Like sør for Granstunnelen ble det skiftet ut 200.000 m3 myrmasse. Her ble alunskiferen lagt i bunnen og tildekket med annen masse for å forhindre forurensning.
Like sør for Granstunnelen ble det skiftet ut 200.000 m3 myrmasse. Her ble alunskiferen lagt i bunnen og tildekket med annen masse for å forhindre forurensning. (Foto: Halvdan Korsmo)

Doktorgrad om lagring av alunskifer

Frøydis Meen Wærsteds doktorgradsarbeid understreker betydningen av riktig lagring av alunskifer for å unngå spredning av skadelige metaller og radioaktivitet til mennesker og natur.

Alunskifer er en vanlig bergart i Nord-Europa, og den forekommer ofte i forbindelse med gruvedrift og anleggsarbeid.

Denne skifertypen har naturlig høye nivåer av radioaktivitet og skadelige metaller, og kan produsere syre når den eksponeres for luft og vann.

Utfordring i forbindelse med anleggsprosjekter

I Oslo-regionen finnes det en del alunskifer, og store mengder graves ut i forbindelse med konstruksjonsarbeider som Granstunnelen, nytt regjeringskvartal og Follobaneprosjektet.

Doktorstipendiat Frøydis Meen Wærsted. Foto: NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

- Det er svært viktig med riktig lagring av alunskifermasser og andre syredannende bergarter for å unngå negative effekter på miljøet, sier Wærsted.

Alunskifer fra tunnel i Oppland

Hun har undersøkt mobiliteten til uønskede stoffer i alunskifer ved ulike lagringsforhold. Som case har hun brukt alunskifer fra Granstunnelen, på riksvei 4 i Gran i Oppland.

Skiferen ble hentet fra tunnelarbeidet i konstruksjonsperioden.

I sitt arbeid har Wærsted utviklet en metode for rask og effektiv kvantitativ bestemmelse av det radioaktive stoffet radium-226, for bedre å kunne vurdere de miljømessige konsekvensene av utslipp.

Hun har undersøkt utvaskingen av radioaktive materialer og stabile sporstoffer («tungmetaller»), samt effekten av utveksling av vann og perioder med tørking, og hvordan bufferkapasiteten til lagret alunskifer påvirkes av forskjellige prosesser under varierende lagringsforhold.

Lufttilgang og rennende vann

Wærsted sine forsøk med lagring av alunskifer i vann viste at begrenset tilgang på luft ga mindre utlekking av uønskede stoffer.

- Det viste seg også at utskiftning av vann i kontakt med alunskiferen ga økt utlekking av grunnstoffer med lav løselighet, som for eksempel arsen og radioaktive radium-226, sier hun.  

- I tillegg ble alunskiferens evne til å nøytralisere syre redusert ved utskiftning av vann, noe som øker risikoen for sur avrenning.

Doktorgradsarbeidet viser at riktig lagring av alunskifer fra konstruksjonsarbeid er viktig for å hindre spredning av radioaktivitet og skadelige stabile grunnstoffer.

- Dersom det velges en løsning med lagring i vann, er det av avgjørende betydning å hindre infiltrasjon av luft og utskiftning av vann, sier hun.

Forsiden nå