For mange lastebilsjåfører blir kjøretøyet et annet hjem.
For mange lastebilsjåfører blir kjøretøyet et annet hjem. (Foto: Espen Braata)

Kan du kjøre- og hviletidsreglene?

Her er en gjennomgang av det viktigste.

Visste du at rundt 40 prosent av veitrafikkulykker er arbeidsrelatert? Trafikksikkerhet er en av hovedbegrunnelsene bak kjøre- og hviletidsreglene. Det er godt dokumentert at tretthet er en medvirkende faktor ved en betydelig del av ulykkene i trafikken.
Antall timer bak rattet og antall pauser påvirker kjøreferdighetene til sjåfører. Det er derfor viktig at det finnes regler for kjøre- og hviletidsregler, og at disse overholdes.

Regelverk og anvendelsesområde

Reglene om kjøre- og hviletid gjelder for førere av godstransport på vei der største tillatte totale masse overstiger 3,5 tonn, samt fører av persontransport på vei med kjøretøy som er bygget for mer enn ni personer inkludert fører.
Reguleringene er innført i et felles europeisk regelverk og gjelder innenfor hele EØS-området og Sveits. Reglene er implementert i norsk rett gjennom Forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS.

Nedenfor har vi laget en innføring i de gjeldende kjøre- og hviletidsregler.

Daglig og ukentlig kjøreperiode

Kjøreperiode er i forskriften artikkel 4, bokstav q, definert som «samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvileperiode eller en pause og fram til neste hvile eller pause. Kjøreperioden kan være sammenhengende eller oppdelt.». Utgangspunktet er at en kjøreperiode er kjøring i 4 og en halv time.

Den daglige kjøretiden skal ikke overstige 9 timer. Med andre ord kan man i utgangspunktet bare kjøre to kjøreperioder om dagen. Fra hovedregelen er det unntak om at man to ganger i uken kan ha daglig kjøretid på 10 timer.

I tillegg til dette oppstiller regelverket krav om daglig pause. En pause er etter forskriften artikkel 4, bokstav d, definert som «enhver periode som en fører ikke får benytte til kjøring eller noe annet arbeid, og som utelukkende brukes til hvile». Det er etter definisjonen klart at førere ikke kan pålegges å utføre annet arbeid når de har pause. I følge statens vegvesens kommentarer omfatter «annet arbeid» tid som benyttes til lasting, lossing, kontorarbeid, vasking og vedlikehold av kjøretøy, hjelp av passasjers av- og påstigning, administrative formaliteter og kontroller med politi, tollvesen, Statens vegvesen m.m.

Etter én kjøreperiode er det krav om minst 45 minutter pause. Dette innebærer at dersom man kjører i 4 og en halv time, må man ta en pause på 45 minutter før man kan kjøre neste kjøreperiode. Pausen kan deles opp i to kortere pauser. Den første pausen kan imidlertid aldri være kortere enn 15 minutter og den siste kan aldri være kortere en 30 minutter. Hvis man da for eksempel kjører i 1 og en halv time, kan man ta en pause på 15 minutter, for så å kjøre i 3 timer og så ta en pause på 30 minutter.

En uke løper etter forskriften fra mandag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00. I løpet av en uke kan kjøretiden ikke overstige 56 timer. Dersom man kjører to uker etter hverandre stilles det strengere krav til kjøretiden; denne kan ikke overstige 90 timer til sammen i løpet av disse to ukene.

Hviletid - noe annet enn pause

Det stilles ikke bare krav til hvor lenge man kjører, men også til hvor lenge og hvor det hviles. Hviletid er i forskriften artikkel 4, bokstav f, definert som «enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte».

Det har hersket tvil om hvordan «fritt kan benytte» skal forstås. I og med at intensjonen bak pauser og hviletid er den samme, vil det heller ikke under hviletiden være tillatt å utføre annet arbeid. I Statens vegvesen sin kommentar til definisjonen av «annet arbeid» uttales det at «Annet arbeid kan aldri anses som lovlig døgn/ ukehvil».

Poenget er at man skal ha hviletid som gir tilfredsstillende med ro og sovemuligheter, slik at hensynet til trafikksikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.

