Ahsco Entreprenør AS fra Vinstra bygger allerede anleggsveg fram til jernebaneundergangen som skal etableres nedenfor Gryttingsjordet i Sør-Fron. Hvem som skal bygge selve undergangen, er klart i slutten av april.

LEDER: «Ny» norsk eksportvare

Har vi en eksportvare i Norge som kan utnyttes bedre? Ikke utenkelig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Den norske kompetansen innen tradisjonell tunneldriving med boring og sprengning er av høy klasse. I mange land er det store behov for tunneldriving til infrastruktur, kraft og kloakk, ofte i områder hvor kompetansen er begrenset. Her kan Norge selge konsulenttjenester og entreprenørarbeid dersom viljen er tilstede.

Det er høy aktivitet i Norge, men dette diskvalifiserer ikke til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi merker oss Felix Amberg i Amberg Engineering som hevder at Follobanen gir norske entreprenører en unik mulighet. Amberg er en av konsulentene Jernbaneverket har benyttet i Follobane-utredningen. Hoveddelen skal drives med fullprofilboring (TBM), noe som ikke gir den norske entreprenøren favorittstempel for å få jobben. Men så store prosjekter medfører også mye tradisjonell tunneldriving, annet anleggsarbeid og steintransport. Her mener Amberg at norske selskap kan skaffe seg viktige samarbeidspartnere for fremtiden. Ved å inngå allianser med internasjonale aktører nå, kan dette gjøre norske aktører bedre rustet til å ta steget inn på den internasjonale arenaen senere. Ambergs tanker er spennende. Akkurat nå er det godt med oppdrag i Norge, men aktivitetsnivået vil svinge.

Nylig ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom norske og indonesiske myndigheter. Avtalen kan være en pådriver for eksport av norske konsulenttjenester og utførende tunnelarbeid i «øy-landet» med den største økonomien i Sørøst-Asia. I Indonesia finnes det svært få tunneler, og behovet for bedre infrastruktur er enormt. Tunneler på land eller under havbunnen mellom flere av de 17.508 øyene, vil bety mye for tilgjengeligheten.

I India går 600 millioner mennesker ut i naturen for å gjøre sitt fornødne, leser vi i Aftenposten. I verden mangler 2,5 milliarder mennesker (40% av verdens befolkning) tilgang til et skikkelig toalett. Dette sier mye om behovene som finnes. Finansieringen er ikke på plass i alle de landene der man trenger bedre infrastruktur, kloakkledninger eller vannkraft, men mange steder er utviklingen på full fart. I Kina, for eksempel, er «bare» østkysten utbygd, mens Sentral- og Vest-Kina gjenstår. I Afrika vil det skje mye, men i mange av regionene ligger dette noe frem i tid.

Isolert sett fremmer norske lønninger ikke norsk eksport av tunnelteknologi, men vi vet at norsk konsulentkompetanse har oppdrag i utlandet og noe entreprenørvirksomhet finnes. Det er med andre ord mulig å få oppdrag.

Statkraft har og har hatt en rekke vannkraftprosjekter blant annet i land som Chile, Peru, Tyrkia og Laos. Ingen norske entreprenører har vært med på Statkraft-prosjektene på svært mange år. Statkraft tror ikke dette skyldes motvilje fra bransjen i Norge, men det er et faktum at ingen norske entreprenører har fått oppdrag på lang tid.

Skyldes dette at norske aktører er for dyre, at interessen mangler, eller at det er for mye å gjøre på hjemmebane?

 

Powered by Labrador CMS