Det lå liksom i tiden. En enorm satsing på utbygging av svenske veier var planlagt, og i skogen var det behov for en maskin som kunne løfte høyt, som hadde stor rekkevidde og som samtidig var stabil.
Da et lyst hode fant ut at lasteaggregat kunne monteres den «omvendte veien» på en vanlig traktor slik at tyngden kom over bakhjulene, var det gjort. Hjullasteren - eller allrounderen som den senere er blitt kalt - er blitt et begrep og har gått sin seiersgang over hele verden.
Sverige var tidlig ute og produksjon i noe målestokk kom i gang for vel 30 år siden. Det var mange om beinet, Kewaco i Luleå, Gigantic i Järbo, Brdr. Lundberg i Skelleftea, Carman i Örebro og Sandvikens Jern och Plåt, men i tur og orden har de skallet av slik at det i dag av veteranene bare er storebror Volvo BM og Lundberg tilbake.
- Hos Volvo BM ble den «rake» lasteren en kjempesuksess med 65.000 maskiner solgt over hele verden. Fremdeles er det noen kunder som sverger til den «stivbeinte utgaven», som mange betegner som uslitelig.
Mannen som sier dette til A&T er nyutnevnt direktør Sven Wier, av mange betegnet som allrounderens pappa og som har fulgt hele utviklingen på pulsen og alltid hatt mer enn en finger med i spillet når nye modeller har sett dagens lys. Av de midtstyrte hjullasterne er det i dag 25-30.000 ute på markedet i BM-dekaler etter at de ble lansert i 1970.
- Når hjullasteren kjennetegnes under begrepet «allrounderen» kommer det helt klart av at den meget tidlig ble utstyrt med hurtigkoblingsfeste. Det resulterte omgående i at en serie hjelpeutstyr ble utviklet, sier Wier.
Under tiden er denne linjen videreutviklet. Hjullasteren er i navn og gavn virkelig blitt maskinen som kan brukes i alle arbeidsoppgaver.
- Når regner BM med at de for alvor kom med i denne utviklingen?
- Allerede i 1953/54 hadde selskapet den «omvendte» grønne traktoren med lasteaggregatet, og man skal merke seg at av de fem første produsentene som gikk ut med hjullasterproduksjon, bygde 4 på Volvos traktorchassis. Kun Gigantic bygde på et Ford-chassis. Jeg tror for øvrig vi kan si at hjullasteren siden 1955 har blitt betraktet som et hovedprodukt hos Volvo BM.
Utviklingstrinn
Et tilbakeblikk på allrounderen viser at 1959 må betraktes som et merkeår. Da kom 218 med tørrclutch og i senere TD-utgave holdt denne maskinen fram til 1972. En noe mindre laster var 222 som ble produsert i 12 enheter. Den gikk videre over i 225 og endte opp med 422 i 1967, fremdeles med tørrclutch. I 1972 gikk denne maskinen ut av programmet.
Den hederskronte 620/640 som senere har gått veien om 621/641 og 622/642 innledet nok en epoke. Lanseringsåret var 1965, og det store var at de var utstyrt med converter. Via 3-sylindret motor fikk maskinene senere 4-sylindret drivkilde, og faktisk er disse produsert og i salg helt til inngangen av 1986.
BM-følelsene går også til 840, den første helt egenproduserte maskinen. Den og avløseren 841 endte sine dager i 1979.
Etter at BM kjøpte Parca av AB Svenska Järnvägverstäderna (ASJ) i 1969 og videreførte P 1254 i 1240, er det grunn til å stoppe opp for en ny milepæl. Da ble de midtstyrte lasterne introdusert, og senere har de ledet til 4200-, 4300-, 4400-, 4500-, og 4600-serien som i dag er i markedet.
Teknisk utvikling
- Det har selvfølgelig skjedd en teknisk utvikling hele veien, men det er forbausende hvor mye godt det var puttet inn i de første maskinene som så dagens, mener Wier.
Utstrakt behov og bruk i skogen gjorde det med en gang klart at lasteren var en handteringsmaskin. Senere gikk den inn i sagbruksindustrien med pallegafler, og med hurtigkoblingen var det raskt å skifte over til skuffe eller til løfteutstyr.
Grunnen til at den fikk betegnelsen allrounder var at den allerede på slutten av 60-tallet hadde 40-50-talls forskjellige redskap som var spesialutviklet for de ulike arbeidsoppgaver.