Døgn- og ukehvile

Hovedregelen for døgnhvile er at føreren skal hvile i 11 sammenhengende timer i løpet av 24 timer. Eventuelt kan hvilen deles opp, men den første hviletiden må da være på minst 3 timer og den siste hviletiden kan aldri være kortere enn 9 timer.

Dersom kjøretøyet er bemannet med to eller flere sjåfører er det krav om 9 timer hvile per sjåfør i løpet av 30 timer. Døgnhvile kan tas i kjøretøyet dersom det har utstyr som gir mulighet for tilfredsstillende sovemuligheter.

I tilknytning til kravet om døgnhvile finnes det noen unntak. Hvilen kan reduseres, men ikke til mindre enn 9 timer. Redusert døgnhvile kan bare skje opptil tre ganger mellom to ukehviler.
Ukehvile skal påbegynnes senest etter avslutningen av seks 24-timers perioder, regnet fra forrige ukehvile, og skal vare i minst 45 timer.

Dette innebærer at dersom det er 6 døgn siden forrige ukehvile, er man pliktig til å hvile i 45 timer før man kan kjøre igjen. Vanlig ukehvile må ikke tas i kjøretøyet. Kjører man i to uker er man i utgangspunktet pliktig til å hvile minst to ganger i 45 timer i løpet av denne perioden.

Krav til fartsskriver

På grunn av reglenes viktige sikkerhetsfunksjon finnes det bestemmelser som gjør det lettere å kontrollere og føre tilsyn med at reglene om hvile- og kjøretid overholdes. Dette blir blant annet sikret gjennom krav om fartsskriver.

For kjøretøy som er omfattet av kjøre- og hviletidsreglene er det pålagt med fartsskriver. Det finnes både analoge og digitale fartsskrivere. Kjøretøy registrert etter 9. desember 2006 plikter å ha digital fartsskriver. Det samme gjelder for kjøretøy registrert før 9. desember 2006 dersom den analoge fartsskriveren blir ødelagt.

Føreren av kjøretøyet er selv pliktig til å betjene fartsskriveren slik at alle nødvendige opplysninger blir registrert. Det som skal registreres er kjøretiden, annet arbeid, tilgjengelighetstid og avbrudd i arbeidet, samt pauser og hvile. I tillegg til nevnte informasjon skal man registrere hvilke land man starter og avslutter kjøringen i, og legge inn opplysninger om annet arbeid som er utført før kjøringen starter.

Arbeidsgiver er avhengig av at riktig informasjon legges inn for å ha mulighet til å overholde arbeidstidsregler og forpliktelser - gode interne rutiner er derfor svært viktig.

Sanksjoner ved brudd på reglene

En undersøkelse fra 2014 viser at 67 prosent av yrkessjåfører bryter kjøre- og hviletidreglene. Brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan straffes etter vegtrafikkloven § 31, hvor strafferammen er bot eller fengsel inntil ett år.

Sanksjoner uavhengig av hvor den straffbare handlingen er begått og hjemlandet til sjåfør eller kjøretøy. Gjennomgang av praksis viser at straff for overtredelse av reglene normalt er bøter, som ligger et sted mellom kroner 2500,- og kroner 16.000,-.

Når dette er sagt, er det viktig å merke seg at dette bare sier noe om normalnivået. Det finnes også praksis hvor føreren er blitt idømt ubetinget fengselsstraff på opptil 60 dager. Type straff og utmålingen vil blant annet avhenge av grovheten på overtredelsen, antall overtredelser og om føreren er tidligere dømt for overtredelse av reglene.

Arbeidsmiljø og trafikksikkerhet

Som vist er det flere rammer og reguleringer for hvor lenge førere av buss og lastebil kan kjøre og hvor lange pauser som kreves.

Til tross for strenge tidsrammer er de fleste reglene fleksible med flere unntak, som er forsøkt tilpasset de ulike behov.

Reglene er viktige for å ivareta både et sunt arbeidsmiljø og ikke minst trafikksikkerheten for fører og andre trafikanter.

Forsiden nå