens vegvesen)
Bilde fra ulykke med krokcontainer i Fredrikstad 16. mai 2011. (Foto: Politiet)

Krokcontainer: Ingen regler - ingen kontroll

- Når en krokcontainer er ferdig laget og kommer ut i drift lever den sitt eget liv. Den er aldri inne på kontroll, slik en bil er.

Dette sier overingeniør Arne Larsen Island i seksjon for trafikantadferd i Vegdirektoratet. Slikt kan få alvorlige følger.

12. august 2009 veltet et vogntog på E6 ved Grong. En møtende personbil fikk krokcontaineren fra vogntoget rett i fronten, og fører og passasjeren i forsetet omkom.

I baksetet satt en gutt på 14 år og en jente på ni år. 14-åringen ble kritisk skadet i ulykken.

I Statens havarikommisjons konklusjon etter ulykken kommer flere forskjellige ulykkesfaktorer frem. Blant annet får egenskapene til krokcontaineren en del av skylden for at det gikk galt: «Vogntogets stabilitet var påvirket av relativt høyt tugndepunkt i kombinasjon med egenskaper som krokcontainer montert på påhengsvogn med tippramme gir.»

– Undersøkelser tyder på at containerfestet var dårlig, sa Tor Østberg, havariinspektør i Havarikommisjonen, til NRK etter å ha undersøkt ulykken.

Ikke underlagt kontroll

En bil og en tilhenger til bil er underlagt flere titalls EU-direktiver. Selve krokløfteren er en maskin som omfattes maskinforskriften og ikke kjøretøyforskriftene. Maskinforskriften forvaltes av Arbeidstilsynet. Kontroll av krokløft inngår ikke i den periodiske kjøretøykontrollen, bortsett fra innfestningen til chassis.

En krokcontainer er definert som gods etter regler i vegtrafikklovgivningen.

Det eneste som regulerer bruken er Vegtrafikklovens krav om forsvarlig lasting, og forskrift om bruk av kjøretøy som setter krav til sikring av gods. Sikringen skal tåle 100 prosent av lastens tyngde forover og 50 prosent til sidene og bakover.

Flere standarder

Det er flere standarder i verden når det gjelder produksjon av krokcontainere.

Flere går dårlig sammen og det finnes ikke et godt felles krav for Europa. I Norge følges stort sett svensk standard, SS3021, ved bygging av krokcontainere.

Lyset på dashbordet

Som om det ikke er ille nok at systemer og standarder passer dårlig sammen når løftesystem og krokcontainer er nye, blir tilpasningen ofte dårligere etter hvert som containeren brukes.

- Når containerne flyttes rundt med gravemaskiner og hjullastere på arbeidsplassene blir rammevangene deformert. Da passer de ikke like godt til låsepunktene på bilene lengre, sier Island.

Da kan det lyse på dashbordet i lastebilen at containeren er låst fast, mens den i realiteten ikke holdes fast av låsen.

- Våre utekontrollører er blitt flinkere til å se på at innfestingene er i riktig inngrep med hensyn til å tåle kreftene. Ganske ofte blir det forlangt tilleggssikring. Det er ofte man bruker en kjetting over og fester i rammen på bil og henger. Når vi har kontroll på et sted over flere dager ser vi at første dag har nesten ingen tilleggssikring på krokcontainere, mens på dag to har nesten alle det, sier Island.

Produsenter anbefaler kjetting

Produsentene av disse containerne er klare over at det er problemer med sikkerheten når forskrifter, en god og sikker standard, og kontrollregime så å si er helt fraværende når det gjelder konstruksjonen på krokcontainere.

- Jeg har sett anbefaling på å sikre ekstra med kjetting. Når en produsent opplyser at produktet ikke er godt nok som det er, og at det må sikres med kjetting i tillegg så burde vel det si ganske mye om situasjonen, sier Island.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har på bakgrunn av en sikkerhetstilrådning fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) utarbeidet en veiledning til rutiner for lasting, sikring og vedlikehold av krokcontainer. NLF anbefaler bruk av tilleggssikring i veiledningen.

