Slik vil regjeringen bruke veipengene neste år

Sammenlignet med budsjettet som Stortinget vedtok etter budsjettforliket mellom H/FrP og KrF/V, er veksten på ca. 3 milliarder kroner eller 12,4 prosent.
 
- Denne sterke økningen gjør det mulig å styrke vedlikehold og fornyelse av riksveiene, slik at man i 2015 reduserer vedlikeholdsetterslepet for første gang på flere tiår. Økningen gir også rom for at det neste år blir starttildelinger til alle store prosjekt som i oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2014-2023 er forutsatt startet i 2015. Regjeringen styrker ellers planleggingen av nye prosjekt med sikte på blant annet oppstart av viktige prosjekt for ferjefri E39 og utbygginger av E6 og E18, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i en pressemelding.

Slik skal pengene brukes

Foreslåtte statlige tildelinger til fylkesveiene - over budsjettene til Samferdselsdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet - er på i alt 2,1 milliarder kroner. Dette er en økning på 67,6 prosent sammenlignet med det forslaget den forrige regjeringen la frem for 2014, står det å lese i pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet. Dette skal være en økning på 33,2 prosent fra vedtatt budsjett. I tillegg foreslår regjeringen at låne- og investeringsrammene for transporttiltak i fylkene skal økes fra to milliarder kroner i 2014 til tre milliarder kroner i 2015. 

- Fylkesveiene får med dette - i likhet med riksveiene - en sterk satsing på å hente inn vedlikeholdsetterslepet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Den foreslåtte tildelingen på drøyt 26,8 milliarder kroner til veiformål over budsjettet til Samferdselsdepartementet er fordelt slik:

• Ca. 10,5 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveier, trafikant- og kjøretøytilsyn og veiforvaltning - en økning på ca. 870 millioner kroner eller 9,1 prosent fra vedtatt budsjett 2014 og 12,3 prosent sammenlignet med forslag fra den forrige regjeringen.

• Ca. 14,1 milliarder kroner til investeringer på riksveinettet, medregnet midler til rassikring - en økning på 12,3 prosent fra vedtatt budsjett 2014, og 20,2 prosent sammenlignet med forslaget fra den forrige regjeringen.

• 580,4 mill. kroner som statlig tilskudd til skredsikring på fylkesveinettet.

• 16,5  mill. kroner til Vegtilsynet - statlig tilsyn med veiinfrastrukturen for offentlig vei.

• 694,5 mill. kroner til statlig kjøp av riksveiferjetjenester.

• 445,9 mill. kroner til «Vederlag for OPS-prosjekt» (årlig statlig godtgjøring til tre veiutbygginger i perioden 2005-09 etter modellen «offentlig-privat-samarbeid, OPS»).

• 221,5  mill. kroner til «Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene»

• 333 mill. kroner infrastrukturtiltak på veinettet i Nord-Norge - som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (tiltak og kompensasjon kommer i tillegg til Nasjonal transportplan 2014-2023).

 Ca. 10,5 milliarder til drift og vedlikehold

Innenfor forslaget om å tildele ca. 10,5 milliarder kroner til «Drift og vedlikehold av riksveier, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.» -  har regjeringen prioritert tiltak som de mener skal gjøre veinettet tryggere, mer pålitelig og driftssikkert, og som dessuten skal være med på stanse vedlikeholdsetterslepet allerede i 2015. 

Midlene er, grovt sett, fordelt slik:

• 3,1 milliarder kroner til drift av riksveinettet. I driften inngår blant annet brøyting, strøing med salt og sand, veioppmerking, vask og rengjøring, oppsetting av skilt, vedlikehold av grøntareal, trafikkstyring og trafikantinformasjon.   

• 2,9 milliarder kroner til vedlikehold av riksveinettet -  en økning på ca. 43 prosent sammenlignet med det den forrige regjeringen foreslo for 2014, ifølge den nåværende regjeringen. Av dette skal 1250 mill. kroner brukes til vedlikehold av veidekke og veifundament. Dette vil gi nye veidekker på ca. 1200 kilometer riksvei. Sammen med andre vedlikeholds- og fornyelsesstiltak - på bruer, i tunneler, holdeplasser og i tekniske anlegg - fører dette i 2015 til stopp i vedlikeholdsetterslepet.

