Dag Stenmark er maskinentreprenør og oppfinner. Han har konstruert et gassfjærings-system på bommen som senker energibruken på sine gravemaskiner. Dermed blir drivstoffutgiftene senket også.
Dag Stenmark er maskinentreprenør og oppfinner. Han har konstruert et gassfjærings-system på bommen som senker energibruken på sine gravemaskiner. Dermed blir drivstoffutgiftene senket også. (Foto: Bo Norvinge)

Egenkonstruert gassfjæring på bommen

- Motorturtallet har gått ned fra 2000 til 1500 o/min. Jeg sparer penger på dette systemet, sier maskinfører og oppfinner Dag Stenmark.

En god oppfinnelse er en brukbar og gjerne enkel løsning på et problem. Det gjeller bare å komme på den. Og det gjorde Dag Stenmark fra Lilla Edet i Sverige.

Med sin gassfjærings-assisterte bom sparer han drivstoff og får et stillere arbeidsmiljø.

På en tomt til en villa i Spekeröd, ikke langt fra Stenungsund på Bohus-kysten, jobber Dag Stenmark, entreprenør fra Lilla Edet, med sin Liugong 908C minigraver.

Dag har med åtte-tonnmaskinen og sin rammestyrte Hydrema 910-dumper flyttet 750 kubikkmeter berg. Men nå er det litt roligere tempo, og tomteeieren Janne Pettersson og Dag legger ut dreneringer og avløp som senere skal tildekkes.

Dag Stenmark er maskinentreprenør og oppfinner. Han har konstruert et gassfjærings-system på bommen som senker energibruken på sine gravemaskiner. Dermed blir drivstoffutgiftene senket også. Foto: Bo Norvinge

Dag tar seg tid til å vise sin innovasjon - en servoassistert bom som øker løftekraften og senker drivstofforbruket.

Ekstra stempel

Løsningen, er et ekstra stempel som er plassert ved siden av bomsylinderen med forlenget stempelbolt i overkant og et ekstra stempelfeste i nedkant.

På det ekstra stempelet er det en liten gassbeholder som nå fungerer som oljebeholder til å smøre o-ringen i stempelet.

I en større gassbeholder, som er montert på bommen, er det en gass og oljeblanding under trykk: Et par liter olje som følger med gassen i sylinderen for å smøre – og resten gass.

- Det er vanlig sveisegass, men egentlig skulle det vært nitrogen. Vanlig sveisegass fungerer også bra, sier Dag Stenmark.

Han har en omfattende bakgrunn som konstruktør, for det meste innen maskinkonstruksjon, og han har drevet mye med gassfjæring og løftearmer.

Stenmark hadde lenge en bedrift i Ödsmål i Stenungsund kommune sammen med en kompanjong, men solgte sin del for noen år siden. Den siste tiden han var der, laget de slipemaskiner til bergbor for CME.

- Det jeg gjør nå, gjør jeg fordi det er gøy, sier Dag som kjøpte sin første gravemaskin og hjullaster midt på 80-tallet.

Dag har hatt en Mitsubishi sjutonner:

- Den hadde ikke moderne hydraulikksystem. Det var to tannhjulspumper og oljen ble veldig varm, men når jeg fikk satt på mitt system var det ingen høy temperatur på oljen lengre, sier Dag.

Han forklarer at det kan oppstå problemer med originale oppsett når flere funksjoner skal kjøres samtidig med ulike trykk.

Kompenserer vekten

- Når man skal ha makstrykk på en funksjon hele tiden, blir det store påkjenninger for maskinen. Men gassfjæringen tar bort ca. 400 kg ute på stikka, omtrent det som redskapsfestet på tiltrotatoren veier.

En ombygget hydraulikksylinder fungerer som base for sveisegass og litt smørende olje under 140 bars trykk. Foto: Bo Norvinge

Maskinene er jo ikke konstruert for å bære den vekta. Ellers er det som hele tiden å ha grus i skuffa, selv om den er tom. Nå kompenserer gassfjæringen den ekstra vekten, forteller Dag.

Han vil kunne ta et tak med skuffa, kjøre løft og sving samtidig og raskt komme rundt og tømme skuffa.

Men han anser at man må være forsiktig med svingen, også på nye maskiner, da de ellers ikke løfter skikkelig.