Havarikommisjonenes råd

Det har vært flere ulykker der krokcontainere har falt av tilhengere og biler. Statens havarikommisjon for transport (SHT) laget i 2012 en temarapport om sikkerhetskritiske forhold ved krokcontainertransport. Her kommer SHT med følgende sikkerhetstilrådinger:

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen som tilsynsmyndighet iverksetter tiltak som sikrer at krokløftpåbygg og krokcontainere som brukes sammen er bygget etter samme standard, eller at det på annen måte kan dokumenteres at de er tilpasset hverandre eller forsvarlig sikret.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen i samarbeid med Arbeidstilsynet etablerer systematisk oppfølging av tilstand på krokcontainere, påbygg og innfestingspunkter.

«Best practice guidelines on cargo securing» er en tilgjengelig veiledning for privat og yrkestransport knyttet til sikring av last. Låser og festeanordninger for krokcontainer dekkes i liten grad av denne. Det er derfor viktig at ved daglig kontroll av innfesting at fører har fått god opplæring, at han/hun har en viss teknisk innsikt og at det er avsatt tilstrekkelig tid og riktige hjelpemidler til dette. Gode rutiner i forbindelse med dette kan være avgjørende for sikkerheten til transporter med krokcontainere.

Statens havarikommisjon for transport tilrår at NLF eventuelt sammen med andre relevante organisasjoner og virksomheter iverksetter tiltak som kan bidra til at daglig sjåførkontroll ved krokcontainertransport gir et forbedret sikkerhetsnivå.

SHT har registrert flere ulykker og uhell med krokcontainertransporter også i tiden etterpå og de er i gang med en ny temaundersøkelse om krokcontainere som vil bli publisert i nær fremtid.

I denne undersøkelsen har SHT også gjennomført praktiske tester som vil bli beskrevet i rapporten.

Arbeid med forskrift

Island opplyser at han har arbeidet med forhold knyttet til transport av krokcontainere i over tre år. Han mener det er vanskelig å anslå når et eventuelt forskriftforslag kan foreligge.

Dermed er det fortsatt et stykke frem for rådene gitt av SHT i 2012.

I mars 2013 tok Dagbladet opp temarapporten fra SHT med Vegdirektoratet. Avdelingsdirektør Jon Molnes i Vegdirektoratet sa dette til avisen:

- Vi startet arbeidet med å se på problemet for 14 dager siden. Det er et omfangsrikt arbeid fordi det er så mange ulike tekniske løsninger på containerne.

30. juni 2011 ble det ifølge Dagbladet sendt et spesielt varsel til Vegdirektoratet om sikkerhetskritiske forhold knyttet til krokcontainerne. Rapporten fra august 2012 kom også med to klare anbefalinger (se over) til Statens vegvesen. Avisen spør:

- Men dere har sittet på varselet fra Havarikommisjonen i snart to år. Hvorfor har dere ikke begynt før?

- Det skyldes at andre oppgaver, som til dels har ligget lenger på vent, har vært prioritert, sier Molnes.

Vil ha bransjeforening

En av dem som er i bransjen og som ivrer for å få på plass krav, standarder, lovverk og kontrollmyndighet for krokcontainere, er daglig leder Bjørnulf Hansen i Containergruppen Norge AS.

På Arctic Entreprenør 20. januar på Gardermoen hadde han et innlegg om standardiseringsbehov i bransjen.

- Det er på høy tid med en lovendring og økt sikkerhet rundt krokcontainere. Vi trenger også produktsertifisering og -standardisering samt reguleringer. En vei å gå for standardisering av krokcontainere kan være å gjøre statiske beregninger eller belastningssimulering på en slik container for å få den definert inn i riktig bås, sa han på Gardermoen.

Han mener at en container bør klassifiseres som for eksempel standard eller forsterket i forhold til bruksområde.

- Sikkerhetskravene må være like på alle klassene uansett hvilket bruksområde de er tenkt for, sier han.

Han mener også det må på plass en godkjenningsordning for produktene og leverandører, samt et frittstående kontrollorgan og gjerne en bransjeforening der egenkontrollrutiner er definert.

Forsiden nå