Flommen tok med seg tusenvis av kubikkmeter med glasopor-granulat som var lagret ute hos Glasopor AS i Skjåk.
Flommen tok med seg tusenvis av kubikkmeter med glasopor-granulat som var lagret ute hos Glasopor AS i Skjåk.

Staten vurderer å kreve 16,6 mill. kroner av Glasopor etter flom

Miljødepartementet har varslet Glasopor AS at det kan komme en regning for opprydding av 25.000 m² glasopor etter flommen i Ottaelva i 2018. - Dersom kravet blir stående, vil det ha konsekvenser for alle som driver virksomhet i Norge, svarer Glasopor AS.

Publisert Sist oppdatert

I oktober 2018 ble spredt ca. 25.000 kubikkmeter glasopor fra Glasopor AS' avdeling i Skjåk til Ottavassdraget. Flommen var forårsaket av kraftig snøsmelting i fjellet og regnvær.

Fylkesmannen i Innlandet fattet vedtak 14. februar 2019 om at Glasopor AS skulle planlegge og gjennomføre opprydding av «nærmere angitte områder».

Selskapet ga deretter via advokat uttrykk for at de ikke påtok seg ansvar for forurensningen i samsvar med pålegget fra fylkesmannen. Det er GD.no som melder dette.

Siden det nå hastet med å få ryddet tusenvis av kubikkmeter med glasopor (skumglass bestående av 20% glass og 80% luft. Med en løs bulkvekt på 180 kg/m³ i granulat, er det den letteste fyllmassen på markedet), iverksatte Miljødirektoratet jobben. Det ble gjort med hjemmel i Forurensningsloven § 74, første og andre ledd.

Norva24 fikk oppdraget med å rydde opp forurensningen.

Utgiftene staten har hatt til oppryddingen etter utslippet i 2018 beløper seg ifølge Miljødirektoratet til 16.656.396 kroner, ifølge brev sendt til Glasopor AS i Skjåk 15. september.

I slutten av brevet som er undertegnet seksjonsleder Kari Holden og sjefingeniør Hilde Beate Keilen står det, ifølge GD.no, at «Miljødirektoratet varsler med dette at vi vil vurdere å fremme krav mot Glasopor AS om refusjon av totalt 16 656 396 kroner.»

Adm. direktør Per Annar Lilleng i Glasopor AS har sendt ut en pressemelding, der dette står:

«Vi står fast ved at Glasopor ikke kan lastes for flommen som rammet helt uventet på et sted ingen hadde forventet flom. Flommen ble heller ikke varslet av myndighetene. Vi er en liten miljøbedrift som driver vår virksomhet i tråd med alle offentlige godkjenninger, på en offentlig godkjent tomt. Næringslivet kan ikke bære et større ansvar for kostnader ved plutselige og uventede naturkatastrofer enn det offentlige.

Vi er en viktig arbeidsgiver i Skjåk, og vi bidrar indirekte til flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Vi har ingen andre planer enn å videreføre virksomheten, og har fortsatt tro på at det finnes en løsning der det offentlige bærer kostnadene for opprydningen.

Det varsles villere og våtere vær i årene som kommer. Hvem som til slutt pålegges ansvaret for oppryddingen etter «tusenårsflommen» i Ottaelva er prinsipielt viktig, og berører ikke bare Glasopor AS. Dersom Miljødirektoratets konklusjon blir endelig vil den ha konsekvenser for alle som driver sin virksomhet i Norge, og viktige arbeidsplasser rundt om i landet.»