For øyeblikket er det neppe mulig å finne en bedre sjåførtilpasset langtansportbil enn nye Actros 1851 med GigaSpace førerhus med SoloStar innredning.
For øyeblikket er det neppe mulig å finne en bedre sjåførtilpasset langtansportbil enn nye Actros 1851 med GigaSpace førerhus med SoloStar innredning.

To døgn bak Actros-ratt

Vi har kjørt langtransport både med gammel og ny Mercedes-Benz Actros fra Barcelona til Malaga i Spania. Det ga oss to lærerike døgn som langtransportsjåfør og en nyttig påminnelse om at veitransport ikke er en øvelse for folk med sarte nerver.

Actros Trucking 2012 var en kjøreopplevelse for fagpressejournalister med fem nye Actros og fem Actros MP3 fra Stuttgart i Tyskland til Malaga i Spania og tilbake igjen. Vårt bidrag var som nevnt i innledningen, en total kjørestrekning på nesten 100 mil fordelt på to dager og med to overnattinger i bil. Alt det tekniske ved bilene har vi omtalt før, så her skal vi hovedsakelig konsentrere oss om opplevelsen av å arbeide og leve i to generasjoner Actros.

Actros MP3 1848 LS

Første møtet var med Actros MP3 med den største V6-motoren på 480 hk, en bra motorstørrelse for et europavogntog med toakslet trekkvogn og semitrailer med trippelboggi, totalvekt 40 tonn. Bilen er utstyrt med MegaSpace førerhus. Dette ble vårt første «hotellrom» på turen. Den øvre køyen ga en god natts søvn før første kjøreøkt morgenen etter. Full ståhøyde er en stor fordel, særlig når man skal skifte tøy, men et godt førerhusvolum betyr også god komfort både under kjøring og når man skal bo i bilen.

Actros MP3 er for lengst blitt et fullmodent kjøretøy, med gode kjøreegenskaper og gjennomprøvde tekniske løsninger. Det er definitivt ikke en gammel bil Daimler nå har startet utfasingen av. Når en omfattende kjøretøyserie skal skiftes ut totalt med noe som er så nytt at man har problemer med å finne deler som benyttes i begge generasjonene, tar det nødvendigvis tid. Brukere av enkelte segmenter må derfor smøre seg med tålmodighet før de kan gå over til ny Actros. Men hvorfor vente? Gammel Actros er fortsatt en relativt moderne bil med gode egenskaper og hvor barnesykdommene for lengst er kurert.

Ny Actros 1851

Ettermiddagsskiftet ble foretatt i en ny Actros 1851 med den største Euro 6-motoren på 510 hk. Dette er foreløpig flaggskipet i den nye Actros-serien. Bilen er utstyrt med den aller største førerhusvarianten, GigaSpace. Og ikke nok med det, førerhusinnredningen i «vår» bil er SoloStar-konseptet, som i utgangspunktet er konstruert for en sjåfør på lange turer, men som også kan leveres med to køyer. Dette ble «suiten» på vår andre overnatting. Med et førerhusvolum på hele 12 m 3 tillater vi oss å bruke en slik betegnelse.

SoloStar skiller seg fra et ordinært førerhus først og fremst ved at det konvensjonelle passasjersetet er erstattet av en liten «hjørnesofa» som er trukket nesten helt inntil bakveggen. Dermed får man utrolig god gulvplass i store deler av førerhuset. Men kan forflytte seg uhindret omkring når man skal slappe av, tilberede et måltid, gjøre kontorarbeid osv. Dessuten har man særdeles god plass når man skal lette på antrekket for natten, eller man skal skifte tøy. Velger man å benytte den øvre køyen, trenger man ikke å slå ned setene før sengen er klar.

Oppbevaringsplassen er særdeles romslig, og man har «alle muligheter» når det gjelder å montere kjøleskap, mikrobølgeovn, TV og kaffekoker. Denne skribent har opplevd å bo på adskillig trangere hotellrom. Det er kanskje ikke nødvendig å si, men nattesøvnen var utmerket.

For øyeblikket er det vanskelig å tenke seg at bedre førerhus for langtransport enn GigaSpace med SoloStar-innredning. Selv med to sjåfører er dette en meget god løsning, for «hjørnesofaen» har utmerket sittekomfort. Sidemannen har dessuten mye bedre plass enn normalt, og det oppslagbare bordet ved siden av han kan benyttes til kontorarbeid eller annet.