• 1,8 milliarder kroner er satt av til trafikant- og kjøretøyområdet i 2015, noe som blant annet omfatter tjenester som blir utført ved trafikkstasjonene og ulike kontroll- og tilsynsoppgaver. Kontroll av obligatorisk bombrikke for tunge kjøretøy er en oppgave som vil få særlig prioritet neste år, dersom regjeringen får det som den vil. Det samme gjelder for kontroll av kabotasjekjøring på norske veier.

• Ca. 2,3 milliarder kroner går ellers til forvaltning av riks- og fylkesveinettet, og 400 mill. kroner er satt av til byggherrekostnader for fylkesveier.

- Regjeringen er opptatt av at Statens vegvesen skal drives effektivt. Økte bevilgninger skal gi bedre veier, ikke mer byråkrati. Statens vegvesen har et effektiviseringsprogram der målet er 10-15 prosent reduksjon innen 2023 for de kostnadene som etaten kan påvirke, sammenlignet med ventet utvikling uten effektivisering, sier samferdselsministeren.

7,4 milliarder i bompenger

De foreslåtte bevilgningene på til sammen 14,1 milliarder kroner i statlige tildelinger til investeringer på riksveinettet, medregnet midler til skredsikring på riksveinettet, omfatter en rekke ulike prosjekt og tiltak: Ca. 8 milliarder kroner gjelder store veiprosjekt. Resten er fordelt til blant annet fornyelses- og utbedringstiltak, tiltak for gående og syklende, trafikksikringstiltak langs eksisterende vei, miljø- og servicetiltak, nasjonale turistveier og tiltak for kollektivtransport og universell utforming.

Midler til grunnerverv og planlegging inngår også i investeringsbudsjettet. Planleggingsmidlene går blant annet til planlegging av viktige prosjekter som er en del av Ferjefri E39.

Innenfor investeringsbudsjettet er det også satt av 95 mill. kroner som mulig statlig bidrag i 2015 til ordningen med bymiljøavtaler, medregnet 25 mill. kroner i statlig bidrag til planlegging av Fornebubanen.

I tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet er det for 2015 regnet med ca. 7,4 milliarder kroner i bompenger og annen ekstern finansiering av tiltak på riksvei.

Større veiprosjekt

I 2015 skal en del tidligere vedtatte prosjekt være i startfasen. Dette gjelder blant annet: 

- E18 Riksgrensa - Ørje i Østfold
- E16 Sandvika-Wøyen i Akershus
- E134 Seljord-Åmot i Telemark
- E39 Hove-Sandved i Rogaland
- E6 Helgeland nord i Nordland

For to prosjekt er det regnet med statlige midler og bompenger til anleggsstart i 2015, med forbehold om at Stortinget slutter seg til et opplegg for delvis bompengefinansiering:

- E39 Svegatjørn-Rådal i Hordaland
- Riksvei 80 Hunstadmoen-Thallekrysset i Nordland (Bypakke Bodø)

I tillegg er det lagt til grunn statlige midler og bompenger fra Miljøpakke Trondheim til anleggsstart på prosjektet E6 Jaktøya-K lett-Sentervegen i Sør-Trøndelag.

Kommende veiprosjekter

Statlige midler og bompenger er også lagt til grunn til forebyggende arbeid og anleggsstart for en del prosjekt som ennå ikke er lagt frem for Stortinget. Prioriteringen er gjort med forbehold om enighet i Stortinget om opplegg for delvis bompengefinansiering.

Dette gjelder: 

- E134 Damåsen-Saggrenda i Buskerud
- E16 Bagn-Bjørgo i Oppland
- E6 Vindalsliene-Korporalsbrua i Sør-Trøndelag

Statlige midler er prioritert til forebyggende arbeid på to prosjekt med sikte på anleggsstart i 2016:

- E18 Rugtvedt-Dørdal i Telemark
- E18 Tvedestrand-Arendal i Aust-Agder

Statlige midler er prioritert til forebyggende arbeid på E18 Varoddbrua i Vest-Agder, med sikte på anleggsstart så raskt som mulig.

For Bypakke Nedre Glomma i Østfold tar regjeringen sikte på anleggsstart med bompenger i 2015. Forslag om delvis bompengefinansiering skal legges frem for Stortinget i løpet av 2015.