- Når du i dag ser tilbake på lasterens utviklingsfase, hvilke epokegjørende forbedringer vil du fremheve?
- Den store endringen var da maskinene ble rammestyrt i 1970, hos oss først på 845. For brukerne er det like viktig å poengtere komponentutviklingen hvor hver enkelt bit ble tilpasset rammen som en bærende del. Da gikk vi løs på hele maskinen med det resultat at trykk, hydraulikkoljestrøm, komfort og sikkerhet ble radikalt forbedret.
Jeg vil allikevel ikke unnlate å nevne at innføringen av turbomotorer og tokrets bremsesystemer, som kom omtrent samtidig som de midtstyrte maskinene ble introduserte, var tekniske forbedringer som ga gjenlyd. I nyere tid setter vi også et skikkelig utropstegn ved det automatiske powershiftsystemet de nye maskinene har. Historien viser også at armsystemet med parallellføringen, introdusert på 4300 i 1977, i dag er blitt kopiert av de fleste andre. Det lå tungt ingeniørarbeide i å få fram dette systemet.
- Hva er retningsgivende for en produktutvikler?
- Mye, men en ting er ganske klart. Vi arbeider hele tiden mot å fylle de krav myndighetene setter. Det er en klar målsetting å være i forkant av lovgivningen i det enkelte land. Jeg kan love at det er litt av et puslespill, og av den grunn har vi også en avdeling som arbeider med disse spørsmålene.
Jeg vil for øvrig nevne nok en milepæl i utviklingen vi er meget stolte av, den 8-stegs transmisjonen og et ekstra uttak for redskapshydraulikk som vi konstruerte for 4200B i 1984. det gjør at man kan ta ut hele motoreffekten eksempelvis i en snøfres/klippemaskin, og at hydraulikkuttaket er koblet til redskapsfestet.
Grunnideen vår er at basismaskinen skal benyttes som kraftkilde for all redskap som benyttes i andre jobber. I tillegg har vi drevet en hårdhendt komponentfilosofi. Flest mulig deler skal kunne brukes om hverandre, og maskin og motor skal bestå av færrest mulig deler. Det er gunstig både ut fra bruker- og servicesynspunkter. Driftssikkerhet er i dag viktigere enn å ha en rekke mer sårbare finesser.
- Det er lenge spådd at elektronikk og sinnrike overvåkningssystemer kommer til å finnes i enhver maskin om ikke lenge. Tanker om dette?
- Jeg er i dag ikke overbevist om det virkelig er behov for å være tidlig ute her. Man skal i alle fall ha vurdert hensikten og effekten før man for alvor slipper dette løs i anleggsmaskiner. Er vi inne i en skjev og farlig utvikling når vi overlater alt til teknikken og kobler ut maskinførerens vurdering? Vi som selger på verdensmarkedet, og steder hvor det ikke stilles samme krav til «sofistikerte» maskiner som her, vurderer vi nøye alle slike framstøt. Kort og godt: vi føler utviklingen på pulsen.
- Om vi ser på et viktig område som hydraulikk, så har utviklingen gitt maskiner som arbeider under stadig høyere trykk. Fra 15 bar er vi nå oppe i 170-200 bar, og det vil nok langsomt bevege seg ytterligere oppover.
- Motorutviklingen vil bevege seg mot de to grunnpilarer bedre økonomi, større livslengde.
- Høyt på prioriteringslista ligger også hele tiden å forbedre førerens arbeidssituasjon.
- Der er også en gylden regel at jo lenger en leverandør kan holde en maskin i markedet, jo bedre økonomi blir det ut av det.
- Markedspris er en annen målestokk.
Mot disse faktorene kan det for en ung, lovende og fremadstormende tekniker føles frustrerende å se at den gode ide ikke umiddelbart fører til endringer. Når man jobber på verdensmarkedet er det visse økonomiske lover som må gjelde. I praksis er det tilbakespillene fra markedet som ofte leder til neste steg i utviklingen. Og de skal dokumenteres.
- Hvordan kan vi forvente at den tekniske utviklingen vil gå?
- I små steg, meget små.
- Og hva får vi se av BM-forbedringer i tiden som kommer?
- Tid og sted er ikke riktig for å si noe om det, mener mannen som føler den tekniske utviklingen hos BM på pulsen. Kanskje vi skal tolke fremtidsvisjonen av hjullasteren med boggihjul og flyratt i førerhytta som et steg i den retningen Volvo BMs allroundere går?
