AT.JOBBER | Stillingsmarked
Satellittbasert veiprising testes ut neste år
MILLIARDGEVINST: Menon Economics anslår at veiprising kan gi samfunnet en gevinst på opptil 40 milliarder kroner fram mot 2040.
Veiprising trekkes nå fram som det mest samfunnsøkonomiske grepet innen trafikk, ifølge en gjennomgang fra konsulentselskapet Menon Economics. Veiprising innebærer at prisen beregnes ut fra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører, samt hvor mye kjøretøyet forurenser, opplyser SINTEF.
Menon har studert effektene av 46 forskningsprosjekter innen trafikk, og gjennomført dybdeanalyser av fire spesielt vellykkede satsinger. Blant disse skiller veiprisingsprosjektet seg tydelig ut. Løsningen alene står for rundt 90 prosent av potensialet, ifølge selskapet. Alle prosjektene er finansiert gjennom Forskningsrådet.
Avhenger av politiske beslutninger
Menon anslår at teknologiutviklingen kan gi en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 6,9 og 40,3 milliarder kroner fram mot 2040, hvilket er en gevinst som først og fremst kommer gjennom redusert kø, bedre trafikksikkerhet, lavere utslipp og muligheter for eksport av norsk teknologi. Utfallet avhenger i stor grad av om Norge og andre land velger å innføre satellittbaserte ordninger for veiprising, og rapporten understreker at usikkerheten er betydelig fordi de største gevinstene ligger flere år fram i tid.
Fra forskning til markedsklar teknologi
Prosjektet Tag4All – Veiprising for massemarkedet fikk støtte gjennom Pilot-T-ordningen i 2022, med mål om å utvikle løsninger som gjør det praktisk og økonomisk mulig å innføre moderne veiprising i stor skala. Prosjektet bygger videre på flere års samarbeid mellom SINTEF, Q-Free og Statens vegvesen.
– Finansieringen av denne «porteføljen» med prosjekter har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som skal til for å løfte idé til produkt, sier seniorforsker Petter Arnesen i SINTEF.
Teknologien er utviklet for å ta i bruk satellittbasert posisjonering og digitale løsninger som gjør det mulig å prise kjøring mer presist og rettferdig enn dagens bompengesystemer.
– Å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig norsk industriaktør, Q-Free, har vært inspirerende. At teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet er svært givende, og vi håper å se flere land ta den i bruk etter hvert, sier Arnesen.
Til neste år skal løsningen testes ut i stor skala sammen med andre transportteknologier i Grønn plattform-prosjektet Grønnby.
Pilot-T-ordningen har vært viktig
Den andre delrapporten fra Menon viser at Pilot-T, en tilskuddsordning til smarte transportløsninger, har finansiert 40 prosjekter med totalt 337 millioner kroner mellom 2018 og 2024. SINTEF har vært den klart mest brukte forskningspartneren i ordningen, mens Statens vegvesen og NTNU også har deltatt i en rekke prosjekter, opplyser SINTEF.
