– Statens vegvesen og fylkeskommunene bør jobbe sammen om veidrift

KOMMENTAR: Riksrevisjonen har undersøkt hvordan Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen legger til rette for at drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier utføres effektivt og med god kvalitet. Hovedkonklusjonen er at kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene har økt betydelig, men veiene har verken blitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere.

Det er positivt at flere enn oss i bransjen nå diskuterer disse temaene. Jeg deler mange av de synspunktene som Riksrevisjonen har på bransjen, og jeg er nok ikke alene om det. Det er ikke noe revolusjonerende i rapporten, men jeg tror vi alle trengte å få det svart på hvitt: Det blir dyrere, men kvaliteten blir ikke bedre.

Det er viktig å komme til bunns i ting, men nå må vi først og fremst se fremover. Vi har en negativ trend som må snus, vi må få ned kostnadene og øke verdiskapingen. Her er fire punkter jeg mener bransjen må ha øverst på agendaen nå:

1) Bruk stordata til å skape verdier

Som Riksrevisjonen helt riktig påpeker samles det inn store mengder data fra drift og vedlikehold, særlig fra vinterdriften. Dataene brukes i dag for kontroll og fakturagrunnlag, ikke til verdiskapende innsikt og analyser. Det er et enormt potensial som ligger i å behandle dataene som samles inn. Statens vegvesen og fylkeskommunene bør jobbe tett med systemleverandørene av datafangstløsninger i et eventuelt arbeid med å skape verdier av stordata vi har tilgjengelig.

Entreprenørene har også mye å hente på dataene som samles inn. Det ligger store driftsfordeler for de som klarer å bruke data fra drift til å effektivisere sin egen virksomhet.

2) Vi må få til bedre utnyttelse av ressursene

Brøytebiler og mannskaper er en begrenset ressurs og vi må se fylkeskommunale og statlige veier under ett. Fylkesreformen har gjort drift og vedlikehold dyrere. Det er en oppfatning bransjen har hatt, og det slås definitivt fast av Riksrevisjonen.

Den største kostnadsdriveren er etter min mening at fylkesreformen har ført til dårligere ressursutnyttelse. Skal drift og vedlikehold gjennomføres effektivt så må vi bruke bilene og sjåførene vi har innen ett geografisk område mest mulig effektivt.

Skal vi klare det må arbeid på riksvei ses i sammenheng med arbeid på fylkesvei. Det blir vår jobb som datafangstleverandør å sikre at rapporteringen skjer i ordnede former, men fylker og Statens vegvesen bør jobbe sammen.

3) Oppgjørsformene for kontrakter må forenkles og standardiseres

Det var mange oppgjørsformer før fylkesreformen, nå er det en jungel. Det skaper kompleksitet som driver kostnadene opp.

Det er gode grunner til å justere oppgjørsformene, og utvikle kontrakter som stadig er bedre for både entreprenør og byggherre. Men, ønsket om forbedring skaper også stor kompleksitet. Gamle og nye kontraktskrav lever side om side, og når vi nå har ulike kontraktskrav i nesten hvert eneste fylke blir bildet veldig uoversiktlig. Selv for oss som jobber med dette hver eneste dag.

Vi leverer også til det svenske markedet, der er fakturering ikke knyttet til mengder, men til resultater. Jeg har tro på resultatbasert oppgjørsform, gjerne kombinert med en tredjepartskontroll. Det gir rom for innovasjon og premierer effektivitet. I tillegg mener jeg bestemt at det gir et mye bedre samarbeidsklima.

4) Mer samarbeid i hele verdikjeden.

Hele verdikjeden fra underentreprenør til byggherre – inkludert systemleverandør – må jobbe sammen for å finne felles løsninger. Jeg mener det er for få arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling i bransjen.

Det er mange aktører i denne bransjen som jobber med å løse ganske så like utfordringer. Det ligger effektivitetsgevinster i godt formelt og uformelt samarbeid. Det bør etableres formelle arenaer for samarbeid mellom byggherrene, men også for samarbeid og diskusjoner i verdikjeden.

For å si det enkelt: Det er ikke mer snø som koster, men mangel på samarbeid, standardisering og forenkling.

Av
Per-Arne Ellefsen, grunnlegger av Zeekit AS