Eivind Grøv i Sintef Byggforsk sier det er plass til doktorgradsstudenter i FAST-TUN-prosjektet. Interesserte som leser denne artikkelen, kan ta kontakt.
Eivind Grøv i Sintef Byggforsk sier det er plass til doktorgradsstudenter i FAST-TUN-prosjektet. Interesserte som leser denne artikkelen, kan ta kontakt.

«Skal bli verdensledende på TBM-teknologi»

Et nytt forskningsprosjekt skal gjøre norsk kompetanse verdensledende innen bruk av tunnelboremaskiner (TBM).

Prosjektleder er tidligere formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, Eivind Grøv i Sintef Byggforsk og NTNU. Han er enig i at målet er hårete. Spesielt sett i lys av at TBM de siste tjue årene ikke har vært benyttet i Norge. Imidlertid har Norge lang tradisjon med TBM fra vannkraftutbyggingen på 70- og 80-tallet da nær 300 km ble drevet med denne metoden. I andre land benyttes TBM-maskiner ofte for å drive tunnelprosjekter.

- Har vi ikke målsettinger kommer vi ingen vei, sier Sintef-professoren.

- Millioner å spare

Prosjektet FAST-TUN (se faktaboks), er i startfasen og har varighet i fire år. Målet for Grøv og hans team er å få økt forståelse av grensesnittet stålet i TBM-kutterne har mot det geologiske materialet. Deretter skal de søke etter forbedringspotensial i forhold til type stål som benyttes og hvordan kutterne formes.

- Vi ønsker å produsere kuttere som har 25% lengre levetid enn i dag. Nå har normalt TBM'er ledetid 40-45% av tiden. Reduseres tiden som går til å bytte kuttere, øker produksjonen, sier Grøv.

- Dersom man øker kutterlevetiden med 10 % på Follobane-prosjektet, vil det gi en besparelse på 20-25 mill. kroner bare på kutterne. Legger man til tidsbesparelsen vil det ligge en ytterligere besparelse på rundt 125 mill. kroner, sier Grøv.

Norsk eksport?

Forskningsteamet håper å skape kuttere som setter standarden internasjonalt, og som kan bli et nytt norsk eksportprodukt. To av bidragsyterne til prosjektet er stålstøperiet BSM Steel på Jæren og stålprodusenten Scana Steel i Stavanger.

- Hvordan vil forskningen foregå?

- Vi begynner med numerisk modellering for å vise hva som skjer i grensesnittet geologisk materiale og kutterstål. I laboratoriet vårt kan vi kjøre småskala slitasjetester, deretter skal vi utvikle en mellomskala testmaskin og teste prototyper av kuttere. Avslutningsvis tar vi de valgte kutterne med til prosjekter der Robbins har TBM-maskiner i drift, og tester disse i drivefase, sier Grøv.

Trolig går ferden til det indiske prosjekt Alimineti Madhava Reddy der to Robbins-TBM'er driver en 45 km lang vanntunnel. Bergartene der er relativt like de norske.

Vil ha Norge på topp

- Bortsett fra det kommersielle, hvorfor satser dere på prosjektet?

- Vi ser at TBM blir større og større, men det er ikke sikkert vi får full utnyttelse før vi ser hvordan bruddmekanismen opptrer i bergartene med rullende kraft.

- Et annet poeng er å øke kompetanse for hvordan TBM kan benyttes mer i Norges. Her er ikke TBM brukt siden Meråker-prosjektet tidlig på 90-tallet. Trolig kunne TBM blitt brukt i flere prosjekter etter dette, men man har ikke forstått hvilke fordeler og ulemper TBM har i forhold til tradisjonell boring og sprenging.

- Et tredje mål er å gjøre norsk kompetanse på TBM verdensledende. I forbindelse med vannkraftutbyggingen på 70- og 80-tallet utviklet Norge «State of the Art»-teknologi for harde bergarter. Dette hegemoniet mistet vi, og det må vi gjøre noe med, avslutter Grøv.

Han viser til at Robbins var den dominerende maskinleverandøren på 70- og 80-tallet, og utviklet selskapets «high performance»-maskiner som en direkte følge av de knallharde norske kravene. Grøv er glad for at Robbins er med denne gangen også.

Forsiden nå