Anleggsleder Sigbjørn Tveiten viser veisystemet i Midtfjellet Vindkraftverk. Totalt skal det monteres 44 gedigne vindmøller.

Bygger 600 meter vei i uken

Det er mange som hever øyenbrynene når de hører om veibyggingen på Fitjarfjellet på Stord. I snitt bygger T. Stangeland Maskin 600 meter i uken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Kritiske røster vil nok raskt påpeke at det er snakk om grusveier, men veiene tåler 18 tonns akseltrykk og  dimensjoneres for lange transporter. Området skal nemlig huse 44 vindmøller som hver rager 130 meter til værs når rotorbladene står rett opp.

Anleggsleder Sigbjørn Tveiten sier den raske fremdriften fremfor alt handler om god logistikk, slik de får utnyttet maskinparken maksimalt. I tillegg er det avgjørende at de har topp moderne maskiner med GPS-styring til rådighet. Tveiten har satt som krav at alle maskinene som skal på jobb i «vindmølleprosjektet», skal ha GPS. Til og med en innleid borerigg fra Eikemo Maskin har GPS.

- Med GPS-styring er alle maskinførerne selvhjulpne, og vi får bedre flyt i fremdriften. Vi ser forøvrig hvor viktig det er med nytt utstyr her, for serviceteknikerne er langt unna, sier Tveiten.

På fredager har maskinførerne fri, og da foretas det service på maskinene.

Værutsatt

Flinke maskinførere er selvsagt en annen og avgjørende faktor for å bygge 600 meter vei i uka, men prosjektet som kalles Midtfjellet Vindkraftverk, er spesielt på flere måter. Det er selvfølgelig en grunn til at 44 gedigne vindmøller skal reises nettopp her. Stord er værhardt med åpent hav rett ut i Nordsjøen som nærmeste nabo. Altså de beste forholdene for en vindmøllepark.

Denne vinteren har vært meget snill. Kun tre ganger har Tveiten sammen med formennene blitt enige med anleggsarbeidere om å ta nøkkelen ut av maskinen og dra ned til brakkeriggen i Fitjar.

- De gangene vi ikke har kunnet jobbe, har dumperførerne ikke sett panseret foran seg engang. Da er det ikke forsvarlig å jobbe, sier Tveiten.

Fikk begge kontraktene

Det er entreprenør Reinertsen som fikk hovedentreprisen på prosjektet. T. Stangeland Maskin ble hentet inn som underentreprenør til første del av jobben. Denne besto i bygging av 20 km vei fra 50 meters høyde til 450 m.o.h. I tillegg kommer det en rekke bekkelukkinger og stikkrenner, 30 km kabelgrøfter, oppstillingsplasser for kranene som skal heve 21 vindmøller, samt grave hullet hvor fundamentet til vindmøllene skal støpes. Oppstart var i september 2011, og alt skal være ferdig kommende oktober.

For kort tid siden fikk T. Stangeland Maskin også andre del av jobben. Det innebærer ytterligere syv km vei, og alt arbeidet som skal til for å reise 23 vindmøller til. I tillegg kom det en ekstrajobb i vinter. Byggherren hadde satt av for lite område til trafoanlegget. Dermed måtte T. Stangelands menn svinge seg, rydde et 11 mål stort område, sprenge bort 26.000 fm3. Tveiten sier jobben var grei, men at den skulle utføres på 14 dager var mer krevende. 35 mann sto på og jobbet lange dager. Området ble overlevert tre dager før fristen.

«Frontkjempere»

Veibyggingen skjer ved at to gravemaskiner jobber i front. Lengst frem rydder en av maskinene unna torv som legges pent i hauger på siden. Torven skal legges tilbake langs kanten etter all graving og sprengning. Det skal ikke sås eller plantes noe langs kantene. Naturen skal selv «restituere seg» over tid etter byggeperioden.

Bak «torvgraveren» følger en maskin som fordeler sprengstein som hentes med dumpere. Dette for å legge det første laget av veien. Deretter følger borerigger og skytebas når det trengs, komprimeringsutstyr, påfylling av grus og veihøvel. Slik spiser T. Stangeland Maskin, og noen innleide selskap, seg innover fjellet. For øyeblikket er det elleve gravemaskiner i aksjon på prosjektet. Stavanger-entreprenøren har seks egne gravemaskiner på oppdraget, samt fem innleide (Holmen Maskin 2, Tyssebotn 1, K. Hjelmeland Maskin 1 og Jan Harald Stolpe 1). I tillegg er fem borerigger i drift. To av disse er innleid fra Sigmund Eikemo og Jostein Skram.

På det meste har det vært syv borerigger i drift på Midtfjellet Vindmøllemark, for mye stein skal bort. Så langt er 250.000 fm3 sprengt bort, og trolig skal like mye sprenges før prosjektet avsluttes.

- Totalt bores og lades mellom 500 og 1000 hull om dagen. Vi lader med slurry, der det er mulig. Det er lettere for mannskapet, og noe rimeligere også, sier Tveiten.

Utfordrende transport

Veien skal bygges seks meter bred, og på hver km skal det legges inn en 70 meter lang og fire meter bred møteplass. Det er viktig at alle vertikale og horisontale kurver dimensjoneres for å kunne ta imot lange transporter. Vindmølletårnene er 80 meter lange og transporteres inn i tre deler. Rotorbladene kommer imidlertid til å være lengre - rundt 50 meter lange, og selve styrkeprøven blir transporten av trafostasjonen på 130 tonn. Her vil ikke minst bakkene spille en avgjørende rolle. Den bratteste bakken har en stigning på 14%, men dette er kun over korte strekk. Bakkene ligger ellers på 8-11%. Tveiten er ikke nervøs for at veien ikke skal holde.

-  Den er dimensjonert for å tåle et akseltrykk på 18 tonn, altså mer enn Statens vegvesen legger til grunn i sine normer, sier han.

Derimot er han mer spent på om alle kurvene er riktig dimensjonert for de lange transportoppdragene. I sommer blir det testkjøring av ruten, og dersom noe må utbedres har Stangeland tid til å gjøre dette frem til vindmølledelene kommer i august.

Hardt for dekkene

T. Stangeland Maskin kjører kun Volvo-dumpere i fjellet på Stord, og det fungerte godt. Men anleggsleder Tveiten sier jobben går hardt ut over dekkene. Med tunge lass og ofte skarp sprengstein i veibanen, skal det ikke mye til før dekkene rives opp.

Med tanke på at et dumperdekk fort kommer opp i 40-50.000 kroner, flyr pengene fort. Nå har de byttet dekk på en rekke av dumperne til en mer slitesterk variant. De nye dekkene egner seg til å kjøre på skarpt underlag, men ikke til å transportere i høy hastighet. Da kan dekkene løsne fra felgen, men hastigheten er ikke så høy på fjellet, og endringen har vært positiv.

For å holde tempoet oppe, og få mest ut at timene til arbeiderne, har Tveiten gjort noen "grep". Blant annet kjøres middagen inn til arbeiderne som spiser i satellittbrakker. Prosjektet er spesielt ved at det er store avstander, og dersom alle skulle kjørt tilbake til brakkeriggen, hadde T. Stangeland Maskin nesten mistet én time for 30 mann bare i transport.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

anlegg
Powered by Labrador CMS