Disse strekningene åpnes i 2015

Disse åtte større riksveiprosjektene blir åpnet for trafikk i 2015, alle med kostnadsoverslag over 100 mill. kroner:

- Riksvei 22 Lillestrøm-Fetsund i Akershus 
- E18 Sydhavna i Oslo 
- E134 Skjold-Solheim i Rogaland
- E134 Stordalstunnelen i Hordaland
- E136 Tresfjordbrua i Møre og Romsdal 
- E6 Oppdal sentrum i Sør-Trøndelag
- E39 Høgkjølen-Harangen i Sør-Trøndelag
- E6 Kråkmofjellet i Nordland

Penger til tunnelforbedringer

Regjeringen foreslår drøye 1042 mill. kroner til fornyelsestiltak på riksveiene. Midlene skal i stort sett bli brukt til tiltak for å ta igjen forfall i veitunneler og for oppfylle krav og regler for tunneler. 

Innenfor foreslåtte statlige bevilgninger til vedlikehold og utbedringer er det også satt av midler til tiltak i tunneler. Sammen med midlene til fornyelse er det dermed lagt opp til å bruke til sammen 1560 mill. kroner til å fornye og utbedre riksveitunneler. Dette er, ifølge regjeringen, en økning på ca. 960 mill. kroner, eller 160 prosent sammenlignet med det den forrige regjeringen foreslo for 2014.

813 mill. til trafikksikring

Til særskilte tiltak for trafikksikring langs det eksisterende veinettet er det foreslått 813 millioner kroner innenfor investeringsbudsjettet til Statens vegvesen.

Midlene vil i hovedsak gå til tiltak for å hindre de alvorligste ulykkene på riksveinettet, som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av mjuke trafikanter. Sterkere midtmarkering og bygging av midtrekkverk er blant tiltakene. Andre prioriterte tiltak er blant annet utbedring av sideterreng, veibelysning og utbedring av kurver og kryss.

I tillegg til disse særskilte investeringstiltakene langs eksisterende vei kommer den trafikksikringsgevinsten man får som følge av utbygging av nye og tryggere veier, sikringstiltak i tunneler og skredsikringstiltak. Tildelingene til drift, vedlikehold og trafikant- og kjøretøytilsyn er dessuten med på å gjøre veitrafikken tryggere.

1510 mill. til skredsikring

Til skredsikring er det foreslått å tildele ca. 1510 mill. statlige kroner. Av dette går ca. 930 mill. kroner til tiltak på riksveier, mens ca. 580 mill. kroner er statlig tilskudd til skredsikring på fylkesveier.

I budsjettforslaget er det lagt opp til at det i 2015 skal brukes ca. 14 milliarder kroner i statlige midler til investeringer på riksveinettet, medregnet rassikring. I tillegg kommer de ca. 7,4 milliarder kronene som skal kreves inn som bompenger og annen ekstern finansiering.

De statlige midlene omfatter «ordinær budsjettpost for riksveiinvesteringer», posten Skredsikring riksveier og tre egne investeringsposter for E18 i Bjørvika i Oslo, E16 over Filefjell og E6 Vest for Alta.

Ca. 698 mill. kroner av de foreslåtte statlige bevilgningene til riksveiinvesteringer er satt av til såkalte «ikke-strekningsfordelte tiltak», blant annet: Tiltak innenfor prosjektet Nasjonale turistveier, kjøp av reservebrumateriell, forskning og utvikling (80 mill. kroner, medregnet 30 mill. kroner til prosjekt knyttet til fjordkryssing på E39) og etatsutgifter knyttet til de store investeringsprosjektene.

De samlede investeringsmidlene til riksveinettet, medregnet skredsikring, er fordelt slik:             

x) blant annet prosjektet «Nasjonale turistveier», innkjøp av reservebruer, forskning og utvikling, og statlig bidrag til bymiljøavtaler
xx) omfatter budsjettposten «Riksveiinvesteringer», posten Skredsikring riksveier og ekstra budsjettposter for E16 over Filefjell,  E6 Vest for Alta og E18 i Bjørvika i Oslo
xxx) Ikke medregnet 230 mill. kroner fra bompenger til «Vederlag til OPS-prosjekt»