AT.JOBBER | Stillingsmarked
– TEK17 har blitt en syndebukk
BYGGEKOSTNADER: De største besparelsene ligger trolig i raskere byggesaker, standardisering og bedre prosjektgjennomføring, ifølge Sintef-rådgiverne.
Tekniske byggekrav og bærekraftstiltak får for mye av skylden for de høye kostnadene i boligbyggingen. Det mener seniorrådgiver Ann Kristin Kvellheim og konserndirektør Siri Hunnes Blakstad i Sintef Community.
I en kronikk i E24 skriver de at oppmerksomheten heller bør rettes mot tidkrevende plan- og byggesaksprosesser og lav produktivitetsutvikling i byggenæringen.
– TEK17 blir ofte utpekt som syndebukken når vi diskuterer byggekostnader, skriver de.
Mener kravkutt gir begrenset effekt
Kronikkforfatterne viser til at næringen de siste årene også har vært rammet av høyere materialpriser, renter og lønnskostnader, samtidig som prosjektene har blitt mer komplekse.
På denne bakgrunnen mener de det ikke er gitt at reduserte tekniske krav vil gi store besparelser. Krav som reduserer energibruk og utslipp kan samtidig gi bedre innemiljø, mer robuste bygg og lavere kostnader gjennom byggets levetid.
– Kostnader må vurderes gjennom hele byggets levetid, ikke bare den dagen bygget står ferdig, skriver Kvellheim og Blakstad.
De viser også til anslag om at byggefeil koster samfunnet mellom 10 og 30 milliarder kroner årlig.
Vil redusere omkamper
Ifølge forfatterne går store ressurser tapt gjennom forsinkelser, dispensasjonssøknader og gjentatte politiske behandlinger. Hver ekstra måned i plan- og byggesaksprosessen øker prosjektkostnadene.
De mener politiske prioriteringer i større grad bør avklares i planarbeidet. Når en plan først er vedtatt, bør den normalt gjennomføres uten nye runder med politisk vurdering i den enkelte byggesaken.
– Jo flere dispensasjoner og særbehandlinger som gis, desto mer tid, risiko og kostnader kommer i tillegg, skriver de.
Krever endringer i næringen
Kvellheim og Blakstad understreker samtidig at myndighetene ikke alene kan få kostnadene ned. Byggenæringen må også forbedre egen produktivitet.
De peker blant annet på standardisering, digitalisering, tidligere involvering av aktørene og bedre samhandling. Mer systematisk erfaringsoverføring mellom prosjektene kan også hindre at de samme feilene gjentas.
– Mange prosjekter er fortsatt preget av lite effektiv tidsbruk, og det foregår fortsatt lite kunnskapsdeling og læring mellom prosjekter, skriver de.
Ifølge kronikkforfatterne ligger det største potensialet i mer forutsigbare byggesaker, økt standardisering og bedre bruk av digitalisering og kunstig intelligens.
– Debatten om byggekostnader bør handle mindre om å svekke kravene til kvalitet og bærekraft, og mer om å øke forutsigbarheten og redusere unødvendig tidsbruk, skriver Kvellheim og Blakstad.