Actros MP3 1851 LS

Første økt på dag to ble tilbrakt i Actros MP3 med MegaSpace førerhus. Største forskjell er motor, i og med at denne har den minste V8-varianten på 510 hk. Litt mer effekt og litt større dreiemoment enn i 1848, med andre ord, men det spiller ikke så stor rolle med bare 40 tonns totalvekt. Da merket man faktisk større forskjell på de to «gamle» bilene når det gjelder styring. 1848 har brede fordekk (285/55R22,5), mens 1851 har normaldimensjon (315/70R22,5). Man fikk en litt mer svømmende følelse med de brede dekkene. Som vår tyske Daimler-bisitter uttrykte det: «Ich bin kein Freund von breiten Reifen» (jeg er ingen venn av brede dekk).

Ny Actros 1842 EEV

Vår langtransporttilværelse under Actros Trucking 2012 skjedde i en ny Actros 1842 med den minste OM 471 motorvarianten på 421 hk og StreamSpace førerhus som har utvendig bredde på 230 cm og en 17 cm høy motortunnel. Med minst motoreffekt og førerhus av de kjørte bilene kunne dette kanskje se ut som en nedtur, men var det slett ikke.

Motoren har et dreiemoment på 2100 Nm på alle girtrinn, bortsett fra det øverste hvor den elektroniske motorstyringen sørger for å ta ut ytterligere 200 Nm. I høyeste gir virker derfor motoren mer trekkvillig enn momentkurven skulle tilsi. I praksis skulle det vise seg at de kraftigere bilene bare hadde marginalt bedre kjøretid, et fåtall minutter, over de siste 20 milene som besto av mange seige bakker og et parti med svingete landevei.

StreamSpace-førerhuset var en hyggelig opplevelse. Det er kompakt, men samtidig romslig. Skal man inn og ut av bilen mange ganger om dagen, merker man når kvelden kommer at man slipper 17 cm klatring eller nedstigning hver gang sammenlignet med førerhus med flatt gulv. Og det går fint med en sporadisk overnatting, selv om plassen ikke på langt nær kan måle seg med SoloStar-løsningen. Innenfor distribusjon, anleggskjøring og lettere langtransport, vil dette være et helt riktig førerhuskonsept. På toppen av det hele sparer man både penger og vekt.

Hvorfor ny Actros?

Actros MP3 er ingen utdatert lastebilserie, så hvorfor ny Actros? Kort fortalt oppleves nye Actros som litt bedre på alle områder. Styring og bremser er blitt bedre. Den nye sekundære vannretarderen fra Voith gir noe bedre tilleggsbremser enn den konvensjonelle oljeretarderen fra samme leverandør i MP3. Man har det litt bedre som sjåfør i nye Actros, både når man kjører og når man bruker førerhuset som oppholdsrom.

Dette er ikke bare en subjektiv oppfatning, men støttes også av en omfattende undersøkelse Daimler har gjort. Ved å «tapetsere» sjåfører med all verdens sensorer har man kunnet registrere hvor mye lettere arbeidsdagen er i nye Actros sammenlignet med MP3. Undersøkelsen viste at nye Actros belaster sjåføren akkurat så mye mindre at han gjør en målbart bedre jobb og kjører sikrere. På toppen av det hele har nye Actros en utforming og tekniske løsninger som gjør at drivstofforbruket går noe ned sammenlignet med MP3.

Baksiden av medaljen

Vi opplevde to trivelige døgn som langtransportsjåfør i både gamle og nye Actros, men den nye er altså hakket bedre. Vi opplevde også at sjåførtilværelsen ikke nødvendigvis er så forlokkende som noen synes å tro. I Spania går man rett og slett ikke ut av bilen uten å låse den, selv om man står ved siden av og fyller drivstoff. Man oppholder seg heller ikke i førerhuset uten å låse når bilen står parkert. Daimler hadde faktisk leid inn egne vakter med en diger Schaefer på hele turen. Sør og øst for Tyskland stoler man prinsipielt ikke på noen og tar alle forholdsregler. Hendelser i våre naboland og enkelte tildragelser her hjemme, blant annet tyveri av drivstoff, kjettinger og annet «snadder», tyder på at vi går mot de samme tilstander her også. Det er formodentlig prisen man må betale for et åpent Europa hvor kjeltringer har et friere spillerom enn vi liker å tenke på.

Under et kort opphold første dagen oppdaget vi at det var skåret små flenger i fire av semitrailerkapellene, deriblant bilen A&T kjørte akkurat da. Det var hull som var store nok til at man kunne se hva lasten besto av. Betongblokker på ett tonn var neppe særlig fristende tyvgods, så det skjedde ikke noe mer. Ingen hadde merket at det ble skåret i kapellene, men en analyse av kjøring og parkering i løpet av dagen indikerer at «kikkhullene» ble laget mens vi sto og betalte på en bomstasjon og derfor hadde fokus på andre ting enn å kikke i høyrespeilet (alle kapellene var skåret på høyre side). Vi velger ikke å spekulere i hva som kunne ha skjedd senere på dagen hvis lasten hadde vært verdifull og lettomsettelig....

Forsiden nå