Ganske enkelt

- Nå har jeg ikke det problemet lengre, og opplever samtidig at motorturtallet har gått ned fra 2000 til 1500 o/min. Det føles godt å kjøre på lavere turtall. Da føler jeg meg mindre stresset og drivstofforbruket går ned, sier han.

Det er forholdsvis enkelt å fylle systemet: Først litt olje, og deretter gass så lenge påfyllingsflasken har høyt nok trykk. Til å fylle på resten av gassen, bruker Dag en hydraulikksylinder som fylles med gass og trykkes sammen med graveaggregatet for å komme opp i 140 bar.

Dag har også en norsk Hymax 940, en åttetonner som også er konvertert til gassfjæringssystemet.

- Den har jeg bare fylt gass på en gang. På min Liugong, etterfylte jeg gass for to år siden, men det var for å for å øke trykket fra 125 til 140 bar.

- Jeg anser at man sparer mer med dette systemet enn med hybridløsninger som utnytter svingbremsingen. Dette er et betydelig enklere og billigere system, sier Dag.

Han forteller videre om et system som Lars Bruun, svensk oppfinner fra Filipstad, konstruerte en gang i tiden.

- Jeg har lest om hans system som jeg tror kan fås på Cat, men jeg synes det virker som et «jobbigt» system, sier Dag.

Flere idéer

Det er flere planer for Dags system. Sønnen Carl-Magnus Stenmark har et bedrift med skogsmaskiner, både hogstmaskiner og lassbærere. På disse kan også innovasjonen bli prøvet ut.

- Vi har tanker om å sette løsningen på hogstmaskinen. Aggregatet veier 1,5 tonn, og det kjøres opp og ned hele dagen. Der finnes det penger å spare, mener Dag som tror systemet kan utvikles videre.

- Jeg har også en tegning på å bygge systemet inn i hydraulikkstempelet. Det blir litt dyrere, men da får man et integrert system og trenger ikke å bygge om festene.

En egen løsning for å klippe grener og mindre trestammer, er en kutter som raskt monteres på tiltrotatorens originalklype. Foto: Bo Norvinge

Smart kuttesystem

Det finnes bakdeler. Én er at det kreves litt mer kraft for å trykke ned når man skal løfte maskinen og flytte seg sideveis. Men det er bare marginalt forsikrer Dag.

Ekstravekten systemet gir er også marginalt: Bare 50 kg ekstra for stempel med feste og beholder.

Dag har en del maskintilbehør: Blant annet en hekksaks og en MTT sorteringsskuffe som er brukt flittig gjennom årene.

- Pluss en annen liten sak som ingen andre har, sier Dag og stikker bort til dumperen for å hente en sak.

- Det er en kutter som jeg monterer på tiltrotatorens originalklype, sier han og viser hvor enkelt den festes med fire bolter.

- Jeg bruker den mye, da det ofte trengs rydding av busker og ståltråd dit jeg kommer med maskinen. Denne klarer man seg da fint med, siden den klipper opp til ti-centimeters stammer. Samtidig holder gripekloen fast det treet som jeg klipper av. Jeg rekker fem meter med den og den er lett og hendig å ta med seg.

Et smart innsteg og kraftige fothvilere er noen enkle modifiseringer som Dag har gjort for å gjøre hverdagen enklere og sikrere. Foto: Bo Norvinge

Ikke nok med at Dag har bygget løfteservo og trekutter. Han har også egne løsninger for å gjøre førermiljøet bedre i maskinen.

Ved førerdøra, under overvogna, sitter et fottrinn og inne på gulvet har Dag laget en solid fothviler rundt pedalene for bedre ergonomi, og for lettere å kunne spenne fra mot gulvet når det behøves.

Vil at flere skal bruke hans konstruksjoner

- Det er uvurderlig med et stigtrinn, og en solid fothviler på gulvet har jeg savnet tidligere. I en liten maskin der det humper og rister, vil jeg kunne spenne i fra mot gulvet. Spesielt når det er bratt. Det er montert inn noen små fothvilere originalt, men jeg ville ha noen skikkelige plater.

Dag er ikke det minste urolig for at noen skal stjele idéene hans, og vil tvert imot heller se det bli brukt av flere.

- Det er bare gøy om dette blir brukt av flere. Frem med utstyret raskt og til rett pris, det er den eneste som gjelder, sier Dag som har sterk tro på at treklipperen kan selges som tilbehør og at gassfjæringen kunne være ypperlig også på tyngre maskiner.

- Der skulle systemet virkelig kunne spare penger, sier han.

Forsiden nå