- Juksemakerne virker på tvers av seksjoner, organisasjoner og geografi, og utnytter at informasjon i liten grad deles, sier Jon Molnes.
- Juksemakerne virker på tvers av seksjoner, organisasjoner og geografi, og utnytter at informasjon i liten grad deles, sier Jon Molnes. (Illustrasjon: Statens vegvesen/Jon Opseth)

- Vegvesenet kan selv sette jukserne ut av spill

– Jeg er optimist når det gjelder å stoppe juksemakerne i anleggsbransjen. Som byggherre har vi både makt og midler når vi har informasjonen vi trenger.

Det mener Jon Molnes som leder krimseksjonen i Statens vegvesen.

Arbeidskriminalitet (A-krim), som blant annet underbetaling og annen utnyttelse av arbeidere, er et omfattende problem i anleggsbransjen. De som jukser ligger ofte et steg foran offentlige myndigheter og finner nye smutthull ettersom ting avdekkes.

- Førstelinjekontroller er svært viktig for å sikre god oppfølging i den enkelte kontrakt. Utfordringen er at kontrollene hver for seg ikke er en tilstrekkelig trussel mot de som vil utnytte systemet. Vi må ha mekanismer som fanger opp helheten, sier Molnes.

Avdekket utfordringer

Krimseksjonen i Statens vegvesen har gjort en stor jobb med å avdekke A-krim.

ID-misbruk, feilfakturering og miljøkriminalitet er blant det de har hatt under lupen.

- Vi har vært fra nord til sør for å avdekke det som skjer. Vi har systematisert og kategorisert det vi har funnet. Vi har hatt utallige møter med dyktige kolleger som forteller likelydende historie i alle regioner. Summen av alle møtene, sammen med det som er avdekket, har gitt oss god kunnskap om situasjonen og hvilke utfordringer vi har.

- Jukserne utnytter at info ikke deles

Krimenheten prøver å avdekke hvordan aktører utnytter enkeltsaker, geografi og organisasjoner.

- Juksemakerne virker på tvers av seksjoner, organisasjoner og geografi, og utnytter at informasjon i liten grad deles. Det har så langt vært en gjenganger at der vi finner brudd hos aktører på en kontrakt, så finner vi tilsvarende forhold på andre kontrakter de er ansvarlig for, forteller Molnes.

- Det er en kritisk suksessfaktor å kunne samle informasjon utover enkeltsakene slik at vi ser et større bilde.

Har nøkkelen til problemet selv

Den tidligere politimannen, som har jobbet med spaning, er sjokkert over hva de har oppdaget i anleggs- og transportbransjen. Men han er optimist.

- Vi må slutte å si at dette er politisaker. Det er vi som eier problemet, og det er vi som er nærmest til å løse det. Gjennom byggherrerollen har vi makt og muligheter. De virkemidlene er både mer effektive og slagkraftige enn det som ligger i straffesporet, og ved det en større trussel mot aktører som bevisst ikke følger spillereglene.

- Jeg er derfor optimistisk. Vi ser allerede endringer i bransjen som følge av den tettere kontrollen som skjer i førstelinje og den gode innsatsen til gruppene mot sosial dumping i hver region. Et godt internt og eksternt samarbeid med forutsigbare og tydelige konsekvenser gir resultater. Det skal lønne seg å følge reglene. Entreprenører som bevisst utnytter arbeiderne og jukser på ulike måter skal ikke være i markedet, understreker Molnes.

Utveksling av informasjon er alfa omega

I noen tilfeller har for eksempel både Politiet, Statens vegvesen og Arbeidstilsynet hver for seg hatt kunnskap om at en entreprenør ikke hadde «rent mel i posen».

- Hvis vi alle hadde vært klar over hva de de andre partene visste, ville det vært enklere å avdekke ting. Anleggsbransjen er tross alt et begrenset marked. Det gjør at vi har gode forutsetninger for å bekjempe A-krim med et effektivt kontrollapparat og god dialog når det avdekkes juks slik at vi kan lære av hverandre. Vi må ha en felles front, sier Molnes.

Forsiden nå

Norges klimapolitikk: En fiasko siden 2006 – konkrete virkemidler må til

Til tross for de ulike regjeringers selvskryt i stortingsdokumenter siden 2006, er lite eller ingenting oppnådd i klimapolitikken. Målet om 40 prosent klimareduksjon i ikke-kvotepliktig sektor (Granavolden-erklæringen sier 50 prosent) i 2030 er neppe innen rekkevidde, men mye kan gjennomføres hvis tiltak og virkemidler utformes og gjennomføres konkret. Det er ikke skjedd til nå. I denne artikkelen vises forløpet fra 2006, men også gjennomførbare tiltak og virkemidler for hvordan målene kan nås med veitrafikken som eksempel.