Totalsummen for opprustning av fylkesveiene kan ligge på 70 milliarder kroner, eller mer. Flere fylkeskommuner mangler en oppdatert oversikt.
Totalsummen for opprustning av fylkesveiene kan ligge på 70 milliarder kroner, eller mer. Flere fylkeskommuner mangler en oppdatert oversikt.

Krever veiopprustning

Næringslivet og politikere er frustrert over standarden på de norske fylkesveiene og krever historisk veiløft.

Publisert

mPrisen for å løse problemet med for dårlige fylkesveier er imidlertid skyhøy.

Totalsummen er på mellom 65 og 70 milliarder kroner. Men summen kan være enda høyere fordi flere fylkeskommuner mangler en oppdatert oversikt.

Fylkesvei 60 mellom Hellesylt og Grodås i Møre og Romsdal var på listen over de ti verste veiene i landet i en kåring som NRK hadde i 2018.

- Min erfaring er at det kreves mye vedlikehold på fylkesveiene både i Midt-Norge og generelt. Det er stor forskjell på å kjøre fylkesveier sammenliknet med riksveier, forteller vogntogsjåfør Joar Gulla til NRK.

Som sjåfør i Gulla Transport i Surnadal på Nordmøre gjennom 15 år kjenner han veiene i Trøndelag og Møre og Romsdal inn og ut.

Han mener politikerne er mest opptatt av å bygge nye veier.

Forfallet bare øker

Men ifølge Gulla er det ikke bare i Trøndelag og i Møre og Romsdal at sjåfører med viktig last må kjøre på fylkesveier med dårlig standard. Fylkesveiene over hele landet er full av flaskehalser som er trafikkfarlige, og som forsinker varetransporten. Og forfallet øker for hvert år.

Adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund: - Nå må noe gjøres. Foto: Per Dagfinn Wolden
Adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund: - Nå må noe gjøres. Foto: Per Dagfinn Wolden

Adm. direktør Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund hevder at veistandarden er til dels katastrofalt dårlig.

- Nå må noe gjøres, sier Mo.

Gigantisk etterslep

Det er fylkeskommunene som eier fylkesveiene, men de er avhengig av statlige penger for å kunne vedlikeholde veiene. NRK har vært i kontakt med samtlige fylkeskommuner i landet for å få kartlagt hvor mye penger det vil kreve å gi fylkesveiene et nødvendig løft.

Noen fylker har store utfordringer på med ferjekaier, andre har først og fremst kostnader på tunneler mens i en del av fylkene er det dårlig veidekke som er problemet.

Rammer næringslivet

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, frykter at dårlige veier vil hindre veksten for bedriftene i Distrikts-Norge.

- Mange av de store eksportbedriftene ligger langs kysten. De er avhengige av gode veier. Oppdrettsnæringa må skifte transport underveis fordi veiene er så dårlige. Da taper vi muligheten til å eksportere og vi taper muligheten til å konkurrere.

Budskapet fra våre medlemmer er krystallklart: Vi må ha et samferdselsløft som gjør at vi får varer ut og inn slik at dårlige veier ikke hindrer næringsutvikling, sier NHO-sjefen.

Lederen i KS, Bjørn Arild Gram, er også bekymret. Han etterlyser en langsiktig opptrapping av innsatsen og har forventninger til Nasjonal transportplan (NTP) som blir lagt frem før påske innen utgangen av mars.

Forstår frustrasjonen

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har på en e-post til NRK svart at han er fullt klar over de utfordringene som fylkesveiene skaper. Men ellers holder Hareide kortene tett til brystet, og vil ikke gi noen signaler om hva regjeringen vil foreslå i NTP.

I sitt svar peker Hareide på at det gjennom tiår har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene, med en lengde på i alt 45.000 km, rundt fire ganger så langt som riksveinettet.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er fullt klar over de utfordringene som fylkesveiene skaper.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er fullt klar over de utfordringene som fylkesveiene skaper.

Samferdselsministeren legger ikke skjul på at det er en viktig oppgave å ruste opp disse veiene, slik at de får den standarden de hadde ved ferdigstilling.

Også lederen i Stortingets transportkomité, Helge Orten (H) sier at fylkesveiene er et tema i diskusjonen om Nasjonal transportplan.