Brødrene Narve (t.v.) og Knut Fredheim ser slutten på firmaets 80. sesong med brøyting. Ute på tunet på Drevsjø er snøplogene parkert for i år. Forhåpentligvis.

115 år med brøyting

DREVSJØ: Narve (80) og Knut Fredheim (73) har til sammen brøytet i over 115 år. Fredheim Transport, som faren deres startet, er akkurat ferdig med sin 80. strake sesong med brøyting på Drevsjø og i Engerdal.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Ja, det er sant. Hver eneste vinter siden 1935 er det familien Fredheim som har sørget for brøytede veier på Drevsjø.

Det var Kåre Fredheim som startet opp med sin Ford lastebil i 1935. Siden har det vært sånn at det er Fredheim Transport som har brøytet det som i dag er fylkesvei 26 og noen andre fylkesveier i området.

- Her på Drevsjø er det vinter sju måneder i året. Egentlig er det bare huggorm og reinsdyr som burde bo her, sier Narve og humrer. Flere ganger har han måttet ut og brøyte før 17. maitoget. Rekorden er 40 centimeter nysnø 18. mai et år.

Roden deres er 67 kilometer lang, og de har to brøytebiler som gjør jobben. I tillegg er det tre veikryss, to rasteplasser, en kontrollplass og hele 49 busslommer som skal ryddes.

Roger Snerten er sist ansatt og har den nyeste bilen. Han brøyter fra syd-vestenden av roden. Resten tar brødrene Narve og Knut selv.

Måtte på kurs

I fjor vinter ble Narve kalt inn på kurs i vintervedlikehold. Han var der i to dager. Den tredje morgenen orket han ikke mer. Da kursholderen startet dagen med å fortelle at det kunne være glatt om vinteren, og at en måtte passe seg så en ikke gled og slo seg, da var det nok for Narve.

- Da sa jeg at jeg reiser hjem og gjør noe nyttig i stedet. Jeg var litt usikker på om jeg kom til å få dette plastkortet. Men det kom i posten etter noen dager, forteller han.

Da han tok kurset hadde han brøytet i 59 sesonger fra før. Et pensum på 800 sider måtte gjennomgås. Da han kom hjem, var han i så dårlig humør at samboer Eva knapt turte å snakke til han.

Gått fremover

Verden har gått fremover siden de begynte. I begynnelsen var det ikke grøfter langs veiene engang, og snøen rant ned igjen like fort som den ble rydda. Mer enn en gang har de måttet spa løs hele brøytebilen og plogen, og for å få bedre fremkommelighet tok de etter hvert av det ytre hjulsettet på tvillingen bak.

Varmeapparatene og viftene var heller ikke all verden å skryte av de første årene. Derfor hadde de saltposer som de gned mot frontruta for å få vekk isen. Revolusjonen kom i 1952 da de fikk den første Volvo Titan med utrolige 150 hestekrefter.

De senere årene har stadig flere begynt å bruke sideplog når de brøyter. Det har Fredheim Transport også på den ene bilen sin. Men det er 60 år siden Kåre Fredheim begynte å bruke sideplog når han brøytet.

Kjørt for alle

I dag er det Mesta som har funksjonskontrakten for Trysil, Engerdal og Rendalen. Tidligere var det Kolo Veidekke som hadde den, og før funksjonskontraktenes tid var det Statens vegvesen. Samme hvem som har hatt ansvaret for veien, så er det brødrene Fredheim som har gjort jobben.

Inntil for noen år siden var det sagbruk på Drevsjø. Der hadde Fredheim to flisbiler som gikk for full maskin. Med sagbrukets nedleggelse solgte de flisbilene.

Tømmer har alltid vært en viktig del av butikken til Fredheim Transport. I tidligere tider foregikk tømmertransporten stort sett bare om vinteren.

Bak garasjene på Drevsjø har de liggende en restaurert utgave av sledene de hengte bak lastebilene og kjørte tømmer på. Helt uten noen form for bremser var det bare å legge seg ut i brøytekanten når det gikk for fort.

Fortsatt tømmerbil

I dag har de en tømmerbil som Knuts sønn Håkan styrer. Den går i døgndrift og har rullet 180.000 kilometer det siste året.

I tillegg driver de tre grustak. Der harper de veigrus, bærelagsmasser og pukk av morenemasse som finnes der. På det jevne har de tatt ut opptil 8000 m3 i året. De to forgående årene leverte de 180.000 m3. Det massen ble brukt til, var asfaltproduksjon og opprusting av en vei.

Som om det ikke er nok, driver de en uavhengig bensinstasjon på Drevsjø. Den har Ragni Beijer hatt ansvaret for i en årrekke. I en alder av 72 blir hun nå pensjonist på fulltid, og flytter hjem til Sverige. Dermed er det Narves samboer Eva som blir sjef der også. Fra før har hun ansvaret for økonomien og regnskapet i firmaet.

Deler oppgavene

Ellers er arbeidsfordelingen i firmaet at Knut har ansvaret for bilene, mens Narve er daglig leder og tar alt papirarbeidet, drittjobben – som begge brødrene er enige om. Men så fort anledningen byr seg, setter de seg heller bak rattet.

På bensinstasjonen har de også drevet verksted med opptil tre mann i arbeid. Nå er det slutt. Nå er det bare noen dekkskift som foregår i lokalene.

Narve Fredheim har usedvanlig lite til overs for byråkratiet som EU og EØS fører med seg. For ikke lenge siden måtte han på kurs for å få fortsette med å selge dekk. Hvis ikke truet Statens vegvesen både med bøtelegging og stengning.

 

Mer kurs

Så han møtte opp på kurs. En gjeng på 20 unge menn og han som i alle fall var 50 år eldre enn alle de andre. Kursholderen spurte ham om han skulle begynne med dekk nå, eller om han var en slags sensor – og ble nok litt paff over svaret, at han bare skulle fortsette å selge dekk, som de foregående 40 årene.

Heller ikke politiets innsats etter de 13 tyveriene de har vært utsatt for, er han veldig imponert over. Selv ikke da de tok tyvene på fersken og forslo at de kunne sperre bilen deres inne med hjullasteren til politiet kom. Politiet kunne fortelle at hvis gjorde det, kunne Narve og Knut bli anmeldt og bøtelagt. Da var det bare å slippe tyvene.

Bensinstasjonen vurderer de om de skal selge nå. Men å pensjonere seg er ikke aktuelt for storebror Narve riktig ennå.

Først må de bli ferdige med den brøytekontrakten de har nå. Den er det tre år igjen på. Etter det skal han vurdere å bli pensjonist. Og da går fisken borte i elva en utrygg fremtid i møte.

Powered by Labrador CMS