AT.JOBBER | Stillingsmarked
Norsk AI-system for varsling av hendelser langs vei
AI-VARSLING: Løsningen detekterer vilt, skred og flom og varsler trafikanter på under ett sekund. Men det er skjær i sjøen for innføringen av systemet.
VeiVakt er et patentsøkt norsk system som kan monteres på eksisterende veiinfrastruktur.
Løsningen bruker stereokamera, Lidar og kunstig intelligens (AI) til å oppdage farer som vilt, steinras, skred og flom. Når systemet detekterer en fare, varsles trafikantene via en trekantet LED-stripe og 4G/5G på under ett sekund.
Kostnadene
Prisen per enhet er oppgitt til mellom 35.000 og 55.000 kroner, opplyser VeiVakt overfor A&T. Til sammenligning opplyser selskapet at viltgjerder koster mellom 800 og 2500 kroner per meter. En enkelt kilometer gjerde kan dermed koste opptil 2,5 millioner kroner – uten varslingsfunksjon.
– Å være først ute med noe innebærer alltid en viss risiko, og jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre patenten så effektiv i strømforbruk som mulig sett mot funksjon. Det er fortsatt ikke sjans, sier Benjamin Nystrøm-Grøntjernet, daglig leder i VeiVakt.
Solpanel holder ikke
Kjernen i problemet er strømforsyning. Systemet forbruker i snitt 22 watt, tilsvarende 540 Wh per døgn. Ifølge en teknisk analyse VeiVakt har utarbeidet, er ren solcelledrift mulig i sommermånedene mai til august, men utilstrekkelig resten av året.
I Sør-Norge produserer et 200 watts solpanel mellom 40 og 200 Wh per dag i vintermånedene november til februar, mot et behov på 540 Wh. I Nord-Norge er produksjonen i mørketiden tilnærmet null, melder selskapet.
Statens vegvesen stiller ifølge Nystrøm-Grøntjernet krav om at systemet skal drives av solpanel eller andre alternativer til direkte nettilknytning. Han mener imidlertid dette i praksis er et krav teknologien ikke kan innfri under norske geografiske og klimatiske forhold.
– Det virker ikke som om nullvisjonen er en prioritet så lenge man må legge en strømkabel i stedet for å bygge gjerder og betongbruer, sier Nystrøm-Grøntjernet.
9350 viltpåkjørsler
Behovet for bedre varsling på norske veier er godt dokumentert, mener han og henviser til følgende: Statens vegvesen anslår at det skjer rundt 2000 skred på norske veier hvert år, og behovet for rassikring er beregnet til 96 milliarder kroner. I jaktsesongen 2024/25 ble 9350 hjortevilt påkjørt av bil.
Og videre: Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at én unngått dødsulykke har en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 35 og 45 millioner kroner.
VeiVakt-systemet er bygget for norske forhold med en driftstemperatur ned til minus 40 grader og en beskyttelsesgrad på IP67. Enhetene kan knyttes sammen i et mesh-nettverk, slik at fare detektert ved én enhet automatisk varsler enheter oppstrøms, og dermed stanser trafikanter «kilometer før» farepunktet.
– En annen løsning enn direkte tilknytning til strømnettet er umulig på alle måter, sier Nystrøm-Grøntjernet.
Dronesatsing
Statens vegvesen har ifølge Nystrøm-Grøntjernet nå besluttet å heller satse på droner som skal kartlegge veinettet, og viser til samarbeidet med SINTEF om systemet Wildetect. Løsningen er basert på statistisk varsling fremfor sanntidsdeteksjon, påpeker Nystrøm-Grøntjernet.
Han stiller spørsmål ved om droner i det hele tatt er egnet til formålet under norske vinterforhold, og peker på en grunnleggende svakhet ved statistikkbasert varsling: Dyr beveger seg fritt, og ingen kartlegging kan si noe om hvor et dyr befinner seg i det øyeblikket en bilist passerer.
– VeiVakt varsler om at det er en hendelse der og da, uansett hva slags hendelse det er, sier Nystrøm-Grøntjernet.
