Inge Espeland har kjørt anleggsmaskiner i 52 år og nekter å gi seg. 80.000 timer bak ratt og spaker er ikke nok for den trofaste sliteren som må ha noe i nærheten av verdensrekord (?) i maskinkjøring.
15 år gammel, rett etter krigen i 1946, satt Inge Espeland seg bak rattet på «sin» første anleggsmaskin i sin svogers entreprenørfirma. Siden har mannen vært uløselig knyttet til maskinen som på mange måter er selve ikonet på Espelands liv.
- Han snakker lite, sier kollegaer i Sandnes Betong A/S, tidligere Vaule Sandtak i Rogaland. Men gjennom maskinen, hovedsaklig hjullasteren, formidler Inge Espeland mye om sitt liv og sine interesser. Selv etter 52 år som masseflytter, kommer den arbeidsglade 66-åringen på jobb én time tidligere enn alle andre, hver eneste dag.
Mer enn ti maskiner
Hvor mange maskiner som er blitt traktert av Espelands støe hender, er det ingen som helt har oversikt over, ikke engang han selv. Etter noe reasearch kan imidlertid A&T presentere følgende liste som neppe er komplett, men ført i kronologisk rekkefølge:
• Div. Fordson Major-traktorer
• Allis-Chalmers TL 14
• Allis-Chalmers 645
• Allis-Chalmers 745 H
• Fiat Allis 745 HB
• Massey Ferguson 66 C
• Volvo 1641
• Fiat Allis FR 20
• TCM 870
• Volvo 120 C
Som det går frem av listen, er det ikke så mange maskiner den rutinerte maskinføreren har kjørt. Tvert i mot, det er ganske få, noe som vitner om en fører med et bevisst forhold til sin maskin og som vet å behandle den som en verdifull «kollega».
Listen viser også at det primært er hjullastere som har vært Espelands anleggsverktøy. I tillegg har han kjørt noe lastebil opp gjennom tidene og har dermed sittet på «begge sider av massen». At han har vært med på utviklingen fra Major-traktorene rett etter krigen til nye japanske (TCM) og europeiske maskiner i dag, gjør ham til et aldri så lite «kjørende» hjullaster-leksikon. Et uhøytidelig regnestykke, utført for A&Ts redaksjon, viser at denne utgavens «mann og hans maskiner», har flyttet over seks millioner kubikkmeter masse! En mer trofast sliter i anleggsbransjen skal man lete lenge etter.
Mye laks under Gilja-prosjektet
Etter et års tid i sin svogers entreprenørfirma, begynte Espeland hos Palmer Skjæveland i 1947. Her kjørte han maskiner frem til 1960, da han begynte i Vaule Sandtak A/S.
Hos Vaule ble vår mann sendt ut på sitt første veibyggingsoppdrag hvor han kjørte hjullaster i samferdselsprosjektet Gilja - Frafjord. Dette var i 1960 og veibrøytingen som foregikk i særdeles ulendt terreng, er i ettertid blitt betegnet som en bragd i norsk samferdselshistorie.
De som kjenner Inge Espeland gjennom jobben, er overbevist om at mannen storkoste seg under opprettelsen av Frafjord-forbindelsen. Ikke bare fikk han kjøre sin maskin under utfordrende forhold, Espeland fikk også anledning til å dyrke sin største hobby mellom slagene, nemlig fisking. Det gikk nesten ikke en dag uten at vår mann reiste hjem fra jobb med fersk laks i lasten.
Senere har han vært med i flere andre spennende prosjekter, blant andre veibyggingen mellom Heskestad og Moi. I dette området ligger forøvrig både Eidsvatnet og Hovsvatnet...
Av med pensjon?
- Inge Espeland er på mange måter selve ryggraden i Sandnes Betong, heter det fra kollegialt lederhold.
- Fyren er unik og vi vil helst ikke miste han når han når pensjonsalderen i august.
Espeland selv vet ikke helt om han vil legge maskinferdighetene på hylla når han runder syvogseksti. Etter 52 år er det ikke lett å forlate sin lest, «just like that». I lengre tid har ledelsen ved Sandnes Betong tilbudt sin lojale sliter å betale mellomlegget ved tapt fortjeneste i forholdet mellom lønn og pensjon, men den sindige maskinføreren har avslått. Å skille seg med sin beste «kollega» kan ikke kompenseres med penger.
